Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse - Les mer
Minoritetskvinner fra blant annet Sør-Asia har større risiko for svangerskapsdiabetes enn etnisk norske kvinner.

Gravide beveger seg for lite i Norge

Kvinner fra Midtøsten og Sør-Asia beveger seg minst, noe som kan føre til flere tilfeller av svangerskapsdiabetes og helseplager hos dem enn hos etnisk norske.

9.2 2017 04:00

En fersk studie fra Groruddalen i Oslo viser at gravide kvinner beveger seg mye mindre enn Helsedirektoratet anbefaler. Bare en av fire kvinner er i aktivitet som tilsvarer rask gange 150 minutter i uka.

Det er imidlertid store forskjeller på aktivitetsnivå mellom kvinner av ulik etnisk opprinnelse. Mens 35 prosent av kvinnene med etnisk norsk bakgrunn møter anbefalingen fra Helsedirektoratet, er det bare 16 prosent av de fra Midtøsten og 14 prosent av de fra Sør-Asia som gjør det samme.

De siste årene har leger og forskere blitt mer bevisst på sammenhengen mellom lav fysisk aktivitet og økt risiko for svangerskapsdiabetes. I lys av dette har Kåre Rønn Richardsen ved Oslo universitetssykehus ønsket å kartlegge forskjellene i aktivitet blant gravide med ulik etnisk bakgrunn i sin ferske doktoravhandling.

– I utgangspunktet er det ikke noe problem at det er etniske forskjeller i aktivitet. Men det kan fort bli det når vi får høyere forekomster av enkelte sykdommer i noen etniske grupper, sykdommer som vi vet at høyere aktivitet er med på å forebygge, sier Richardsen.

Økt risiko hos gravide minoritetskvinner

Minoritetskvinner fra blant annet Sør-Asia har større risiko for svangerskapsdiabetes enn etnisk norske kvinner. Her spiller biologiske forskjeller en rolle, men ulik grad av fysisk aktivitet kan også være med på å forklare hvorfor noen etniske grupper er mer utsatte enn andre.

I Richardsens studie kommer over en tredel av de gravide kvinnene fra Sør-Asia sjelden eller aldri opp i fysisk aktivitet som tilsvarer rask gange i mer enn ti minutter. Den lave aktiviteten blant sørasiatiske kvinner kan øke de helsemessige forskjellene mellom kvinner i ulike etniske grupper både under graviditeten og senere i livet.

– Forskjellen i aktivitet mellom etniske grupper er ikke bare store under graviditeten, de øker også ytterligere de første månedene etter fødselen. Vi vet at svangerskapsdiabetes gir større risiko for diabetes type 2 senere i livet, og det gjør også overvekt. Lite fysisk aktivitet blant gravide kvinner i enkelte etniske grupper kan derfor få langtidseffekter, sier Richardsen.

Studien av kvinnene i Groruddalen er den første av sitt slag som ser på forskjeller i fysisk aktivitet blant gravide i Norge med ulike etnisk bakgrunn.

– Helsestasjon er viktig møtepunkt

Språkbarrierer, kulturforskjeller og mangel på felles møtepunkt kan gjøre det komplisert å inkludere minoriteter i store undersøkelser.

I Richardsens studie har helsestasjon og jordmødre spilt en viktig rolle i arbeidet med å samle inn data. Svangerskapskontroller gir en unik mulighet til å få kontakt med minoritetskvinner.

– Det som er spesielt med metoden vi har brukt her er at vi har nådd ut til grupper som egentlig er vanskelige å få tak i, ofte blir de ikke inkludert. Typisk for mange andre studier er at de speiler majoriteten og derfor vet vi generelt for lite om helsa til minoriteter. Denne studien gir oss en type informasjon vi ikke har hatt tilgang til tidligere, forteller Richardsen.

Av de 823 kvinnene som deltok i undersøkelsen, har 60 prosent minoritetsbakgrunn. Kvinnene hadde tilgang til tolk på helsestasjonen og spørreskjemaet som ble brukt var oversatt til åtte ulike språk.

I tillegg til å svare på spørsmål om egen helse og fysisk aktivitet gikk kvinnene også rundt med en aktivitetsmonitor som målte antall skritt hver dag samt antall timinuttersbolker med moderat aktivitet.

Nettverk og nabolag påvirker

Den viktigste formen for fysisk aktivitet alle gravide kvinner oppga uavhengig av bakgrunn, var å gå tur.

En av forklaringene på ulik grad av aktivitet kan være forskjeller i vaner og tradisjoner i forhold til nettopp det å gå tur. For å finne ut mer om det kan være andre mulige sammenhenger, har Richardsen også undersøkt hvordan sosiale og fysiske omgivelser kan påvirke aktiviteten blant gravide.

Richardsen fant at kvinner som har venner og bekjente som går tur er mer fysisk aktive. Han så på nabolagene og ba kvinnene selv fortelle om hvordan de trives i området. Da fant han at kvinnene som trives i nabolaget sitt og som har lett tilgang på hyggelige turveier, gangveier og grøntområder beveger seg betydelig mer enn de som ikke har det.

– Jeg tenker at det å oppleve at det er trygt å bevege seg i nabolaget er viktig. Sårbare grupper som gravide, eldre og barn er nok mer avhengige av tilgang til attraktive rekreasjonssarealer i nabolaget sitt enn andre. Deres viktigste form for fysisk aktivitet er ofte å bevege seg rundt i nærmiljøet, forteller Richardsen.

– Nødvendig med mer kunnskap

Richardsen fremhever at studien hans først og fremst sier noe om forskjeller og sammenhenger, ikke årsaker. Når det finnes tydelige etniske forskjeller, er det viktig å forstå hvordan dette oppstår.

Bosetter mennesker seg i miljø uten gode rekreasjonsmuligheter fordi de ikke er interessert i fysisk aktivitet eller blir de inaktive av ugjestmilde nabolag? Gjør helseplager at noen grupper beveger seg mindre eller er det omvendt?

– Dette må vi forske mer på, sier Richardsen.

Selv om årsakssammenhengene fortsatt er uklare, håper Richardsen at de konkrete funnene i denne studien kan bidra til å bedre helsen til særlig utsatte gravide kvinner. Svangerskapskontrollene representerer en viktig kontakt med helsevesenet for kvinner som har flyttet til Norge i voksen alder, og mer kunnskap blant jordmødre og helsepersonell om ulike gruppers fysiske aktivitet kan dermed utgjøre en viktig forskjell.

– Vi vet jo at det er en sammenheng her, selv om vi ikke helt vet hva som er årsaken til hva. Dersom helsestasjonen sammen med andre aktører kan hjelpe kvinner til å være mer aktive gjennom svangerskapet, så kan dette være med på å senke risikoen for svangerskapsdiabetes og kanskje redusere etniske helseforskjeller, sier Richardsen.

Referanse:

Kåre Rønn Richardsen: Physical activity during pregnancy through postpartum: A study of predictive and explantory factors in a multi-ethnic population. Doktogradsavhandling ved Universitetet i Oslo. 2017. Sammendrag 

Berntsen, S m.fl: Objectively recorded physical activity in early pregnancy: A multiethnic population-based study. The Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports and Exercise, 2014. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse