Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Rundt én milliard mennesker er i verden er funksjonshemmede. Her fra nordlige Zambia, i Chipata, i forbindelse med levekårsstudiene fra Sintef.

Ingen vei ut for fattige funksjonshemmede

Funksjonshemmede blir sittende fast i fattigdomsfella langt oftere enn andre, viser undersøkelser fra ni afrikanske land.

18.12 2016 04:00

– Kampen mot fattigdom er vellykket i den forstand at det er færre som regnes som fattige enn før. Samtidig er det en stor fare for at noen grupper i samfunnet ikke blir med på denne forbedringen fordi de faller utenfor eller blir diskriminert, sier forsker Arne Eide fra Sintef. 

– Funksjonshemmede er en av disse gruppene.

Ifølge Eide regnes hele 15 prosent av jordens befolkning som funksjonshemmede, det vil si rundt én milliard mennesker.

– Skal vi få bukt med fattigdom i verden, må det gjøres spesielle tiltak for de som sitter igjen som ekstra svake, påpeker han.

Har kartlagt funksjonshemmedes levekår

Over en periode på 15 år har forskere ved Sintef gjort studier i ni afrikanske land hvor de har kartlagt funksjonshemmedes levekår gjennom både kvantitative og kvalitative undersøkelser.

Studiene er gjort på oppdrag fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), med midler fra Norad via Atlas-Alliansen.

Forskernes systematiske kartlegging har gjennomgående vist ulikheter mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmedes levekår.

– Jo dårligere økonomi det er i landet, jo dårligere vilkår har de funksjonshemmede, men vi ser også at uavhengig av den økonomiske situasjonen så gjentar mønsteret seg i de ulike landene.

Store ulikheter

Husholdninger med funksjonshemmede er fattigere enn husholdninger uten funksjonshemmede. Eide ramser opp noen av de viktigste årsakene til at det er vanskeligere for de funksjonshemmede å komme seg ut av et liv i fattigdom:

  • Tilgang på grunnskole: I de afrikanske landene får 15 til 30 prosent færre funksjonshemmede enn ikke-funksjonshemmede skolegang.
  • Mangel på tekniske hjelpemidler: Rundt halvparten av funksjonshemmede som har behov for det mangler nødvendige tekniske hjelpemidler, som rullestoler, høreapparat og briller. Dette bidrar til å hindre funksjonshemmede i å komme seg på skolen og delta i viktige aktiviteter, samt få tilgang til ulike type tjenester. For mange betyr dette at de bare kan bevege seg i og i nærheten av sitt eget hjem.
  • Tydelige forskjeller når det gjelder tilgang til arbeid: Det er massiv arbeidsledighet i alle landene, og den er ekstra stor blant funksjonshemmede. Grovt sett er ti til 20 prosent færre funksjonshemmede i jobb.
  • Tydelig forskjell mellom funksjonshemmede og ikke-funksjonshemmede i deltagelse i samfunnslivet generelt, og som eksempel i stemmegivning: Funksjonshemmede deltar mindre i samfunnslivet, for eksempel gjennom valg. Dette skyldes blant annet at forholdene i mange tilfeller ikke er tilrettelagt for at funksjonshemmede kan få stemme.

Anerkjenner ikke funksjonshemmedes problem

I tillegg til kartleggingen gjorde forskerne intervjuer med blant annet funksjonshemmede, familier til funksjonshemmede, lærere, rektorer, beslutningstakere og representanter for funksjonshemmedes organisasjoner om problemet.

– Et eksempel på diskrimineringen og negative holdninger er at lærere og rektorer ikke anerkjenner, aksepterer eller forstår problematikken. Mange funksjonshemmede opplever som følge av dette å bli stengt ute fordi man tror de ikke hører til i skolen. I tillegg har vi sett mange eksempler på at de som jobber på skolene, ikke har kompetanse til å ta seg av dem, sier Eide. 

Dette så han med egne øyne da han fulgte en hørselshemmet gutt på en skole i Botswana:

– Vi var i en stor klasse hvor det vanlige er at jentene sitter foran og guttene bak. Der ble den hørselshemmede gutten plassert bakerst til tross for at han da ikke hørte noen ting av undervisningen. Dette viser at de ikke erkjenner funksjonshemmedes problem, sier forskeren.

Stigma og overtro

Generelle holdninger som går mer på overtro og stigma, er også med å bidra til en vanskelig situasjon for funksjonshemmede.

– Vi så under studiene at mange knytter funksjonshemning til tidligere generasjoners synder. Hvor vanlig dette er, varierer fra land til land og mellom by og land, men det er en tydelig forklaringsmodell flere steder, forteller Eide.

Han forteller også at mange foreldre mangler kompetanse og oppmerksomhet rundt funksjonshemmedes utfordringer.

– Mange foreldre sender faktisk ikke barna på skolen i det hele tatt, noe som også viser mangel på kunnskap og at det er et stort behov for informasjon til foreldre med funksjonshemmede barn, sier han.

Systematisk diskriminering

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) driver organisasjonsutvikling og politisk påvirkningsarbeid i det sørlige Afrika.

Organisasjons- og utviklingsleder i fellesorganisasjonen, Hanne Witsø synes det er opprørende å observere den systematiske diskrimineringen og neglisjeringen av funksjonshemmede.

Hun mener noe av det verste er at så mange ikke får skolegang ettersom det reduserer muligheten for lønnet arbeid senere i livet.

– Funksjonshemmede fratas i stor grad muligheten til å bestemme over eget liv og å delta i samfunnet. Dette sier mye om samfunnets holdning til funksjonshemmede, sier hun.

– Vårt mål er at myndighetene i de respektive land skal bruke resultatene i sine handlingsplaner, slik at funksjonshemmede blir synlige og tas hensyn til i iverksetting av politikk, sier Witsø.

Hun forteller at mange av landene som ble forsket på i studien, skrev i 2008 under på FNs konvensjon om rettigheter til funksjonshemmede. Denne har mye sterkere rettighetsorientering enn tidligere avtaler. Og det gir Witsø håp.

– Vi ønsker å bruke undersøkelsen til å vise at landene ikke oppfyller disse kravene, og slik bidra til en bevisstgjøring, avslutter hun.

Les mer om levekårsundersøkelsene på prosjektets nettsider her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.