Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Innlandet - Les mer
I dag er det bare de som får diagnosen transseksualisme som får tilgang til omfattende offentlig helsehjelp. De som ikke har denne diagnosen, har ikke rett på behandling av noe slag.

- Myndighetene mangler kunnskap om transpersoner

Det gjør at de begrenser tiltakene til bare én gruppe: de som føler seg «født i feil kropp». Dermed er det mange transpersoner som ikke får behandling. 

12.2 2017 04:00

Samtidig har de monopol på definisjonen av hvem som skal få behandling og hvem som ikke skal få.

Det mener forsker Janneke van der Ros ved Høgskolen i Innlandet, som nylig publiserte en vitenskapelig artikkel om transpersoner og velferdsstaten i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift.


anneke van der Ros: For artikkelen «Den norske staten og transpersoner; Velferdsstatens og rettsstatens unnlatelsessynder» fikk Janneke van der Ros prisen for beste artikkel i Norsk statsvitenskapelige tidsskrift 2016. (foto: Gro Vasbotten/HINN)

Rikshospitalet, som er utpekt som det sykehuset i landet som skal stå for utredning, diagnostisering og behandling av personer med transseksualisme, bruker strenge kriterier i sine vurderinger. Det gjør at kun en firedel av de som henvises årlig, faktisk får behandling.

– Det er kun personer som diagnostiseres med personlighetsforstyrrelsen ‘transseksualisme’ som anerkjennes som en legitim pasientgruppe, med tilgang til omfattende offentlig helsehjelp, i form av hormonbehandling og topp- og bunnkirurgi. Inntil 1. juli 2016 inkluderte dette også obligatorisk sterilisering, forteller van der Ros.

Personer uten denne diagnosen, ofte betegnet som transpersoner har ikke rett på behandling av noe slag.

Velferdsstaten svikter

Van der Ros hevder i artikkelen at velferdsstaten svikter de som avvises ved at de verken får brukt sin pasientrettighet om fornyet vurdering av annen lege eller tilbud om annen helsehjelp.

Også de som ikke ønsker behandling ved Rikshospitalet, men har behov for annen helsehjelp sviktes.

Her kan det være snakk om behov for terapeutiske samtaler, pubertetsblokkering, det vil si å utsette puberteten for å avklare kjønnsidentitet noe bedre. Andre former for behandling kan være hormonbehandling og fjerning av ansiktshår og adamseple.

– Myndighetene har overlatt politikkutformingen og implementering av helsetilbud til transpersoner til legeteamet på Rikshospitalet som vurderer sine potensielle pasienter på grunnlag av en konvensjonell tokjønnsforståelse, sier van der Ros.

Verken/eller

En viktig forskjell mellom de som får diagnosen og de som avvises, og som danner grunnlaget for et ulikt helsetilbud, er at de med diagnosen transseksualisme forstår seg selv som enten kvinne eller mann.

De sier gjerne at de opplever seg som «født i feil kropp» om ubehaget de erfarer med manglende samsvar mellom tildelt kjønn ved fødsel og egen kjønnsidentitet og for å forklare ønsket om å endre sin kropp og uttrykke seg som det andre kjønn.

Blant transpersoner finnes flere kjønnsforståelser enn det å være enten kvinne eller mann. Noen forstår kjønn som et kontinuum, eventuelt med kvinne og mann som ytterpunktene, andre oppfatter kjønn som noe annet enn kvinne/mann, eksempelvis en tredje kategori, mens atter andre anser kjønn som irrelevant.

– Det betyr at noen kjenner seg som både kvinne og mann, i samtid eller over tid. Andre oppfatter seg som verken/eller og avviser kjønn som identitetsmarkør, forteller van der Ros.

Andre igjen har en kjønnsidentitet som et tredje kjønn, eller som «two-spirit», skeiv, flytende, kjønnsfleksibel eller transtalent.

Slike kjønnsforståelser overskrider den tradisjonelle oppfatningen av kjønn, de «forstyrrer», og de har ikke plass i en konvensjonell medisinsk tilnærming.

Mangfoldet i transspektret anerkjennes ikke som behandlingsverdig av Rikshospitalet, mener van der Ros. Dermed blir mangfoldet i behandlingsbehov ikke synliggjort for helsemyndighetene.

Fem dimensjoner ved kjønn

Det er flere dimensjoner ved kjønn, som er viktige å dvele ved, og det er misforhold mellom dem som skaper problemer.

Van der Ros trekker fram fem dimensjoner: 

  • Biologisk kjønn henviser til kjønnskromosomer, eksterne kjønnsorganer, hormonsammensetning, reproduktive kjønnsstrukturer og hjernestruktur. Noen av disse kan endres, mens andre er nokså konstante. Biologisk kjønn er viktig i medisinsk sammenheng.
  • Kroppslig kjønn er de ytre kjønnstegn og kjønnsorganene. Disse utgjør i hovedsak grunnlaget for kjønnsbestemmelsen ved fødselen.
  • Sosialt kjønn betegner de samfunnsskapte normer og forventninger til kjønnete personers opptreden og fremtreden, og som varierer over tid og i ulike samfunn. For eksempel ble det tidligere betraktet som uhørt for kvinner å gå kledd i bukser. For menn er det ansett som svært uvanlig å gå i skjørt i våre vestlige samfunn
  • Psykologisk kjønn er den enkeltes selvforståelse, ens kjønnsidentitet.
  • Juridisk kjønn er kjønnsverdien den nyfødte får tildelt ved fødsel på grunnlag av kroppslige kjønnstegn og som registreres i folkeregisteret.

Kjønnsinkongruens er manglende samsvar mellom kroppslig og psykologisk kjønn.

I tillegg opplever mange trans manglende samsvar mellom juridisk kjønn, sosialt kjønn og psykologisk kjønn som problematisk.

– Men det er håp, forteller Janneke van der Ros.

Den første norske levekårsrapporten om transpersoner ble overlevert myndighetene i januar 2013.

Få måneder etter vedtar så et enstemmig Storting lov mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Lov om endring av juridisk kjønn

I desember samme år oppnevnte helseministeren et ekspertutvalg med oppdrag «å gjennomgå nåværende vilkår for å endre juridisk kjønnsstatus i Norge, samt vurdere behovene for å foreslå endringer i dagens pasient- og behandlingstilbud til personer som opplever kjønnsdysfori».

Ekspertutvalgets rapport «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» ble levert i april 2015 og forslag til lov om endring av juridisk kjønn ble sendt på høring av Helse- og omsorgsdepartementet.

Dette forslaget går blant annet ut på å gjøre det enklere å endre juridisk kjønn og at dagens krav om diagnose, medisinsk behandling og sterilisering fjernes som vilkår for å få endre juridisk kjønn.

Juni 2016 vedtas lov om endring av juridisk kjønn, med ikrafttreden fra 1. juli samme år.

Allerede første måned begjærer cirka 300 personer endring av juridisk kjønn.

– Loven åpner kun mulighet til å endre til ‘det andre’ kjønn.

Oppfatningen om at kjønn er enten mann eller kvinne, står altså fortsatt ved lag, påpeker forskeren.

Anerkjenner behov for annen helsehjelp

Ekspertutvalgets flertall mener dessuten at monopolposisjonen til Rikshospitalet kun bør omfatte behandling som genitalkirurgi.

Diagnostikk og behandling i fremtiden skal som hovedregel skje i regi av de regionale helseforetakene.

Forslaget innebærer at alle med kjønnsinkongruens og med behov for helsehjelp skal få et behandlingstilbud, og i rimelig nærhet av der de bor.

– Uforsvarlig å spre behandlingen

Mindretallet i ekspertutvalget besto av overlege Ira Haraldsen fra Rikshospitalet og Tone Maria Hansen fra pasientforeningen Harry Benjamin ressurssenter (HBRS).

Vi har dessverre ikke lyktes i å få en uttalelse fra Ira Haraldsen eller Rikshospitalet – Oslo universitetssykehus.

Tona Maria Hansen fra HBRS viser i sitt svar til mindretallets argumenter og sier at det etter deres syn vil være uforsvarlig å spre behandlingen på flere foretak.

Grunnen til dette er blant annet at svært få leger og psykologer har vist interesse for å arbeide med denne gruppen, eller som i sitt yrkesaktive liv vil møte en pasient som opplever å være «født i feil kropp» eller har andre utfordringer med kjønnsidentitet.

Mindretallet uttaler også at det særlig er viktig at barn under 16 år følges opp på Nasjonal behandlingstjenset for transseksualisme for å kunne kvalitetssikre at de får den kontinuiteten i behandlingen som er avgjørende for at de skal få faglig trygg og riktig behandling.

Helsemyndighetene anerkjenner mangfoldet

I et høringsnotat uttrykker helsemyndighetene anerkjennelse av mangfold innenfor kjønnsspektret og at den tradisjonelle tokjønnsmodellen nok ikke er dekkende for alle innbyggere.

De anerkjenner også at behov for helsehjelp ikke har vært tilfredsstillende dekket, og at det er behov for et variert helsetilbud, og på lavest mulig nivå.

Referanse:

Janneke van der Ros: Den norske staten og transpersoner; Velferdsstatens og rettsstatens unnlatelsessynder Tidsskrift for Statsvitenskap 2016.

Ekspertutvalgets rapport: «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn» regjeringen.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Spør en forsker:

Diskusjoner kan ende med at stemningen har blitt dårligere, men ingen har blitt klokere. Men når vi legger frem våre fantastiske argumenter, hvorfor overbeviser det ikke andre?

Nordmenn har høy tillit til andre mennesker. Hvorfor det?