Hvor viktig er nesa?

Nye eksperimenter viser hvor mye nesetippen betyr for utseendet.
13.6 2014 05:00


Nesetippen kan ha mye å si for hvor attraktiv du oppfattes.

Nesene våre er store og skjøre, sammenlignet med nesene til andre menneskeaper. Den er blant kroppsdelene våre som er mest utsatt for skade, og det vanligste ansiktsbruddet er ikke overraskende i nesa.

Teorien om at hendene våre er tilpasset vold har vi omtalt før på forskning.no, og det kan virke som om knyttnevekamper er et særmenneskelig fenomen. Under en slik kamp blir nesa et veldig lett mål.

Hvorfor har da nesa utviklet seg på denne måten, når den er så utsatt for skade?

Åse Kristine Rognmo Mikalsen, Ivar Folstad, Bruno Laeng og Nigel G. Yoccoz ville undersøke om vår fremtredende nese har en signaleffekt, og om nesetippens posisjon har noe å si for hvor pent ansiktet oppfattes.

Ivar Folstad er evolusjonsbiolog ved UiT Norges arktiske universitet, og har jobbet på den nye studien. Han forklarer at nesen kan ha en lignende signaleffekt som pyntefjær hos kjøttmeis.

– En kjøttmeis har noen hvite fjær på siden av hodet som knekker veldig lett. Når hannene slåss, går de etter disse fjærene, og siden de har sorte fjær under, blir skader veldig synlige.

– Hannene blir mindre attraktive med knekte fjær.

For å undersøke nese-hypotesen, satte forskerne i gang et eksperiment.

Skjeve nesetipper

Mannlige og kvinnelige forsøkspersoner ble bedt om å evaluere hvor attraktivt et bilde av et ansikt var.

Forsøkspersonene skulle se på manipulerte portrettbilder, hvor nesetippen enten var rettet opp og sentral, manipulert til å ikke være midt på, eller ikke manipulert i det hele tatt. 


Bildene viser forskjellige manipulasjoner av nesetippen, hvilken synes du er mest attraktivt? (Bildet til høyre er det skjeveste)

Deretter skulle de rangere hvor pene de synes ansiktsbildene var.

Vi har lenge visst at mer symmetriske ansikter blir oppfattet som penere.

Forskerne lagde en kontrollgruppe hvor de flyttet munnen like mye som nesetippen på bildene, for å se om det kunne gi en lignende effekt.


Bildene viser ansikter hvor munnen er flyttet.

Forskerne fant at bildet hvor nesetippen var helt sentrert var det mest attraktive. De fant ikke den samme effekten når det gjaldt munnplasseringen.

Nest etter den rette nesetippen, var det umanipulerte bildet mest attraktivt.

– Vi ble litt overrasket da vi så hvor kraftige disse effektene var, sier han til forskning.no

– Nesa er ignorert

Det tok ni år og 15 innsendelser til tidsskrifter før denne studien blir publisert, og Folstad forteller at det er noe de har puslet litt med ved siden av annet arbeid. Men han mener at nesen er blitt litt ignorert i ansiktsforskningen.


Professor Ivar Folstad. (Foto: Randi M. Solhaug)

– Mange som jobber med ansikter føler seg kanskje tatt ved nesen, hvis jeg for lov til å bruke et sånt uttrykk i denne sammenhengen.

– Hvis jeg hadde jobbet med hva som gjør ansikter attraktive i mange år, uten å ta skikkelig hensyn til nesen, hadde jeg vært litt flau.

Siden nesen ligger midt i ansiktet, vil den derfor ha mye å si for symmetrien i et ansikt.

I en annen studie undersøkte han hvordan folk oppfattet symmetri i ansiktslignende figurer, og folk oppdaget fort hvis symmetrien var forstyrret i neseregionen.

– Hvis den vertikale symmetrien blir ødelagt på grunn av en skjev nesetipp, gjør det kanskje ansiktet mindre pent, siden symmetri er attraktivt.

Derfor har muligens den fremtredende nesen vår blitt til gjennom seksuell seleksjon, og en skjør nese har blitt til.

Samtidig gir teorien til Folstad og de andre forskerne et annet perspektiv på nesa enn andre teorier om hvordan nesa vår er som den er.

– Den fysiologiske forklaringen går på at nesen ser ut på denne måten fordi den er optimalisert for et tørt klima, og den gjør luften fuktigere når vi trekker den inn, samtidig som den filtrerer.

– Jeg tror ikke det finnes andre gode forklaringsmodeller på hvorfor nesa er konstruert på denne skjøre måten, avslutter Ivar Folstad.

Referanse:

Åse Kristine Rognmo Mikalsen m.fl: The spectacular human nose: an amplifier of individual quality?, PeerJ, juni 2014

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.