Saken er produsert og finansiert av NIFES - Les mer
Flyndrefisken har begge øynene på samme side. Nå har forskere funnet ut at fisken ikke er født sånn, men blitt sånn. Dette er en kveite, som er en type flyndrefisk.

Hvorfor blir flyndren skjev?

Flyndrer blir ikke født flate med to øyne på samme side. Det skjer seinere når den snur seg etter lyset. Det ene øynet vandrer over. 

7.12 2016 04:00

Når flyndren er en liten larve, svømmer den rundt med et øye på hver side, akkurat som vanlige fisker.

Men så forandrer den utseende drastisk. Kroppen begynner å tilte, øyet på den ene siden begynner å vandre over til den andre siden.

Til slutt har kroppen bikket sånn at den blir liggende flat, med hvit underside og en flekkete overside. Flyndren har nå fått sitt karakteristiske utseende.

Denne prosessen kalles metamorfose, som betyr stor forandring i utseende. Det ligner på når rumpetrollet blir til en ordentlig frosk.

Nå har forskere funnet ut av hvorfor øynene til flyndren flytter på seg og hvorfor den får forskjellige farge på hver side. 

Øyet går mot vitaminet

– Det er lyset som styrer øyevandringen og pigmenteringen hos japansk flyndre. Og den samme mekanismen gjelder antagelig for all flyndrefisk, sier Kristin Hamre, forsker ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Kinesiske, europeiske og amerikanske forskere har funnet ut at den japanske flyndren har proteinet rhodopsin i skinnet. Når dette proteinet registrerer lys, frigjør det vitamin A. Ettersom flyndrefisken tilter mer og mer, får skinnet på den siden som vender oppover, mest lys.

– Øyet på nedsiden trekkes gradvis mot oversiden, fordi der er det mye vitamin A, sier Hamre.

Lyset påvirker også fargen til flyndren. Oversiden, der det er blitt frigjort vitamin A i skinnet, blir pigmentert, mens undersiden blir hvit.

Hele denne prosessen tar omtrent en måned hos japansk flyndre, men startskuddet er fremdeles et mysterium.

– Vi vet fremdeles ikke hvorfor tiltingen begynner, sier Hamre.

Feil på kveitelarver

Svaret på hvordan flyndren blir flat, er nettopp blitt publisert i tidsskriftet Nature Genetics. På NIFES begynte jakten på svaret for flere år siden.

– Vi jobbet mye med kveitelarver, men de fikk ofte utviklingsfeil; øyne som ikke vandret og feil pigmentering, forteller Hamre.

Forskerne prøvde å finne ut hvorfor.

– Vi lette mye i litteratur om andre typer flyndrefisk og laget flere hypoteser, blant annet at pigmenteringen og øyevandringen var avhengige av en type vitamin A. Hvordan denne ble dannet, visste vi ikke, og vi manglet penger til å forfølge det, sier Hamre.


Startskuddet for jakten på hvordan flyndrer får sitt spesielle utseende startet med kveitelarver som ikke utviklet seg som de skulle. (Foto: Øystein Sæle)

Kineserne tok kontakt

I mangel på finansiering publiserte Hamre og forskerkollegaene spørsmålene og hypotesene i en vitenskapelig artikkel i 2007.

– Så fikk jeg plutselig en e-post i fjor fra Changwei Shao, en forsker fra Yellow Sea Fisheries Institute i Qingdao i Kina, forteller Hamre.

Shao hadde lest artikkelen og syntes den ga en ypperlig hypotese om flyndrens forvandling. De kinesiske forskerne hadde nettopp studert arvematerialet til japansk flyndre, og kartlagt alle genene til arten.

De norske hypotesene ga de kinesiske forskerne en pekepinn på hva de kunne lete etter i det store genmaterialet. De koblet hypotesene med en oversikt over hvilke gener som er spesielle for flyndrefisk, og fant etter hvert frem til koblingen mellom lys, vitamin A og metamorfosen.

Etter å ha undersøkt genomet og bekreftet funnene i ulike forsøk, var kineserne til slutt sikre: Lyset styrer øyevandringen og pigmenteringen til flyndren. Hypotesen til Hamre og NIFES-forskerne stemte.

Referanse:

Changwei Shao m.fl: The genome and transcriptome of Japanese flounder provide insights into flatfish asymmetry. Nature Genetics. Desember 2016. Doi:10.1038/ng.3732. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.