Saken er produsert og finansiert av Politihøgskolen - Les mer
Det er ikke enkelt å avhøre vitner som har opplevd store traumer. Forskere fra Politihøgskolen har sett på hvordan etterforskerne taklet intervjuene med de overlevende etter terroren på Utøya. Her er politiet på plass før sommerleiren i 2015. (Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix)

Politiet må trøste i avhør

Vitner som har opplevd traumer, må få omsorg og anerkjennelse. Slik får politiet ut viktig informasjon fra dem. 

17.11 2016 04:00

Et politiavhør kan være en stor påkjenning for den som blir avhørt.

Å gjennomgå vonde hendelser i ettertid er ofte vanskelig og smertefullt, men for politiet er informasjonen ofte uvurderlig i den videre etterforskningen.

Forskere ved Politihøgskolen ville finne ut av hvordan etterforskere forholder seg til traumatiserte vitner, og hvordan de kombinerer det å få ut nødvendig informasjon med omsorg.

– Politiet jobber etter en avhørsmodell der det å bygge tillit og vise empati, er viktige faktorer. Vi ønsket å se på hvordan etterforskerne gjør dette i praksis, forteller Patrick Risan.

Han er høgskolelektor ved Politihøgskolen og doktorgradsstipendiat ved Institutt for klinisk psykologi i Bergen.

Forskerne studerte avhør tatt av overlevende og vitner etter Utøya, i 2011. 

150 avhør

21 etterforskere gjorde i overkant av 150 avhør av overlevende og vitner etter 22. juli.

Etter å ha intervjuet etterforskerne kan forskerne si noe om hvordan politiet kommer vitner i møte, og hvordan de forsøker å hjelpe dem til å føle seg bedre. 


Forsker Patrick Risan. (Foto: Politihøgskolen)

Risan så på hvordan etterforskere forholder seg til at mennesker som er traumatiserte, kan ha ulike opplevelser og reaksjonsmønster under avhør.

Det kan gjøre det vanskeligere for etterforskeren å få verdifull informasjon.

Måten de løser dette på er å vise frem mennesket bak uniformen, ifølge forskerne.

Setter ord på vanskelige følelser

Ubehag kommer ofte til uttrykk gjennom kroppsspråket.

Under avhøret leser etterforskeren kroppsspråket til vitnet og tar en vurdering av om vitnet har kapasitet til å fortsette samtalen.

– Den som gjennomfører avhøret, må komme ubehaget i møte, og vurdere om personen er i stand til å gi en forklaring i sin tilstand, forklarer forskeren.

Etterforskeren må også prøve å vise aksept og forståelse for ubehaget.

På den måten skaper hun en trygg atmosfære, der vitnet kan sette ord på vanskelige følelser. Ved å bruke av egen erfaring og personlighet, skaper etterforskeren en relasjon med vitnet.

– De kan for eksempel fortelle at politiet hører mye grusomt, og at de som erfarne tjenestepersoner tåler å høre vonde ting, forteller Risan.

På den måten forsøker etterforskeren å dempe ubehaget vitnet føler. De må også identifisere hvilke behov vitnet har.

– Om vitnet har angst, kan etterforskeren skape trygghet ved å snakke løst om hverdagslige hendelser, før hun går over på selve avhøret.

– Om vitnet er sint, kan han ha behov for en utblåsning før avhøret starter. Om personen er trist, kan det være behov for å bli møtt med forståelse.

Det var også viktig for etterforskeren å fremheve det positive i avhøret,  anerkjenne og sette pris på vitnets innsats.

Referanse:

Patrick Risan: Regulating and Coping With Distress During Police Interviews of Traumatized Victims. Psychological Trauma: Theory, Research, Practice, and Policy. 2016. Doi: http://dx.doi.org/10.1037/tra0000119. Sammendrag.

(Oppdatert 17. november kl. 11:00)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.