Mange kan ha høyt blodtrykk uten å merke noen symptomer. Brita Aaslie-Fjell, seksjonsleder for hverdagsmestring i bydel St. Hanshaugen, demonstrerer hvordan brukere selv kan måle blodtrykk på Sven Seljom, som jobber med velferdsteknologi i Evondos.

Vi får lavere blodtrykk men forskerne vet ikke hvorfor

Blodtrykket i den norske befolkningen og i andre rike land har blitt lavere de siste 40 årene. Men i fattige land har det økt, viser verdens største blodtrykksstudie.

4.1 2017 04:00

Høyt blodtrykk er ikke en sykdom i seg selv, men er en av de viktigste risikofaktorene for å få hjerteinfarkt og hjerneslag.

Derfor er det en gladmelding at nordmenns blodtrykk har sunket betydelig siden midten på 1990-tallet, skriver Folkehelseinstituttet.

– Studien viser at den positive utviklingen ikke bare er en norsk trend, men at det skjer i alle land med høy levestandard, sier lege og forsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet til forskning.no.


– Vi vet ikke hele årsaken til at blodtrykket har gått ned i Norge, men antar at sunnere kosthold er en del av forklaringen, sier Inger Ariansen, forsker ved Folkehelseinstituttet. (Foto: FHI)

Sammen med kolleger har hun levert deler av det norske datagrunnlaget til studien som ble publisert i The Lancet nylig.

Vet ikke årsaken

Blodtrykket er trykket i kroppens pulsårer. Ideelt sett bør det være lavere enn 140/90 mmHg. Høyt blodtrykk gir vanligvis ingen symptomer. Meget høyt trykk kan gi svimmelhet og hodepine.

– Høyere blodtrykk enn 140/90 mmHg vil vi nå vanligvis behandle, og i 1994 var dette gjennomsnittsblodtrykket blant 60-69 åringer. Nå har en langt lavere andel i denne aldersgruppen så høyt blodtrykk, sier forsker Laila Arnesdatter Hopstock ved det helsevitenskapelige fakultet ved UiT til forskning.no.

Forskerne bak studien vet ikke sikkert hva som er årsaken til at færre nordmenn nå har høyt blodtrykk. Men det ser ut til at høy levestandard beskytter.

De tror at endringer i kostholdet, med mindre salt og mer tilgang på friske grønnsaker og frukt hele året kan forklare mye.

– Vi vet ikke sikkert hvorfor mer tilgang på grønnsaker og frukt er gunstig for blodtrykket, men det er mulig at mineralet kalium i frukt og grønnsaker kan motvirke den blodtrykksøkende effekten av salt, eller at tilgang på sunn mat fortrenger mer usunn mat, forklarer Ariansen.

Blodtrykksenkende medisiner

En annen årsak til at blodtrykket har gått ned, kan være at personer med høyt blodtrykk fanges opp tidligere i rike land og følges opp med bedre behandlingsmetoder.

Forskerne har hittil gått ut fra at blodtrykket naturlig stiger med alderen, derfor har forskerne sammenlignet blodtrykket innad i samme aldersgrupper.

– Hos eldre i Norge tror vi at medisiner er viktig for nedgangen. Svært mange eldre over 75 år bruker slike medisiner, sier Ariansen.

– Samtidig ser vi at det ikke nødvendigvis er slik at blodtrykket øker med alderen, det avhenger av når du er født. De som var født tidlig på 1900-tallet fikk høyere blodtrykk når de ble eldre, mens de født etter 1950 ikke fikk høyere blodtrykk med alderen.

Det være at oppvekstvilkår i ulike tidsperioder kan påvirke blodtrykksutvikling gjennom livet, sier Hopstock. 

Langt færre røyker


– Det er delvis et mysterium hvorfor blodtrykket i befolkningen har gått så kraftig ned, sier Laila Arnesdatter Hopstock ved UiT, Norges Arktiske Universitet. (Foto: UiT)

For blodtrykket har også sunket i aldersgruppen 40-42 år, hvor bare under fem prosent brukte blodtrykksenkende medisiner. Dette kan ikke forskerne si sikkert hva som er årsaken til. 

– Det er veldig interessant at de unge og ikke-medisinerte friske har en stor nedgang i blodtrykk. 40-åringer i dag er ikke som 40-åringer for 40 år siden, med andre ord, sier forsker Laila Arnesdatter Hopstock til forskning.no.

Hun jobber ved Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet, og sto bak Tromsøundersøkelsen som er et annet av de norske bidragene til Lancet-studien. 

– Det er også interessant at ikke de med høyt blodtrykk har hatt nedgang i blodtrykket, også grupper med lavt blodtrykk har gått ytterligere ned. En slik endring i hele befolkningen som ikke skyldes medikamentbruk må altså skyldes noe annet – noe som vi gjør alle sammen, forklarer hun. 

Trodde apparatene var feil

– Forskerne i de norske helseundersøkelsene trodde først ikke på nedgangen de fant på 90-tallet, forteller Ariansen. Nedgangen var nemlig så markant at forskerne lurte på om det var noe galt med blodtrykksapparatene de brukte.

Men nedgangen viste seg å være reell.

– Så hva er grunnen til blodtrykksfallet?

–  Vi vet ikke sikkert, men vi vet at røyking har gått kraftig ned i samme periode. På 70-tallet røykte 60 prosent av 40-åringe menn, mot bare ti prosent i dag, sier Hopstock.

I tillegg spiser vi mindre salt nå enn tidligere generasjoner, da de måtte konservere maten med salt, før de fikk kjøleskap og fryser. Og vi spiser mer frukt og grønt, sier hun.

Vi har også lavere totalkolesterol nå enn før, og dermed også lavere innhold av det skadelige kolesterolet (LDL-kolsterolet).  

Delvis et mysterium

Samtidig peker Hopstock på to andre faktorer som forkludrer bildet. Vi øker i vekt og er neppe blitt mer fysisk aktive totalt. Overvekt øker risikoen for høyt blodtrykk.

–  Om vi er blitt mer aktive totalt sett er vanskelig å si, fordi det er langt færre nå enn før som har kroppsarbeid. De fleste sitter foran en skjerm hele dagen. Hva folk gjør på fritiden, varierer. Noen trener veldig mye, mens andre trener lite, sier Hopstock.

–  Så hva som er årsaken til blodtrykksfallet, er delvis et mysterium?

– Ja, det er det, bekrefter Hopstock.

Nå har forskerne mer data for yngre aldersgrupper for kosthold og aktivitet, men de har ikke sammenlignbare data fra tidligere generasjoner. Det gjør det vanskelig å fastslå hva som er hovedårsaken. 

Seks fylker

De norske bidragene består av målinger av blodtrykket i seks fylker. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (Hunt) og Tromsøundersøkelsen, samt en undersøkelse i de fem fylkene Oslo, Troms, Finnmark, Oppland og Hedmark i regi av Folkehelseinstituttet.

Hunt-undersøkelsen omfattet hele 75 500 nordtrøndere over 20 år fra 1984 til 2008.

Den viste at blodtrykket blant nordtrøndere i gjennomsnitt falt betydelig fra 1980 til midten av 2000-tallet, både blant kvinner menn, særlig de siste tyve årene.

Det falt mest hos de eldste over 80 år. Og selv om bruken av blodtrykksenkende medisiner økte, falt blodtrykket også blant dem som aldri hadde brukt slike medisiner.

Kolesterolnivå og daglig røyking falt også i samme perioden. Samtidig oppga flere nordtrøndere at de drev med mer hard, fysisk aktivitet i de siste målingene.

Tromsø-undersøkelsen

Tromsøundersøkelsen omfattet 38 000 innbyggere i Troms født mellom 1905 og 1977. Deltagerne ble undersøkt over flere tidsrom. Også her falt trykket, mest blant de yngste aldersgruppene og særlig blant kvinner. 

Undersøkelsen fra Oslo, Troms, Finnmark, Oppland og Hedmark viste at 40 prosent av kvinner over 60 år og 50 prosent av mennene i samme alder hadde forhøyet blodtrykk. Men den er riktignok basert på målinger fra så lenge tilbake som 2001 til 2003.

Alle 30-, 40-, 45-, 60- og 75-åringer bosatt i disse fylkene ble invitert. Fremmøtet varierte fra 29 prosent til 75 prosent.

Verstingland er nå best

Nedgangen har skjedd i hele den rike verden, som i Australia, Canada, USA og land i Vest-Europa. Det gjennomsnittlige blodtrykket har også sunket mye i høyinntektsland i vesten og asiatiske stillehavsland i perioden 1975 til 2015.

Disse landene hadde det høyeste blodtrykket i verden i 1975, men har nå noen av de laveste.

Men samtidig har utviklingen vært omvendt i fattige land. Blodtrykket i disse landene har blitt høyere i samme periode.

Totalt sett en forverring

Blodtrykket er høyest i lavinntektsland i Afrika og Sør-Asia. Over 220 millioner kinesere og 200 millioner indere har høyt blodtrykk. I en del land i Sentral- og Øst-Europa er problemet også utbredt.

På verdensbasis har nå over en milliard mennesker høyt blodtrykk. Dette er en fordobling på 40 år.

Antallet mennesker med høyt blodtrykk i verden har økt fra 594 millioner i 1975 til 1,1 milliard i 2015.

19 millioner personer

Forskerne bak studien i Lancet har sammenstilt datagrunnlaget fra hele 1479 studier av blodtrykket til ialt 19 millioner voksne personer verden over.

Datagrunnlaget ble brukt til å beregne verdensomspennende trender i blodtrykk mellom 1975 og 2015.

Referanser: 

NCD Risk Factor Collaboration (NCD-RisC), Worldwide trends in blood pressure from 1975 to 2015: a pooled analysis of 1479 population-based measurement studies with 19·1 million participants, The Lancet. 16. vovember 2016. ISSN 0140-6736, http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(16)31919-5

Jostein Holmen mf: Blood pressure changes during 22-year of follow-up in large general population - the HUNT Study, Norway. BMC Cardiovascular Disorders, 12. mai 2016. DOI: 10.1186/s12872-016-0257-8

Laila Hopstock mf: Longitudinal and Secular Trends in Blood Pressure Among Women and Men in Birth Cohorts Born Between 1905 and 1977: The Tromsø Study 1979 to 2008. 20. juli 2015. Sammendrag. Hypertension Journal. https://doi.org/10.1161/HYPERTENSIONAHA.115.05925

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Risikofaktorer for høyt blodtrykk

Høyt blodtrykk kan ha mange årsaker. Hos mange kan man ikke finne noen bestemt årsak. Det er sannsynlig at arv og genetikk spiller en vesentlig rolle. I tillegg vil en rekke ulike faktorer kunne utløse eller forverre høyt blodtrykk.

Medvirkende årsaker er fedme, diabetes, lite fysisk aktivitet, høyt alkoholinntak, høyt saltinntak, røyking og høy alder.

Mange kan reduserte høyt blodtrykk ved å slutte å røyke, få mer mosjon, gå ned i vekt, spise sunnere, spesielt kutte ned på meieriprodukter, kjøtt, fett og salt.

Noen må i tillegg bruke blodtrykkssenkende medisiner. 

Kilder: Folkehelseinstituttet og Norsk Helseinformasjon.