Amalgam har vært brukt for å fylle igjen hull i tennene i 150 år. Skepsis til amalgamet er heller ikke noe nytt.

Amalgam inneholder nemlig kvikksølv, og kvikksølv er veldig giftig. Stoffet går rett på sentralnervesystemet.

På 1980-tallet ble man for alvor oppmerksom på at amalgamplomber avga kvikksølvdamp. Og når det damper i munnen din, er det jo klart at du inhalerer dampen.

Ikke rart en del ble bekymret.

Amalgamskepsis

Et vendepunkt i amalgamskepsisen kom i desember 1993, da det velrenommerte amerikanske nyhetsprogrammmet 60 Minutes laget et oppslag om kroniske helseplager knyttet til amalgamfyllinger.

TV-programmet er i ettertid blitt hardt kritisert, og mange har ment at det var ensidig og svartmalende.

Diskusjonen fortsetter

På den ene siden står Den norske tannlegeforening, som mener at amalgamfyllinger ikke er farlige. På den annen side står interessegrupper som Forbundet tenner og helse, som arbeider for oppmerksomhet om det de kaller “sykdommer relatert til kvikksølvforgiftning”.

En trend er også at stadig flere mennesker tar ut amalgamfyllingene og erstatter dem med fyllinger laget av andre materialer.

Ny undersøkelse

Så hvor farlige er egentlig amalgamplomber? The Journal of the American Medical Association (JAMA) publiserte nettopp resultatene fra en en undersøkelse ledet av David C. Bellinger. Bellinger og hans kolleger hadde sett på eventuelle sammenhenger mellom kvikksølvdamp og helseplager blant barn.

De klarte ikke å finne noen signifikant sammenheng.

I Norge har det vært gjennomført lignende undersøkelser.

En som ble avsluttet i 2003, ledet av professor Per Nerdrum, viste at pasienter som mente seg amalgamforgiftet, og derfor fikk amalgamet fjernet, følte seg bedre med en gang. Men sju år senere var de ikke friskere enn de som mente seg kronisk syke.

Nerdrum mener at den plutselige - og forbigående - forbedringen i pasientenes fysiske og psykiske tilstand ble påvirket av omsorgen de fikk og at de ble tatt på alvor.

Egen forskergruppe

Ved Universitetet i Bergen er det opprettet en egen forskergruppe som arbeider med problemstillinger som amalgamforgiftning.

Den såkalte Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer utreder mulige bivirkninger av materialer som brukes i tannpleien. Bivirkningsgruppen er underlagt Universitetsforskning Bergen (UNIFOB), og arbeidet skjer på oppdrag fra Helsedepartementet.

En av dem som jobber ved Bivirkningsgruppen er Gunvor B. Lygre. Hun er spesialtannlege, og avla for et halvt år siden en doktorgrad om bivirkninger av fyllingsmaterialer. Lygre er for tiden universitetsstipendiat, og skal forske videre på bivirkninger av tannfyllingsmaterialer.

Hun har derimot ikke kunnet påvise noen sammenheng mellom amalgamfyllinger og kroniske helseplager.

Kan ikke avvise bivirkninger

- Vi kan jo ikke si sikkert at det ikke er bivirkninger. Men når det gjelder generelle helseplager som følge av amalgam, som det jo er blitt snakket veldig mye om, så har man ikke kunnet vise at det er en forbindelse mellom disse helseplagene og forekomsten av amalgamfyllinger.

- Det har vært gjort mange studier som ikke har klart å påvise at det er en sammenheng, sier Lygre.

Derimot er det klinkende klart at det fra tid til annen er pasienter som får allergiske reaksjoner på fyllingsmaterialet i tennene. Men Lygre understreker at bivirkninger av fyllingsmaterialer er veldig sjelden, og det gjelder alle typer fyllingsmaterialer.

Allergi av alle materialer

- Når det gjelder allergier, finner man reaksjoner på amalgam i likhet med andre fyllingsmaterialer. Plastmaterialer inneholder veldig mange stoffer som har muligheter til å gi allergi. Gull har også gitt allergi i en del tilfeller.

- Kvikksølvet i amalgam utmerker seg altså ikke når det gjelder å gi allergi.

Likevel er det forskjell på slike allergiske reaksjoner (som stort sett er irritasjoner i munnhulen), og de kroniske plagene som de som mener seg forgiftet av amalgam lider av.

Mange har påpekt at listene over helseplager ofte er veldig lange og symptomene ofte veldig vage og sprikende. Det legges stor vekt legges på plager som hodepine og slappe muskler, noe de fleste av oss lider av i blant.

- Plagene er normale

Lygre mener dette ikke er tilfeldig.

- I forbindelse med ett av arbeidene mine gjorde jeg en studie hvor jeg, i tillegg til å spørre mennesker som mente seg amalgamforgiftet, sendte ut et spørreskjema til medlemmer av normalbefolkningen i Norge. På spørreskjemaet ba jeg dem krysse av på hvilke symptomer de hadde og styrken av disse.

- Studien viste at symptombildene hos normalbefolkningen er akkurat det samme som hos pasienter som mener de er amalgamforgiftet. Det er akkurat de samme symptomene som går igjen, det er bare det at de som mener de er forgiftet graderer symptomene sine sterkere, avlutter Lygre.