Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Fiskere som slipper fisken ut igjen, tror den klarer seg bra. Men det har de jo egentlig ikke forutsetninger for å vite. Så hvordan går det egentlig med kveiten etter at den er forsvunnet ned igjen i dypet?

Kveite tåler å bli fanget og sluppet ut igjen

Er du glad i å fiske, men ikke i å spise den? Nå viser forskning at kveiten tåler å bli sluppet ut igjen, så lenge den ikke har altfor store skader fra kroken. 

6.11 2016 04:00

Kveite er svært populær hos norske fritidsfiskere og fisketurister. Fisken er gøy å få på kroken og velsmakende.

De siste årene har nye reguleringer, miljøbevissthet og matpreferanser ført til økt fang-og-slipp-praksis for kveite.          

Merket kveitene med to sendere

De som slipper ut fisken igjen, gjør det som oftest i den tro at den klarer seg bra. Men de færreste vet hvordan det faktisk går med kveiten etter at den er forsvunnet i dypet.

Nå har Havforskningsinstituttet og UiT Norges arktiske universitet undersøkt akkurat dét.

Forskere fulgte elleve større kveiter mellom 123 og 192 centimeter som ble fisket med stang og snøre. De ble merket med en akustisk sender og en pop-up sender, slik at forskerne kunne følge fisken på ferden den igjen til havdypet.

– Senderne registrerer kveitens vertikalbevegelser, altså om den beveger seg oppover og nedover i dypet. Og gjør den det, betyr det at kveiten er i live, forteller forsker Keno Ferter fra Havforskningsinstituttet.

Han er hovedforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i det internasjonale tidsskriftet Fisheries Research


Begge senderne sitter fast på kveiten med egne fester på utsiden. Den akustiske senderen sender et signal til en lyttebøye så lenge kveiten oppholder seg i nærheten. En pop-up sender løsner fra fisken etter en programmert tidsperiode og sender dataene via satellitt mens den driver i overflaten. (Foto: Audun H. Rikardsen / reprodusert fra Ferter et al. (2016) med tillatelse fra Elsevier)

God overlevelse hos kveitene

Ingen av kveitene døde i løpet av de første 72 timene, som forskerne ser på som den kritiske fasen etter at den er blitt sluppet ut igjen. 

Etter 72 timer fulgte de fortsatt ti av kveitene. Åtte av disse viste heller ingen tegn til at de var i ferd med å dø. For to av kveitene har forskerne ingen registrerte bevegelser fra den akustiske senderen etter henholdsvis 38 og 44 dager og heller ingen informasjon fra pop-up senderne.

– Vi vet ikke om det skyldes at de akustiske senderne løsnet og lå i ro på bunnen eller om kveitene døde, forteller Ferter.

Kan gi stress og andre reaksjoner

Ferter understreker at ingen av de elleve kveitene hadde særlige skader fra fiskekroken eller sterke blødninger.

– Store krokskader hadde sannsynligvis ført til høyere dødelighet. I denne studien har vi heller ikke undersøkt mindre individer, som kan reagere annerledes på fang-og-slipp, sier han.

Ferter mener at fang-og slipp også må sees i sammenheng med dyrevelferd.   

– I den diskusjonen er overlevelse i seg selv ikke et tilstrekkelig mål på dyrevelferd. Det bør også forskes på stress hos fisken etter fang-og-slipp, noe Havforskningsinsituttet allerde er i gang med. Her ser vi på stressreaksjoner hos kveite, forteller Ferter.

Bedre informasjon til fiskerne

I enkelte fjorder kan kraftig fiskepress føre til at folk fisker mer enn det som er bærekraftig. 

– Det er spesielt uheldig når det går utover de store kveitene, som er viktige for bestanden på grunn av høy eggproduksjon og gode gener, sier Ferter.

Han peker på noen forvaltningstiltak som kan fungere:

– Innføring av maksmål – det vil si den maksimale lengden fisken kan ha før den må settes tilbake – kan skåne de store individene og redusere fiskepresset. 

– Og god informasjon til fiskerne om hva slags utstyr de skal bruke for å unngå store krokskader og hvordan de skal behandle kveiten best mulig, er også effektivt for å sikre høy overlevelse etter fang-og-slipp, sier Ferter.    

Referanse:

Keno Ferter m.fl: Survival of Atlantic halibut (Hippoglossus hippoglossus) following catch-and-release angling. Fisheries Research, 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.1016/j.fishres.2016.05.022. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse