Ikke alle er så tydelig preget av at de har hatt hjerneslag. De blir ofte misforstått av omgivelsene. Pårørende, arbeidsgiver og venner har lett for å glemme at de er syke. Og det forventes at de skal være raskt tilbake der de var. Men det tar ofte lang tid å komme tilbake igjen.

Mange får depresjon og angst etter hjerneslaget

De som har hatt hjerneslag bør kartlegges for angst og depresjon, mener lege og forsker.

10.2 2017 04:00

I går var du frisk. I dag er du syk.

Et hjerneslag kommer plutselig. Det endrer tankene dine og snur opp-ned på livet ditt.

Det er naturlig at du får en sorgreaksjon.

– Men det er mulig å i større grad forebygge emosjonelle endringer etter hjerneslaget som angst, depresjon, apati og utmattelse, mener Hege Ihle-Hansen, overlege ved slagenheten ved Oslo universitetssykehus.


Lege og forsker Hege Ihle-Hansen mener at slagpasienter får liten oppfølging i Norge i dag. (Foto: Bærum sykehus)

Hun holder et foredrag på den nasjonale fagkonferansen om hjerneslag i Oslo fredag.

Kommunikasjon kan bli vanskelig

Internasjonal forskning sier at mellom 20 og 40 prosent av alle som har hatt hjerneslag lider av depresjon og angst etter sykdommen. Dette gjelder både ved milde og alvorlige slag. Risikoen vedvarer over tid.

Mye av årsaken handler om selve karsykdommen i hjernen. Men et er også et psykologisk aspekt. Livet ditt blir helt annerledes på et blunk.

Et hjerneslag kan gi både språkvansker som afasi, personlighetsforandringer og andre kognitive problemer – blant annet konsentrasjonsvansker og hukommelsessvikt.

Mange av disse følgene etter hjerneslag får konsekvenser for kommunikasjonen i familien, viser en doktorgradsavhandling gjort av Gabriele Kitzmüller ved Universitet i Tromsø.

– Kommunikasjon står sentralt i et familieliv, og blir ofte en stor utfordring. I tillegg til språkvansker og kognitive problemer, blir mange som lever med hjerneslag rammet av utmattelse som påvirker familielivet.

Det er ikke uvanlig at personer med kroniske sykdommer får depresjoner. Dette gjelder også de som lever med følgetilstander etter hjerneslag.

– Men i tillegg sliter mange av disse med det vi kaller skjulte utfall. Dette er kognitive endringer som redusert tempo, oppmerksomhet, konsentrasjon og hukommelse. For dem blir tilværelsen ekstra tung etter slaget.

Det har vært lite oppmerksomhet rundt dette problemet. Det skyldes at leger vet for lite om det. De er heller ikke flinke nok til å stille spørsmål om dette, mener Ihle-Hansen.

Rammer stadig flere yngre

Forskning viser at stadig flere yngre mennesker får hjerneslag.

Også yngre mennesker med lette slag får depresjon, apati og energiløshet etter slaget. I tillegg til at mange opplever seg selv som langsommere, både fysisk og tankemessig.

– Ofte henger dette sammen. Vi vet ikke så mye om hva som er hva. Dette forsker vi nå på. Vi må få bedre kunnskap om omfanget av dette og hva dette skyldes for at vi bedre skal kunne hjelpe, mener Ihle-Hansen.

Hun har selv i en studie fra 2014 vist at når leger jobbet med god oppfølging gjennom aktiv forebygging av et nytt slag etter det første, fikk pasientene færre følelsesmessige forandringer og ,mindre angst og depresjon.

– Vi tror at det handler om at disse pasientene kom regelmessig til samtaler med oss. De fikk en større trygghet når de fikk en større tilgjengelighet til leger.

Åpenhet og kunnskap hjelper

Åpenhet og kunnskap hjelper.

– Vi må snakke mer om dette og vi gi pasientene mer anerkjennelse for at det er tungt i tiden etter slaget, mener Ihle-Hansen.

Særlig gjelder dette når pasienten samtidig har apati og utmattelse, mener hun.

– Mange føler at de ikke kommer i gang. De vet de bør gå på trening, men klarer det ikke. Når noen forklarer dem at det ikke handler om vrang vilje, men om selve hjerneslaget, gjør det livet deres lettere.

Pasienter bør tilbys samtaleterapi og antidepressiva tidligere, i håp om å snu de tunge tankene før depresjonen setter seg, mener Ihle-Hansen.

Hun har vært med på å utarbeide anbefalingene i de nye nasjonale retningslinjene for hjerneslag, som nå er under revisjon.

Her står det at legen skal spørre pasienten om symptomer på angst, depresjon og følelsesmessige endringer under tremånederskontrollen. 

Pårørende må få informasjon

En pasient med hjerneslag får i dag vanligvis bare oppfølging i tre måneder etter at han eller hun blir utskrevet fra sykehuset. Men det tar mye lengre tid før de blir friske. Det betyr at pasientene er veldig avhengige av de rundt seg.

Særlig de som ikke er så tydelig preget av hjerneslaget, kommer ofte i en vanskelig situasjon, mener Ihle-Hansen.

– Omgivelsene, pårørende, arbeidsgiver og venner har lett for å glemme at du er syk. Og det forventes at du skal være raskt tilbake der du var. Men en del av denne sykdommen er at det tar lang tid å komme tilbake igjen.

Mange blir skilt

Overgangen til arbeidslivet og familielivet er svært vanskelig.

Mange opplever skilsmisse, og noen opplever at de ikke klarer å holde kontakten med barna sine. Dette sier Randi Martinsen, førsteamanuensis i sykepleievitenskap på Høgskolen i Hedmark, i et intervju til forskning.no. Hun har intervjuet 52 personer i arbeidsfør alder (18–67 år) som har gjennomgått et hjerneslag.

Vi trenger mer åpenhet og kunnskap om sykdommen. Pårørende bør også i større grad være med på de få kontrollene som er etter utskriving, mener Ihle-Hansen.

– Vi som jobber med denne sykdommen synes det er lite med bare én obligatorisk kontroll etter en sykdom som kanskje skal prege deg livet ut.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Hun tilhører en gruppe stammere som du kanskje aldri har hørt om.