Nesene våre er store og skjøre, sammenlignet med nesene til andre menneskeaper. Den er blant kroppsdelene våre som er mest utsatt for skade, og det vanligste ansiktsbruddet er ikke overraskende i nesa.

• Les mer: Slåsskamper kan ha formet menneskeansiktet

Teorien om at hendene våre er tilpasset vold har vi omtalt før på forskning.no, og det kan virke som om knyttnevekamper er et særmenneskelig fenomen. Under en slik kamp blir nesa et veldig lett mål.

• Les mer: Vold formet hendene våre

Hvorfor har da nesa utviklet seg på denne måten, når den er så utsatt for skade?

Åse Kristine Rognmo Mikalsen, Ivar Folstad, Bruno Laeng og Nigel G. Yoccoz ville undersøke om vår fremtredende nese har en signaleffekt, og om nesetippens posisjon har noe å si for hvor pent ansiktet oppfattes.

Ivar Folstad er evolusjonsbiolog ved UiT Norges arktiske universitet, og har jobbet på den nye studien. Han forklarer at nesen kan ha en lignende signaleffekt som pyntefjær hos kjøttmeis.

– En kjøttmeis har noen hvite fjær på siden av hodet som knekker veldig lett. Når hannene slåss, går de etter disse fjærene, og siden de har sorte fjær under, blir skader veldig synlige.

– Hannene blir mindre attraktive med knekte fjær.

For å undersøke nese-hypotesen, satte forskerne i gang et eksperiment.

Skjeve nesetipper

Mannlige og kvinnelige forsøkspersoner ble bedt om å evaluere hvor attraktivt et bilde av et ansikt var.

Forsøkspersonene skulle se på manipulerte portrettbilder, hvor nesetippen enten var rettet opp og sentral, manipulert til å ikke være midt på, eller ikke manipulert i det hele tatt. 

Deretter skulle de rangere hvor pene de synes ansiktsbildene var.

Vi har lenge visst at mer symmetriske ansikter blir oppfattet som penere.

Forskerne lagde en kontrollgruppe hvor de flyttet munnen like mye som nesetippen på bildene, for å se om det kunne gi en lignende effekt.

Forskerne fant at bildet hvor nesetippen var helt sentrert var det mest attraktive. De fant ikke den samme effekten når det gjaldt munnplasseringen.

Nest etter den rette nesetippen, var det umanipulerte bildet mest attraktivt.

– Vi ble litt overrasket da vi så hvor kraftige disse effektene var, sier han til forskning.no

– Nesa er ignorert

Det tok ni år og 15 innsendelser til tidsskrifter før denne studien blir publisert, og Folstad forteller at det er noe de har puslet litt med ved siden av annet arbeid. Men han mener at nesen er blitt litt ignorert i ansiktsforskningen.

– Mange som jobber med ansikter føler seg kanskje tatt ved nesen, hvis jeg for lov til å bruke et sånt uttrykk i denne sammenhengen.

– Hvis jeg hadde jobbet med hva som gjør ansikter attraktive i mange år, uten å ta skikkelig hensyn til nesen, hadde jeg vært litt flau.

Siden nesen ligger midt i ansiktet, vil den derfor ha mye å si for symmetrien i et ansikt.

I en annen studie undersøkte han hvordan folk oppfattet symmetri i ansiktslignende figurer, og folk oppdaget fort hvis symmetrien var forstyrret i neseregionen.

– Hvis den vertikale symmetrien blir ødelagt på grunn av en skjev nesetipp, gjør det kanskje ansiktet mindre pent, siden symmetri er attraktivt.

Derfor har muligens den fremtredende nesen vår blitt til gjennom seksuell seleksjon, og en skjør nese har blitt til.

Samtidig gir teorien til Folstad og de andre forskerne et annet perspektiv på nesa enn andre teorier om hvordan nesa vår er som den er.

– Den fysiologiske forklaringen går på at nesen ser ut på denne måten fordi den er optimalisert for et tørt klima, og den gjør luften fuktigere når vi trekker den inn, samtidig som den filtrerer.

– Jeg tror ikke det finnes andre gode forklaringsmodeller på hvorfor nesa er konstruert på denne skjøre måten, avslutter Ivar Folstad.

Referanse:

Åse Kristine Rognmo Mikalsen m.fl: The spectacular human nose: an amplifier of individual quality?, PeerJ, juni 2014