Finske myndigheter advarer gravide mot høyt inntak av lakris. I Norge får ikke gravide informasjon om at det kan påvirke fosteret.

Å spise lakris når du er gravid kan være skadelig for barnet

Lakris kan ha langsiktige skadevirkninger på utviklingen av fosteret, viser en ny studie. Men norske retningslinjer advarer ikke mot stort lakrisinntak. 

8.2 2017 04:00

Mange gravide kan få desperat, uforklarlig lyst på visse matvarer. Alt fra iskrem og sjokolade til sitron og sur agurk. Men før du kaster hemningene og fråtser vilt, er det lurt å sjekke om det er ufarlig å innta favorittretten i store mengder.

Lakris i store mengder har vært mistenkt for å være skadelig lenge. Allerede i 2009 fant de finske forskerne at åtteåringer som hadde mødre som spiste mye lakris da de var gravide hadde redusert hukommelse og verbalt ordforråd.

Nå har forskere for første gang sjekket langtidsvirkninger på barn som utsettes for lakris i fosterlivet.

Den finske studien bekrefter at store mengder lakris ikke er bra for fosteret. Grensen for hva som er trygt å innta, er ukjent. Studien er publisert i tidsskriftet American Journal of Epidemiology.

Påvirket IQ-en

Forskerne har sammenlignet 378 barn som var født i 1998 da de var rundt 13 år. Tenåringer av mødre som spiste store mengder lakris mens de var gravide, ble sammenlignet med andre som hadde mødre som spiste lite lakris.

Forskerne fant at lakrisbarna presterte mindre bra enn andre i kognitive tester utført av psykologer.

Kognisjon er blant annet det som har å gjøre med tenking, oppfattelse, oppmerksomhet, problemløsing og evne til å ta avgjørelser.

Forskjellene tilsvarte mellom to og syv poeng på en IQ-skala.

De med mødre som spiste mye lakris presterte også dårligere i oppgaver som målte hukommelse. De hadde også flere ADHD-lignende problemer enn andre barn, ifølge foreldrenes opplysninger.

Blant jenter av mødrene som hadde spist mye lakris, startet puberteten tidligere og foregikk raskere.

En kvart kilo i uken

I Finland kom lakris inn på listen over mat som ikke er anbefalt til gravide kvinner i januar i 2016. Riktignok er ikke små mengder av lakris-iskrem eller noen få lakris-biter nå og da farlig, ifølge anbefalingene.

I studien definerte forskerne stort inntak som 500 milligram glycyrrhizin eller mer i uken, noe som i gjennomsnitt tilsvarer en kvart kilo lakris i uken. Glycyrrhizin er det naturlige søtstoffet i lakris.

Lite lakris eller ingenting var definert som mindre enn 249 milligram glycyrrhizin i uken, eller  mindre enn 125 gram lakris.

Viktig med informasjon

Studien ble utført ved Institutt for helse og velferd ved Universitetet i Helsinki.

Forskerne mener det er viktig at gravide og kvinner som planlegger å bli gravide, blir informert om de skadelige effektene som lakris og andre matprodukter med lakris kan ha på fosteret.

Men de understreker at det er viktig å se dette i en større sammenheng. Et stor antall finner har blitt eksponert for glycyrrhizin i fosterlivet.

Og selv om dette stoffet er en av mange faktorer som kan påvirke utviklingen av fosteret, er det umulig å si om dette påvirker utviklingen til hvert enkelt individ.

Ingen advarsel i Norge

Forskning.no har vært i kontakt med Helsedirektoratet, som utarbeider retningslinjer for anbefalt kosthold for gravide.

I de norske retningslinjene står det ingen advarsel mot inntak av lakris. Vi spurte Henriette Øien, avdelingsdirektør for ernæring og forebyggende helse i Helsedirekoratet, som er ansvarlig for de norske retningslinjene for norske innbyggere, blant annet gravide. 

– Hvorfor anbefaler dere ikke gravide å spise lite lakris, slik finnene gjør?

– Det er veldig mange matvarer vi kunne ha advart mot stort inntak av, men i stedet anbefaler vi gravide å spise variert. 

– Men gravide er opptatt av hva som er trygt og hva de bør unngå å spise?

– Ja, og vi anbefaler for eksempel å begrense inntak av sukkerholdig mat og drikke. Vi kjenner til den tidligere studien fra Finland, men vi kan ikke basere våre anbefalinger bare på én studie. Når det nå kommer en ny studie som går på samme tema, er dette interessant å sjekke nærmere når vi skal revidere retningslinjene, sier Øien.

Retningslinjene kan ta flere år å oppdatere. 

Øien tilføyer at hun tror de fleste skjønner at de ikke bør spise 16 pakker med IFA i uken.

– Det viktigste er å spise variert, og unngå nikotin og alkohol og for mye sukker og salt. Generelt advarer vi mot å spise mer enn 500 gram rødt kjøtt og bearbeidede kjøttprodukter, og vi advarer gravide mot å få i seg matvarer som kan inneholde listeria og toxoplasmose, sier hun.

Finnes i mye annet enn lakris

Det naturlige søtstoffet som finnes i lakris er også tilsatt i en rekke andre dagligvarer, forteller Kari Räikkönen til forskning. 

– Annet godteri, tyggegummi, kaker, siruper, noen former for iskrem, noen youghurter, urtete, noen brustyper samt urtemedisiner og vanlige medisiner inneholder også glycyrrhizin, skriver hun i en epost til forskning.no.

Hun mener problemet er at produsentene ikke må merke matvarene med at de inneholder glycyrrhizin eller mengden de inneholder. Dette er det heller ikke noe krav om i Norge, sier Øien.

Fører til høyt blodtrykk

Det har lenge vært kjent at lakris forårsaker høyt blodtrykk og kan føre til kortere svangerskap.

Dyreforsøk har også vist at glycyrrhizin fører til høyere nivå av stresshormonet kortisol. Samtidig som kortisol er vesentlig for utviklingen av fosteret, er det altså skadelig i store mengder.

Referanse:

K. Räikkönen mf: Maternal licorice consumption during pregnancy and pubertal, cognitive and psychiatric outcomes in children. Sammendrag. American Journal of Epidemiology, 3. februar 2017. DOI: https://doi.org/10.1093/aje/kww172

K. Räikkönen mf: Maternal licorice consumption and detrimental cognitive and psychiatric outcomes in children. Sammendrag. NCBI. 1. november 2009.  doi: 10.1093/aje/kwp272.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som på sikt kan gjøre det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.