Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Kina-sjokket: Filetering og pakking av fisk er blant jobbene som har blitt hardt rammet av Kina-importen.

Handel med Kina rammer norske arbeidsplasser

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

24.2 2017 04:00

Kinas handel med resten av verden har eksplodert de siste tiårene. Flere eksperter mener dette har kommet norsk økonomi til gode.

Men har Kinas handelsvekst bare vært til fordel for Norge?

Nei, mener forskere ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. De har funnet at flere norske arbeidsplasser har blitt negativt rammet av Kina-sjokket.

I konkurranse med norsk produksjon

Norsk import av kinesiske ferdigvarer, som klær og elektronikk, konkurrerer ikke med norske arbeidsplasser.


Kjell Gunnar Salvanes er professor i samfunnsøkonomi ved NHH i Bergen. Han er spesielt opptatt av norsk arbeidsliv. (Foto: NHH)

Dette skyldes at norsk industri ikke produserer disse varene selv og i tillegg får dem svært billig.

Men lederen av den nye studien, Kjell G. Salvanes, professor i samfunnsøkonomi ved NHH, forklarer at vi importerer langt mer fra Kina enn billige leker, elektronikk og klær.

Mye av den økte importen fra Kina er nemlig basisvarer som norsk industri bruker i produksjonen sin, forteller Salvanes.

– Denne importen betyr faktisk mer for norsk økonomi enn importen av de mer synlige ferdigvarene fra Kina som selges billig overalt i butikker.

Siden de samme basisvarene også blir produsert i Norge, konkurrerer importen fra Kina med norske arbeidsplasser.

Filetering av fisk til Kina

– Et eksempel på at Norge er blitt hardt rammet av Kina-sjokket, er småsamfunnene langs kysten i Nord-Norge som drev med foredling av fisk, forteller Salvanes.

Nå sendes fisken direkte til Kina som råvarer. Der blir den filetert, lagt i esker og eksportert tilbake til Norge og resten av Europa.

Et annet eksempel på norsk produksjon av basisvarer som er blitt hardt rammet av økt handel med Kina er den kjemiske industrien vår, forteller Salvanes.

Årsak til ti prosent av tapte arbeidsplasser

Norges import fra Kina vokste med 1500 prosent fra midten av 1990 og fram til år 2010. De siste årene har veksten fortsatt i litt roligere tempo. 

Forskerne ved NHH har latt seg inspirere av en amerikansk studie publisert i American Economic Review. I denne studien har David H. Autor og kollegene hans undersøkt hvor mye handelen med Kina har rammet amerikanske arbeidere i årene mellom 1996 og 2007.

De amerikanske forskerne konkluderte med at rundt 20 prosent av nedgangen i arbeidsplasser innen industri i USA skyldtes økt import fra Kina de samme årene.

Salvanes forteller at i den samme perioden kan importen fra Kina forklare ti prosent av nedgangen i arbeidsplasser innen norsk industri.

– Importøkningen fra Kina har altså rammet norske industriarbeidsplasser, akkurat som den har gjort i USA. Men effekten har vært halvparten så sterk som i USA.

Forskjellen skyldes antakelig at Norge har flere ansatte i virksomheter som ikke så direkte konkurrerer med kineserne. Dette gjelder ansatte innen matproduksjon, papir og tremasse, skipsbygging og skipsservice.

USAs industri produserte for noen tiår siden selv både datamaskiner og klær, produksjon som nå er overtatt av Kina og andre lavkostland.

Lavt utdannede er taperne

To helt sentrale globale trender de siste tiårene er at de økonomiske forskjellene har blitt mindre mellom fattige og rike land – samtidig som de har blitt større mellom folkene som bor innad i landene, ikke minst i USA og i Europa.

– Flere studier viser nå hvilken sjokkeffekt dette har hatt på arbeidslivet i vestlige land. Det har ført til tapte industriarbeidsplasser og lavere lønninger for dem med lite utdannelse, sier Salvanes.

Ingen effekt på lønn i Norge

Når forskerne i denne studien likevel ikke finner noen effekt av Kina-sjokket på lønninger i Norge, er de ikke overrasket.

– I Norge blir lønninger i stor grad bestemt i sentrale forhandlinger mellom partene i arbeidslivet, altså ikke lokalt. Det har sikret et høyt lønnsnivå i norsk industri, mener Salvanes.

Går over på trygd

De norske forskerne fant derimot at Kina-effekten har påvirket norske arbeidstakere på en annen måte. Flere lavt utdannete arbeidstakere i Norge har nemlig forlatt arbeidslivet og gått over på trygdeordninger.

Salvanes forklarer at dette er en ventet effekt.

– Lite fleksible lønninger i Norge gjør at det er sysselsettingen som må gi etter.

I Norge plukkes altså de som blir rammet av Kina-sjokket opp av velferdsstaten. Slik er det ikke i USA.

En ekstremt åpen økonomi

Professoren i samfunnsøkonomi ved NHH minner om at Norge har en ekstremt åpen økonomi. Om lag halvparten av det vi produserer blir eksportert til utlandet. Importen fra utlandet er omtrent like omfattende.

– Internasjonale hendelser får stor betydning for norsk økonomi, fordi vi handler så mye med andre land. Måten vi organiserer norsk arbeidsliv kan bli satt under økt press.

Ifølge Salvanes er det et åpent spørsmål hvordan disse endringene vil påvirke norsk arbeidsliv i årene som kommer. Men han tror endringene kommer til å påvirke oss sterkt.

Nye jobber oppstår

Salvanes minner om at når arbeidsplasser forsvinner ved økt import fra lavkostland, så er det ikke slik at folk bare mister jobben og at økonomien blir dårligere.

Nye jobber oppstår jo hele tiden. Noen av dem som blir arbeidsledige fyller disse nye jobbene.

Men for mange i norsk arbeidsliv er disse nye jobbene mindre tilpasset dem enn den de hadde.

Referanse:

Ragnhild Balsvik, Sissel Jensen, Kjell G. Salvanes: «Made in China, Sold in Norway: Local Labor Market Effects of an Import Shock», Journal of Public Economics, 2015. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om forskningsprosjektet

Denne studien er en del av forskningsprosjektet «Globalization, innovation and the Norwegian labour market» utført hos institusjonen Samfunns- og næringsforskning ved NHH i Bergen.

Forskningen er finansiert gjennom det samfunnsvitenskapelige VAM-programmet i Norges forskningsråd. Arbeidslivet har vært et av hovedområdene i VAM-forskningen.