Hvorfor er noen frysepinner?

Spør en forsker:Det er forskjeller både mellom kjønn og over landegrenser når de kommer til hvor fort vi fryser.
30.6 2012 05:00


Er dette deg i sommer? Eller sitter du heller på land med et teppe rundt deg under påskudd av å passe på tingene til de som ikke synes vannet er alt for kaldt?

Endelig er sommeren her og vi kan spise is, løpe barbent i gresset og la jakka ligge igjen hjemme.

Men det er ikke alle som kaster jakka like lett.

Noen parkgrillere kan ses i kjole og shorts til langt på kveld, mens andre sitter innpakket i medbragte tepper.

En forskning.no-leser har undret seg over denne forskjellen, og sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Hvorfor er noen frysepinner? Altså at noen føler at de fryser mye mer enn andre.

Og hvor lang tid tar det å akklimatiseres til et nytt klima, for eksempel på ferie eller været som svinger her - takler alle dette like godt?

Frysepinner har større varmetap

- Når noen føler at de fryser mer enn andre, er det fordi de er kaldere enn andre, sier Randi Eidsmo Reinertsen.

Reinertsen er professor i fysiologi ved NTNU og forskningssjef ved forskningskonsernet Sintef.

Så enkelt kan det altså sies, men hvorfor er noen kaldere enn andre?

Hvis du stikker et termometer i munnen en frisk dag får du et tall som er rundt 37. Dette kalles kjernetemperaturen i kroppen på fagspråket.

- Når kroppens kjernetemperatur er rundt 37 grader mens huden er mellom 28 og 33 grader, da verken fryser vi eller føler oss for varme, sier professor Reinertsen.

Kroppen vår produserer varme hele tiden, mest når vi er i aktivitet og minst når vi er i ro.

Men kroppen mister også varme, og det er dette varmetapet som i størst grad skiller frysepinnene fra de av oss som ikke fryser så lett.

Dette er noe vi delvis kan påvirke selv.

Reinertsen forteller nemlig at både kroppsfasong og dårlige vaner kan ha noe å si for hvor mye varme vi mister.

Volum gir varme

- Varmetapet skjer gjennom overflaten av kroppen, og påvirkes av kroppsform og isolasjon.

- Slank kroppsform gir større overflate i forhold til volum enn rund kroppsform. Dermed vil den slanke være mer sårbar for varmetap enn den som er rundere i formen, sier fysiologen Reinertsen.

I tillegg er det kjent at underhudsfett er god isolasjon, og folk med lite fett kan derfor ha større varmetap enn sine mer underhudsfete venner.

Men det betyr likevel ikke at tynnere folk automatisk fryser mer. 

- Muskler som ikke er aktive isolerer også mot varmetap fra kroppskjernen, og en tynn person kan ha mye muskler, sier Reinertsen.

Noe annet som skiller fryespinner fra varmovner er blodsirkulasjon.

- God blodsirkulasjon i huden fører varme fra kroppskjernen til huden, temperaturen stiger og vi kjenner at huden er varm.


Fysiolog Randi Eidsmo Reinertsen forteller om fysiske kuldeforskjeller mellom kvinner og menn.

Folk som røyker vil for eksempel få dårligere blodsirkulasjon, både over tid og akkurat mens de står deg ute og hutrer med røyken mellom fingrene.

Kalde kvinner

Kroppen vår jobber hele tiden med å regulere seg, også når det gjelder kulde og varme. Når du blir litt kald setter kroppen i gang en prosess for å beholde varmen lenger.

Blodårene i huden trekker seg sammen. Da blir huden kaldere, og fordi varmeforskjellen mellom hud og omgivelser blir mindre går varmetapet saktere.

Her er det faktisk en forskjell på kvinner og menn, forteller forskeren.

Når blodårene i huden trekker seg sammen samles blodet i stedet rundt vitale organer i kroppen. Dette skjer raskere i kvinnekroppen enn i mannekroppen.

- Enkelt fortalt skal det mindre kulde til før blodårene i kvinnehuden trekker seg sammen, sier Reinertsen.

Da blir kvinnehuden kaldere enn huden til en mann, selv om de er i samme omgivelser. Og når huden føles kaldere fryser man lettere.

- Føtter og fingre er de stedene på kroppen der vi først stenger blodtilførselen til huden når vi begynner å føle oss kalde, forteller forskeren.

Mindre muskelmasse

Kvinner er også ofte mindre i størrelse enn menn, og som tidligere nevnt gir mindre kroppsvolum gjerne mer varmetap.

I tillegg har kvinner ofte mindre muskelmasse som kan produsere varme, og dette bidrar også til at kvinner generelt fryser mer enn menn.

Men, ingen biologisk regel uten unntak.

- Kvinner kan ha like stor muskelmasse og være like veltrente som menn, og dermed ikke være mer sårbare for varmetap, sier forskeren.

- Men de vil fremdeles trekke sammen blodårene i huden ved høyere omgivelsestemperatur enn det menn gjør, og da vil de fornemme at huden er kaldere, legger hun til.

Og så er det jo en ting til som skjer i kvinnekroppen som menn slipper unna, og som kan gjøre kvinner mer frysepinner enn sine mannlige venner.

Feber en gang i måneden

Reinertsen forteller at i lutealfasen, tiden mellom eggløsning og menstrausjon, blir kjernetemperaturen i kvinnekroppen rundt en halv grad høyere enn normalt.

- Da er terskelen for å fryse tilsvarende høyere. Dette er akkurat det samme som skjer når vi har feber, sier Reinertsen.

Kort oppsummert er det altså stor sjanse for at du bør ha med deg en jakke i parken hvis du er liten og tynn og røyker.

Er du i tillegg kvinne og befinner seg i den såkalte lutealfasen er det hvertfall ingen skam å pakke seg inn i et pledd når solen dukker ned bak tretoppene.

Det kan imidlertid være bra for kroppen å få litt sol på bar hud i sommer.

Ingen kulturell kuldeforskjell

Reinertsen sier at det foreløpig ikke er noe forskning som tyder på at det er noen etniske kuldeforskjeller.

- De fysiologiske reaksjonene på kulde og varme er de samme, uavhengig av etnisitet.

- Det er imidlertid gode eksempler på fysiologiske tilpasninger til kuldeeksponering, for eksempel hos eskimoer som eksponerer hendene til kaldt vann under fiske, legger hun til.

Når det gjelder den siste delen av leserspørsmålet, hvor lang tid tar det å akklimatisere seg, har forskeren et svar som taler for to-ukers sydenreiser.

Svett ferie

- Det tar fra fem til syv dager å akklimatisere seg til kaldere eller varmere omgivelser, forteller Reinertsen.

Første delen av sydenreisen kan derfor bli en svett affære, og det er kroppen egentlig helt fornøyd med.

- Fordampning av svette krever stor varmemengde. Dermed bidrar svetten til effektivt å fjerne overskuddsvarme fra kroppen, sier fysiologen.

Forskning.no-leseren spør også om noen takler temperatursvingninger bedre enn andre.

- Nei, svarer Reinertsen.

- Du sier ofte at du blir lettere forkjølet på våren eller sommeren, men det har mer med adferd å gjøre. Vi blir innstilt på å ta på oss mindre klær, selv om det ikke nødvendigvis er så varmt her i Norge.

Kaldt ute, varmt inne

Når det gjelder akklimatisering er det en forsker som har følt dette på kroppen.

James Mercer kommer fra Irland og er professor i fysiologi ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø.

Han forteller at han har blitt akklimatisert i Tromsø, men kanskje ikke slik man skulle tro.


Professord James Mercer har blitt akklimatisert til det varme nord.

- Når jeg flyttet til nord-Norge sa folk at jeg sikkert ville bli veldig vant til kulden, men det er helt motsatt, sier Mercer.

Han begrunner dette med at det er forskjell på innetemperaturen i Norge og Irland.

- De fleste av oss er innendørs rundt åtti prosent av tiden, jeg også. Dermed er jeg ganske lite ute i den nord-Norske kulden.

I Irland er husene typisk kjøligere enn i Norge, forteller Mercer.

Han forteller at det for eksempel bare er rundt tolv grader om vinteren på mange irske baderom. Dette er fordi det ikke er vanlig med varmekabler i badegulvet, slik mange har her i Norge.

- Så fordi jeg er innendørs største delen av tida har jeg blitt vant til varme i stedet for kulde etter at jeg flyttet, forteller han, og legger til at han nå fryser ordentlig hver gang han er på besøk i hjemlandet.

Kuldeforskjellen i husene har med landenes økonomi å gjøre, mener fysiologen.

Kroppen akklimatiseres altså, og Mercer tipper det ville tatt et år eller to år for ham å venne seg til de kalde husene i Irland hvis han flyttet tilbake nå.

Fetere i kalde hus

Selv om Mercer har blitt litt mer frysepinn av det varme inneklimaet er det mulig at dette også har hatt positive effekter på kroppen.

Han forteller at det er forskning som peker i retning av at mennesker kan bli fetere av å ha det kaldt inne.

- I USA er det vanlig å kjøle ned hjem og offentlige bygg med air conditioning. Når vi fra Norge besøker Amerika fryser vi ofte innendørs, sier han.

- Det er en ny teori nå som knytter fedmeproblemet i USA til at de er så konstant utsatt for kulde innendørs, forteller Mercer.

Han sier dette begrunnes med at kroppen legger på seg ekstra fett som en forsvarsmekanisme mot den konstante kulden.

- I tillegg er det klart at livsstilen i USA påvirker fedmeproblemet, ved at mange sitter mye inne og spiser en del fet mat, legger han til.

Vi er tropiske dyr

Det er ikke naturlig for oss å ha det kaldt hjemme. Fra naturens side er tropevarme mer naturlig enn en sval stue, i følge forskeren.

- I utgangspunktet er mennesker tropiske dyr.

- Hvis du skal være naken eller lettkledd og sitte helt stille i et rom, og hverken føle deg for varm eller for kald, må du ha en lufttemperatur på rundt tretti grader, forteller Mercer.

Han legger til at hvis det er rett under tyve grader i rommet begynner du å skjelve innen tre kvarter.

- Folk tenker ikke over at vi er tropiske, fordi vi isolerer kroppen med klær, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse