Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Drikkehorn var statussymboler og mye brukt som gave, både i middelalderen og i århundrene etter reformasjonen. Bildet viser ett av få drikkehorn som har forblitt i islandsk eie. Det kalles "Tre kongers horn" og viser Olav den hellige sammenstilt med de gammeltestamentlige kongene Salomon og David.

Dette drikkehornet forteller nytt om Olav den hellige

Etter reformasjonen skulle ikke Olav Haraldsson lenger dyrkes som en helgen. Islandske drikkehorn kan gi svaret på hvilken ny status helgenkongen fikk.

7.2 2017 04:00

Drikkehorn var en verdifull gjenstand i middelalderen og hadde stor symbolverdi. Det ble blant annet sagt at hornet var fra foten, eller kloen, til fabeldyret griff.

Ofte hadde drikkehornene navn, og de var statussymboler og samlingsobjekter. Noen ble også stjålet og mange havnet i fyrstelige kunstkammer. Nå er hornene spredd i samlinger over store deler av Nord-Europa.

– De var ettertraktete samleobjekter, forteller Margrethe Stang ved Institutt for kunst- og medievitenskap, NTNU.

– I motsetning til middelalderens kunst, som ofte blir i kirkerommet til den går av moten eller blir fjernet fordi den viser feil ikonografi, havnet drikkehornene i fyrstelige samlinger og kabinetter og har hatt status helt fram til våre dager.


Detalj fra Tre kongers horn: Kong Olav er fremstilt svært likt måten helgenkongen ble avbildet i katolsk tid, tronende og ikledd kjortel og kappe som var på moten på 1200-tallet. Slik ble han fremstilt gjennom store deler av middelalderen på helgenskulpturer i kirkene og pilegrimsmerker som ble båret på tøyet. På 1600-tallet var denne klesdrakten svært gammeldags, og fremstillingen plasserer dermed Olav i en historisk kontekst. (Foto: National Museum of Island)

Stang er kunsthistoriker, og har nylig begynt å forske på bruken av Olav den hellige på islandske drikkehorn. Hun skrev hovedoppgave om skulpturer av Olav den hellige og har interessert seg for helgenkongen siden.

I NRK-serien Anno fortalte nylig forskeren om helgener og pilegrimer, for å gi deltakerne innsikt i hvordan livet var rundt reformasjonen på 1500-tallet.

– Helgener og helgenkult var en viktig del av livet og en integrert del av kulturen. Man kjente til det på samme måte som man veit hvilke fotballag som er best i dag. Det omhandlet hele livet, det handlet ikke bare om noe som skjedde søndag formiddag, utdyper Stang.

Det startet med sjakk

Det var i arbeidet med en vitenskapelig artikkel om sjakkbrikkene fra Isle of Lewis at Stang tok en nærmere titt på dronningfigurene på sjakkbrettet.  

– Et par av dem har hvert sitt drikkehorn i hånden. Det gjorde meg nysgjerrig på drikkehornets betydning i middelalderen, så jeg begynte å nøste og fant en liten gruppe av dem, særlig islandske, der Olav den hellige er avbildet, forklarer hun.

Etter reformasjonen var det slutt på helgendyrkelsen som hører med katolisismen. Heller ikke Olav den hellige skulle regnes som helgen. Motivene på de islandske drikkehornene viser at helgenkongen får en ny rolle.

– Der blir han sammenstilt med bibelske idealkonger som kong Salomon, kong David og historiske skikkelser som Karl den store og Konstantin, den første kristne keiser i Romerriket, sier Stang.

– Det er tydelig at man plasserer den gamle, katolske helgenen i en ny kontekst, slik at han blir en historisk konge og ikke en helgenkonge. Han får en ny rolle.

Kong Olavs skål

Hun har en mistanke om at Olav ble oppfattet som en helgen, selv etter reformasjonen.

– Da Christian 4. var på norgesreise i 1599, vet vi at det ble drukket kong Olavs skål i et bondebryllup, sier hun. 


Noen av dronningfigurene i de gamle sjakkbrikkene fra Isle of Lewis har drikkehorn i hånden. Det var starten på forskerens interesse for drikkehorn. (Foto: National Museum of Island)

Å avbilde helgener på drikkehorn var ifølge Stang vanlig også før reformasjonen, men i tiårene rundt 1600-tallet ser det ut til at olavsmotivet var spesielt populært.

– Det var en interesse for historiske skikkelser i samtiden, under renessansen. Kongeskikkelser var i tiden, og kongen ble også kirkens overhode, forteller Stang.

Lokale variasjoner av helgenen

Mens de norske drikkehornene er glatte og har metallbeslag med inskripsjoner, består de islandske kun av hornet. Til gjengjeld er de rikt dekorerte med et relieff risset inn i selve hornet.

Hvorfor Olav den hellige er avbildet på såpass mange islandske drikkehorn, er et av spørsmålene som forskeren ennå ikke har svar på.

– Olav den hellige må ha hatt en annen status på Island enn i Norge. Betydningen av at han var en norsk konge må ha blitt opplevd annerledes. Olav den hellige var en populær helgen i store deler av Nord-Europa, men jeg tror det er store variasjoner i hvordan han ble oppfattet. Det er ikke sikkert vi ville kjent igjen den Olav som ble dyrket i for eksempel Nord-Tyskland. Helgenkulten hadde nok et sterkere lokalt preg enn vi vanligvis tenker.

– I en av de islandske bispesagaene befinner islendinger og nordmenn seg på en båt til Norge, og de diskuterer helgener. Nordmennene synes islendingenes helgener er for veike, men blir selvsagt «straffet» for sjikanen. Det viser at helgenkulten var full av lokale og regionale varianter, og at det var viktig med slik lokal identitet, forklarer Margrethe Stang.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Olav den hellige

Olav den hellige, også kjent som Olav Haraldsson, konge i Norge i perioden 1015–28.

Olav førte rikssamlingen av landet videre og spilte en grunnleggende rolle ved innføringen av kristendommen i Norge.

Størst betydning fikk han som rikshelgen etter sin død. 

Olavs mumifiserte lik ble oppbevart i St. Olavs skrin i Nidarosdomen fra cirka 1090. Dette var et viktig nordisk valfartssted fram til reformasjonen i 1537. Hoveddelen av skjelettet ligger trolig et sted under golvet i Nidarosdomen.

Kilde: Store norske leksikon

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.