Å vokse opp i en større barneflokk påvirker menn og kvinner ulikt – både når de er barn og når de som voksne skal stifte egen familie.

Det viser seg at gutte- og jentebarna i søskenflokken velger motsatt.

– Guttene – nå menn – som har vokst opp med minst to søsken, velger oftere å få tre barn selv, sammenlignet med de som har vokst opp med bare ett søsken. Jenter i større søskenflokker – nå kvinner – velger i mindre grad å få et tredje barn dersom de har hatt to søsken, sier forsker Sara Cools ved Institutt for samfunnsforskning.

Sammen med Rannveig Kaldager Hart ved Universitetet i Oslo har Cools publisert en vitenskapelig artikkel om søskenflokker i tidsskriftet Demography. 

– Funnene i studien går i hovedsak på forskjellene i døtrene og sønnenes familieplanlegging senere i livet, sier Cool.

Om årsaker til hvorfor det er forskjell på menn og kvinner og hvor mange barn de velger å få, peker Cool på tidspresset i familier med tre barn og at dette oppleves sterkere for jentebarna i søskenflokken.

– Jentene bidrar ofte mer med husarbeid og pass av søsken enn hva guttene gjør. Når disse jentene i sin tur skal stifte familie, velger de å begrense seg til to barn, sier hun.

• Les også: Sorg blir ikke overført fra mor til foster

Blir påvirket av arbeidslivet til mor

Det viser seg at et tredje barn har mye å si for om mor jobber eller ikke. 

– Tobarnsmødre som hadde minst én gutt og fikk et tredje barn, reduserte sin deltagelse i arbeidslivet. Imidlertid valgte tobarnsmødrene som hadde minst én datter og fikk et tredje barn, å jobbe som før, forteller Cools. 

– Dette er i tråd med funn som viser at døtre hjelper mer til hjemme.

Forskerne har brukt data fra tidsbrukundersøkelsen og registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for å finne ut av oppvekst, antall barn og karriere. De har også sett på nasjonale fødsels- og skatteregistre.

• Les også: De som tar fruktbarhetsbehandling har økt risiko for kreft

To barn av samme kjønn gir ofte tre barn

Studien er en av de første som klarer å skille ut hvordan det å ha flere søsken direkte påvirker antall egne barn. Andre studier har for eksempel sett på mer generelle sammenhengen mellom hvor mange barn foreldrene dine har og hvor mange barn du selv får.

– Den generelle sammenhengen kan nemlig skyldes en rekke andre forhold, som sosioøkonomisk bakgrunn og preferanser for å ha mange barn, sier Cools.

Studien tar høyde for at foreldre med to barn av samme kjønn i snitt får flere barn enn foreldre med to barn av motsatt kjønn. På denne måten sammenlikner studien familier som i utgangspunktet er like, men som har fått ulikt antall barn av tilfeldige årsaker.

– Dermed kan vi si at vi sitter igjen med en kausal effekt, og at antallet søsken du vokser opp med påvirker kvinner og menn ulikt, påpeker Cools.

Men hvordan går det med familieforøkelsen dersom en kvinne med mange søsken møter en mann med mange søsken?

– Det er ikke godt å si! I snitt påvirker ikke antall søsken hva slags partner du finner deg, det har vi sjekket, avslutter Cools.

Referanse: 

Sara Cools og Rannveig Kaldager Hart: The Effect of Childhood Family Size on Fertility in Adulthoo. Demography, desember 2016.