Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Kvinnelige matematikere sto bak en av verdenshistoriens største bragder. Dette ga den amerikanske nasjonen tilbake sin selvtillit, snudde romkappløpet mot Sovjetunionen og sjokkerte en hel verden. Her fra filmen Hidden figures.

Damene som bidro til å endre romkappløpet

Tre kvinnelige mattegenier bidro til å sende den første amerikaneren i bane rundt jorda. Men fortsatt er det bare menn som har vært på månen.

9.3 2017 04:00


De tre matematikerne som bidro til å endre romfartskappløpet. (Foto: 20th Century Fox)

Filmfestivalen Kosmorama i Trondheim markerer kvinnedagen 8. mars med blant annet en visning av den Oscar-nominerte filmen «Hidden Figures».

Filmen handler om afroamerikanske Katherine Johnson, Dorothy Vaughan og Mary Jackson som jobbet for NASA og bidro til oppskytingen av romfartøyet som fikk astronaut John Glenn til å bli den første amerikaneren i bane rundt jorda.

Prestasjonen var med på å endre utfallet av romkappløpet mot Sovjetunionen.

– De gjorde en stor bragd, spesielt med tanke på de rase- og kjønnsdiskriminerende utfordringene de måtte håndtere på den tiden, sier nestleder Brit-Eli Danielsen ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet, også kalt CIRis, ved NTNU.

Kvinner i fåtall

Sammen med forsker Irene Karoliussen skal Danielsen holde en introduksjon om kvinner i romfartshistorien i forkant av filmvisningen.

For selv om den første kvinnelige kosmonauten, sovjetiske Valetina Teresjkova, ble skutt opp i rommet i 1963, bare to år etter landsmannen Jurij Gagarin, er det fortsatt færre kvinner som jobber med romfart enn menn. Rundt en tredjedel av de som jobber i NASA er kvinner.

I USA tok det 22 år fra Alan Shepard ble skutt ut i rommet i 1961 til Sally Ride ble første amerikanske kvinne i verdensrommet. Totalt har 540 mennesker vært i rommet, bare 60 av dem var kvinner. Og ingen av de 12 personene som har vært på månen, har vært kvinner.


Forskerne ved CIRis har fjernstyrt elleve planteeksperimenter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS), for å lære å dyrke matplanter i regulerte omgivelser både i verdensrommet og på jorda. (Foto: Erlend Laanke Solbu)

Baner veien videre


Brit-Eli Danielsen, nestleder ved CIRis. (Foto: NTNU)

Danielsen tror årsaken til skjevfordelingen skyldes at kappløpet som var utgangspunkt for romkappløpet, var militært.

– Teknologibransjen har bestandig vært veldig mannsdominert, og det gjelder spesielt for romkappløpet. Det var et militært kappløp, og der har likestillingen gått seint, sier hun.

Ved Senter for tverrfaglig forskning i rommet på NTNU er fordelingen av kjønn det motsatte. Av de elleve ansatte er sju kvinner, inkludert sjefen.

– Vi er klare over at det er mange som har banet vei før oss, forteller Danielsen.

Selv er hun og Karoliussen med på å ta romfartshistorien et skritt videre fra lokalene på NTNU Dragvoll i Trondheim. Som medlem av The European Space Agency (ESA) er Norge en del av det store internasjonale prosjektet ISS. CIris er et av sju kontrollsentre i Europa, og siden 2006 har forskerne ved senteret jobba med å dyrke mat i verdensrommet.

Avgjørende for lengre romreiser

Forskerne ved CIris har fjernstyrt elleve planteeksperimenter om bord på Den internasjonale romstasjonen (ISS), for å kunne dyrke matplanter i regulerte omgivelser både i verdensrommet og på jorda.


Her foregår kontakten med romfartsstasjonen: Senter for tverrfaglig forskning i rommet/NTNU Dragvoll. (Foto: Tor Beisvåg)

– Raketten blir fort for tung om astronautene skal frakte all maten de trenger for en lengre romreise. Derfor er det avgjørende at de kan dyrke og resirkulere det de har behov for, forklarer Danielsen.

Irene Karoliussen er biolog og forsker på hvordan planter vokser i andre typer gravitasjon. På en annen planet eller i verdensrommet er det teknologien som skal gi plantene det de trenger av lys, atmosfære, vann, næringsstoffer og riktig temperatur.

Base på månen

Plantene har vist seg å være veldig tilpasningsdyktige.

– Nå har vi mulighet til å dyrke planter på Mars, sier hun.

Prosjektet ISS holder på fram til 2024, og etter det er det ifølge Danielsen mulig at det blir satt opp en base på månen.

– Vi ønsker selvfølgelig å fjernstyre et drivhus på månen fra kontrollrommet vårt her på NTNU. NASA planlegger å sende mennesker til Mars på 2030-tallet, og de må jo ha noe å spise.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.