Mer enn én av 20 skuespillere i norske teatre rapporterte at de hadde opplevd seksuell trakassering i løpet av det siste halvåret. Seksuell trakassering er dermed nesten fem ganger mer utbredt blant skuespillere enn i arbeidslivet generelt, der tilsvarende tall er litt over en prosent.

Det viser en undersøkelse professor Sigrid Røyseng ved Handelshøyskolen BI og forsker Bård Kleppe ved Telemarksforskning gjennomførte blant medlemmene i Norsk Skuespillerforbund i 2010.

Resultatene er nylig offentliggjort i en forskningsartikkel i tidsskriftet The Journal of Arts Management, Law, and Society.

Trakasseres av kollegaer og ledere

Bildet av seksuell trakassering blir enda klarere når skuespillerne blir spurt om de har opplevd spesifikke hendelser som kan defineres som seksuell trakassering. Hele 45 prosent av skuespillerne rapporterte at de har blitt utsatt for en eller flere handlinger som defineres som uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste halvåret.

Kvinnelige skuespillere er særlig utsatt. Undersøkelsen viste også at den seksuelle trakasseringen i hovedsak kom fra kolleger og ledere i bransjen.

Hvorfor er det sånn at seksuell trakassering er mer utbredt blant skuespillere enn i arbeidslivet generelt? 

Da Kleppe og Røyseng intervjuet skuespillerne fant de tre risikofaktorer som skaper grobunn for seksuell trakassering: 1) Den spesielle måten skuespillere jobber på i teateret, 2) Måten teateret rekrutterer nye skuespillere på og 3) teatrets særegne verdier.

• Les også: Nye ord for tafsing og klåing

Erotikk er en del av jobben

I arbeidet med en teaterforestilling må skuespillere arbeide intimt, nært og kroppslig med sine kolleger.

«Vi leker på prøvene, vi ler mye, vi tar på hverandre, vi kysser, vi klemmer, vi gråter, vi gjør ting som vanlige folk ikke gjør på jobb», fortalte en av forskernes informanter.

Skuespillere iscenesetter intime relasjoner og må gjøre dem mest mulig troverdig for publikum. Her er erotikk en viktig del av arbeidet, som gjerne blir oppfattet som noe positivt og nødvendig for å produsere teater, ifølge forskerne. 

Denne intimiteten gjør seg ikke bare gjeldende mellom skuespillerkolleger, men også mellom skuespillerne og regissørene.

– Samtidig ser det ut til å være vanskelig å trekke grensene mellom når det erotiske aspektet er positivt og når det blir problematisk, sier Røyseng.

• Les også: Slik så vi på seksualforbrytere for 100 år siden

Uformelle rekrutteringsprosesser

Rekrutteringsprosessene i teaterverdenen er svært uformelle. Skuespillerjobber blir veldig sjelden utlyst, selv om teatrene enkelte ganger avholder prøvespillinger.

– For å skaffe seg jobber må skuespillerne sørge for å være synlig og tilgjengelig for viktige aktører i bransjen, sier Røyseng.

Det vil derfor være viktig å ha et godt nettverk og et godt forhold til teatersjefer og regissører. Konkurransen om jobber er dessuten hard, særlig for kvinner som ofte opplever at de blir mindre attraktive i bransjen når de nærmer seg førtiårene.

– Mange synes å være villig til å gå langt for å skaffe seg roller, antyder Røyseng.

Ofrer seg for kunsten

Å ofre alt for rollen og teaterproduksjonen er et viktig ideal i teaterverdenen. Den kunstneriske kvaliteten er overordnet alt annet. Det er også et ideal å være fleksibel og ikke skape vanskeligheter i produksjonen.

Som en av informantene uttrykker det: «Man gjør jo så godt man kan for å vise sine beste sider, og veldig ofte i teateret så handler det om å være sexy og pen og løse oppgaver, ikke være vanskelig.»

Ifølge forskerne kan dette idealet samtidig bety at det er stor aksept for atferd og holdninger som i andre deler av arbeidslivet ville blitt sanksjonert som normbrudd.

• Les også: Én forestilling brakte modernismen til Norge

Sier ikke fra om uønsket adferd

Det er nettopp fordi skuespillerne setter kunsten så høyt, og ikke ønsker å være vanskelige, at de også sjelden rapporterer om seksuell trakassering til ledere, fagforeningsrepresentanter eller HMS-ansvarlige, viser undersøkelsen.

– Da blir det utfordrende å gjøre noe med problemet, påpeker Røyseng.

I tillegg kan det sterke innslaget av uformelle strukturer i teaterverdenen gjøre det vanskelig å vite hvilke instanser og prosedyrer du skal henvende deg til når overtramp har skjedd.

– Et første skritt er derfor at bransjen selv diskuterer spørsmålet og etablerer tydeligere formelle strukturer som kan fange opp slike problemer, mener Røyseng.

Referanse:

Bård Kleppe og Sigrid Røyseng: Sexual Harassment in the Norwegian. Theatre World, The Journal of Arts Management, Law, and Society, 46:5, 282-296, 2016 DOI:10.1080/10632921.2016.1231645. Sammendrag