Forskerne fant ut at den totale økonomiske kostnaden av direkte og indirekte helsekostnader som følge av stillesitting er på over 500 milliarder kroner hvert år.

Så mye koster det at vi rører for lite på oss

Det at vi ikke rører nok på oss går ikke bare ut over helse og livskvalitet. Det koster også enormt mye penger.

26.8 2016 04:00

Verdens befolkning øker stadig i omfang, både i antall og i kilo. Et energitett kosthold kombinert med lite fysisk aktivitet er hovedårsaken til denne utviklingen.

forskning.no har tidligere skrevet om at dårlig form er nesten like farlig som røyking. Fysisk inaktivitet er en viktig risikofaktor for utvikling av kroniske sykdommer slik som hjerte- og karsykdom og diabetes type 2, og er ansvarlig for en stor andel av for tidlige dødsfall her i verden.

I en stor, ny studie har forskere nå undersøkt hvordan fysisk inaktivitet påvirker verden økonomisk, både i form av direkte og indirekte helsekostnader. De så også på det totale tapet av leveår som følge av fysisk inaktivitet. Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.

Konklusjonen er klar: Stillesitting koster oss milliarder.

Fysisk inaktivitet koster oss både penger og liv

I studien undersøkte forskerne den økonomiske byrden av fysisk inaktivitet ved å beregne direkte helsekostnader og indirekte kostnader som følge av produksjonstap og sykefravær. 

De målte dette ved å se på andelen av de kroniske sykdommene koronar hjertesykdom, slag, diabetes type 2, brystkreft og tykktarmskreft, som skyldtes fysisk inaktivitet. Kroniske ikke-smittsomme sykdommer er nå den største dødsårsaken i verden, både i i-land og i u-land.

Ved å bruke eksisterende helsedata fra blant annet Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdensbanken, kunne forskerne regne seg frem til de globale utgiftene. Forskerne baserte seg på data fra 2013.

143 land hadde tilgjengelige data. Forskerne anslår at dette tilsvarer rundt 93,2 prosent av verdens befolkning.

Forskerne fant ut at de totale direkte og indirekte helsekostnader som skyldes for lite fysisk aktivitet er på hele 550 milliarder kroner hvert år. Det er litt over halvparten av hva det vil koste å utrydde malaria innen 2040, ifølge the Gates Foundation.

Den offentlige helsetjenesten betalte størsteparten av regningen, etterfulgt av private helsetjenester og deretter private husstander.

Fattige land betaler minst, men har den største sykdomsbyrden

Forskerne målte også tap av leveår som følge av fysisk inaktivitet. Dette ble målt i enheten DALY, som står for disability adjusted life years. Forskerne så bare på for tidlig død forårsaket av inaktivitet, og ikke nedsatt funksjonsevne eller sykefravær. Forskerne fant ut at fysisk inaktivitet var ansvarlig for 13,4 millioner DALY-er globalt i 2013. Dette betyr at over 13 millioner leveår kan gå tapt hvert eneste år kun som følge av for lite trening og mosjon. 

U-landene bar den største sykdomsbyrden. Hele 75 prosent av de 13,4 millionene DALY-er var i u-land.

De rikere i-landene betalte mest i form av helsekostnader. Over 80 prosent av de globale helsekostnadene i 2013 ble betalt av i-land. Men i u-land ble en større andel av helseutgiftene betalt fra innbyggernes egne lommer.

Dette tydeliggjør det store sosioøkonomiske skillet mellom i-land og u-land. Fattigere land har flere umøtte helsebehov på grunn av mindre utviklede helsetjenester og økonomi. Innbyggere i disse landene må betale prisen i form av sykelighet og tidlig død.

Tallene er sannsynligvis høyere

Forskerne mener funnene er i tråd med studier som er gjort på utvalgte i-land tidligere. De trekker imidlertid frem at i denne studien har de brukt en utregningsmåte som regnes som konservativ, og at deres beregninger derfor er lavere enn det tidligere studier har vist. 

Forskerne viser til at dersom de skulle fulgt regnemetoder som er blitt brukt tidligere ville kostnadene blitt fordoblet.

I tillegg er helsedataene basert på selvrapporterte mål på fysisk aktivitet. Dette fører nesten alltid til en underrapportering av fysisk inaktivitet. Dette er en svakhet ved studien. I tillegg så de bare på fem av de største kroniske sykdommene forbundet med fysisk inaktivitet. 

Forskerne bak studien håper likevel at resultatene kan bidra til økt fokus på fysisk inaktivitet, og at det kan legge et økt press på politikere slik at forebygging blir prioritert.

 

Referanse:

Ding Ding m.fl.: The economic burden of physical inactivity: a global analysis of major non-communicable diseases. The Lancet. 27. juli 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.