Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Har vi for mange eller for få rettigheter? Forskere fra Universitetet i Oslo mener rettigheter blir framstilt på en unyansert måte.

Rettigheter og politikk henger sammen

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

17.1 2017 04:00

Når rettigheter debatteres tegnes det ofte opp ett av to bilder. Enten et veldig optimistisk bilde; får vi flere rettigheter blir alt bedre, eller et mer dystert bilde; det er altfor mange rettigheter, og det går på bekostning av demokratiet.

– Fremstillingene av hvordan velferdsstatens rettigheter utvikler seg, henger tett sammen med hva vi legger i begrepet rettigheter. Mange nyanser glipper i de mer generelle og forenklede fremstillingene, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Ingunn Ikdahl.

– Vi opplevde at den fremstillingen av rettigheter som kom frem i den offentlige debatten ikke «snakket til» forskningen som finner sted i fagmiljøet. Forskere på vårt fakultet har jobbet med sentrale rettighetsspørsmål i mer enn 40 år. Den offentlige debatten om rettigheter har derimot i liten grad tatt utgangspunkt i konkrete eksempler og rettsområder, sier professor ved UiO, Vibeke Blaker Strand.

Dette ønsket Blaker Strand og Ikdahl å gjøre noe med. De utfordret kolleger til å koble egen forskning på mer overordnede diskusjoner om hva som kjennetegner rettigheter og deres innhold. Nå gir de ut boka Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier, som tar for seg nettopp slike diskusjoner.

Kontroversielle rettigheter


Vibeke Blaker Strand er professor ved UiO. (Foto: UiO)

Forskerne forteller at velferdsstatens rettigheter er i stor grad etablert på grunnlag av stortingsflertallets vilje. Altså kan rettigheter være uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg. Det bør synliggjøres i forskningen på feltet.

Gjennom studier av prosessene i forkant av lovfestingen viser flere av bidragene i boken at rettigheter kan være kontroversielle.

Bak rettighetene ligger spenninger mellom ulike hensyn og verdier. Skal de sikte mot det lovgiver mener er best for den enkelte – eller å gi enkeltpersoner størst mulig rom for å ta egne valg? Hvor langt skal lovgiver gå i å fremme likhet – og hva betyr egentlig «likhet» for mennesker som lever svært ulike liv?

For eksempel skriver Anniken Sørlie om rettighetene til fødende menn. Det ble nylig vedtatt at vi i Norge kan skifte juridisk kjønn uten at det kreves sterilisering. Dette innebærer at en person som juridisk sett er mann, kan ha livmor og føde barn. Hvordan forholder rettssystemet seg til rettighetssubjekter som ikke passer inn i de tradisjonelle kategoriene?

Hva er en rettighet?

Hva er egentlig en rettighet? Hva legger vi i det?


Ingunn Ikdahl er førsteamanuensis ved UiO. (Foto: UiO)

– Den klassiske juridiske forståelsen av hva en rettighet er, har vært konservativ og smal. Vi mener det er god grunn til å åpne opp forståelsen av hva som kan kalles en rettighet, sier Ikdahl.

Hun forteller at de blant annet er opptatte av hvordan en rettighet håndheves. 

Ikdahl trekker fram velferdsrett som et eksempel. Da dette ble etablert som et eget fag for rundt 25 år siden, ble rettighetene delt inn i to kategorier: materielle og prosessuelle regler. Den førstnevnte handler om hvilke tjenester og ytelser en person har krav på. Den sistnevnte handler om hvordan saksbehandlingen skal foregå.

– Den gang var dette et viktig grep fordi det var usikkert når velferdsstaten i det hele tatt ga borgere rett til tjenester og ytelser på et visst nivå. Kunne du for eksempel kreve hjemmesykepleie eller var dette opp til kommunens økonomi? Men i dag er det grunn til å utvide forståelsen, forteller Ikdahl.

Annerledes for menneskerettigheter

Menneskerettighetene bruker for eksempel rettighetsbegrepet på en litt annen måte. Her er det erkjent at statens forpliktelser handler om mer enn at individer har krav på konkrete goder. Menneskerettigheter kan gi statene ulike plikter, både plikt til å respektere, beskytte og oppfylle menneskerettighetene.

Selv om individer ikke nødvendigvis har krav på et bestemt resultat eller materielt gode, står vi like fullt overfor en rettighet.  

Selv om disse begrepene er utviklet i menneskerettslig sammenheng, kan de ha overføringsverdi til andre områder. Menneskerettighetenes inntog i Norge har de siste 15 år hatt stor innvirkning på norsk rett, og det finnes nyanserte begreper for å analysere hva menneskerettighetene faktisk krever av staten.

Heller enn å gi et enhetlig svar på hva rettigheter er, løfter forskerne frem ulike måter å tilnærme seg og analysere rettigheter på.

Referanse:

Ikdahl, I. og Strand, V.B (red.) Rettigheter i velferdsstaten. Begreper, trender, teorier. Gyldendal. (2017) (Sammendrag.)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord