Saken er produsert og finansiert av Framsenteret - Les mer
Norske og svenske forskere sammenlignet og analysert fra den svenske reindrifta i to tidsperioder: 1945-1965 og 1995-2012. Resultatet viser at reindriften klarer seg like bra – eller bedre – nå som før.

Forskere tilbakeviser at reindrifta i Sverige er truet

På tross av tidligere rapporter så er tilstanden i den svenske reindriften bedre enn forventet – det er få tegn på en kollaps eller krise i den svenske reindrifta, viser ny studie.

22.2 2017 04:00

Debatten går, både i Norge og Sverige, om hvorvidt reindrifta som næringsvei og levebrød er trua.

I Sverige har det vært en økende bekymring for at reindrifta er i krise på grunn av arealbruksendringer, flere rovdyr og klimaendringer.

Klarer seg bra

Nå har en gruppe norske og svenske forskere sammenlignet og analysert data fra den svenske reindrifta i to tidsperioder: 1945–1965 og 1995–2012.

Resultatet fra denne studien viser at reindriften klarer seg like bra – eller bedre – nå som før. 

Ingen kollaps

I tillegg til å sammenligne reintall mellom periodene så har forskerne analysert antall eiere, slaktede kalver, kjøttproduksjon og gjennomsnittet av antall rein i Sverige fra 1995 og framover.

– Vi ser ingen tegn til en storskala kollaps i den svenske reindriftsnæringa fra slutten av andre verdenskrig og fram til nå. Vi finner heller ikke bevis for såkalte kollapser eller kriser fra 1995 og framover, sier Bård-Jørgen Bårdsen ved Norsk institutt for naturforskning.

Han og blant andre Marius Warg Næss fra Norsk institutt for kulturminneforskning står bak den nye studien. I tillegg har Navinder J. Singh og Birgitta Ahman fra Sveriges lantbruksuniversitet, deltatt i forskninga.

Ikke store forskjeller

I Sverige har reintallet variert, fra rundt 225 000 rein i perioden 1880 til 2000. Etter det har antallet variert fra 240 000 til over 261 000 dyr fra 2005 og fremover.

Da forskerne så på antallet rein, var det ikke noen store forskjeller mellom periodene. De så også at antallet rein har økt for de områdene der det var få dyr i etterkrigstiden.

I tillegg så de at såkalte tetthetsavhengige effekter var sterkere tidligere enn det som er tilfellet i dag – dette på tross av at reintallet og antallet eiere og ulike mål på slakteuttak på nasjonalt nivå økte utover 2000-tallet. Tetthetsavhengige effekter kan påvirke hvordan flokken utvikler seg fra et år til det neste. For eksempel kan en større flokk føre til økt konkurranse om beiter, som igjen kan føre til at færre reproduserer seg. 

At effektene var sterkere tidligere tyder på at reindrifta klarer seg bedre i dag enn i tidligere, påpeker forskerne.

Reaksjoner?

Hvilke reaksjoner tror dere vil komme fra for eksempel det svenske sametinget på dette?

– Dette er vanskelig for oss å ta stilling til, men deler av dette studiet er basert på data fra det svenske sametinget, så vi håper at de setter pris på kunnskapen som fremkommer av denne forskningen, sier Bårdsen.

Skal forske på reindrift i Norge

Er det utført lignende forskning i Norge?

– Hans Tømmervik og Jan Åge Riseth har gjort lignende studier som har vist langtidstrender i den norske reindriften. Men så langt vi vet, eksisterer det ikke så detaljerte data tilbake i tid for den norske reindriften. For eksempel utførte Torkild Tveraa med flere en tidsserieanalyse av den norske reindriften, men da bare med data i perioden 1981–2005.

Finnes det grunnlag for å sammenligne svensk reindrift med norsk reindrift?

– Når det gjelder reintall, er det vel grunn til å kunne gjøre det, men det er en del forskjeller mellom landene som er viktig å ha ta høyde for. Dette er noe av det vi skal gjøre i et femårig prosjekt finansiert av Nordforsk, opplyser Bård Jørgen Bårdsen.

Prosjektet er en del av «Nordic Centres of Excellence in Arctic Research». I dette prosjektet er NINA og NIKU partnere. Næss og Bårdsen leder hver sin arbeidspakke i prosjektet.

Referanser:

Bårdsen, B.-J., M. W. Næss, N. J. Singh & B. Åhman.: The pursuit of populations collapses - long-term dynamics of semi-domestic reindeer in Sweden. Human Ecology. (2017) doi: 10.1007/s10745-016-9880-3.

Tømmervik, H. og Riseth, J.Å.: Historiske tamreintall i Norge fra 1800-tallet fram til i dag. NINA-rapport 672. (2011)

Tveraa, T. m.fl: What regulate and limit reindeer populations in Norway? Oikos: Synthesising Ecology (2007) DOI: 10.1111/j.0030-1299.2007.15257.x

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Prosjekter ved Framsenteret

Denne studien er et resultat av flere pågående prosjekter ved Framsenteret:

ReiGN: Reindeer husbandry in a Globalizing North - resilience, adaptations and pathways for actions som er et "Nordic Centres of Excellence in Arctic Research” finansiert av NordForsk (Nordisk ministerråd).

The erosion of cooperative networks and the evolution of social hierarchies: a comparative approach som er yngre forskertalent finansiert av Norges forskningsråd gjennom FRIHUMSAM.