Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer
Ringselene er svært tilpasset havis. Her får de unger, gjennomfører hårfelling, og bruker is til å hvile på. De ses svært sjeldent liggende oppe på land. Mindre havis vil få dramatiske følger for bestandsutviklingen av ringsel.

Klimakrisen skjer raskere enn forskere spådde

Klimaendringene er allerede godt synlige på jordens økosystemer, og naturmiljøet i Arktis er ekstra utsatt, viser en ny studie.  

16.11 2016 04:00

– Arktis er i teten i et kappløp som vi ikke ønsker å vinne, sier marinebiolog Kit M. Kovacs ved Norsk Polarinstitutt. 

Hun er med i en stor studie som beviser at de siste årenes klimaendringer allerede har store effekter på klodens økosystemer.

Én grad varmere har satt spor

År 2015 markerte en milepæl i klimasammenheng.

For første gang nådde kloden økning i den globale middeltemperaturen på én grad i forhold til førindustriell tid. 

Den ekstra graden har satt sine spor.

– Vi har nå bevis for at naturlige økosystemer er blitt kraftig påvirket, selv om oppvarmingen globalt er på cirka kun én grad, sier økologen Brett Scheffers, fra avdeling for dyreliv, økologi og bevaring ved Universitetet i Florida i en pressemelding.

Studien har sammenstilt forskningen til 17 forskere fra ulike fagfelt og land, ble nylig publisert i tidsskriftet Science.  Kovacs er eneste norske forsker.

Artene endrer seg


FORSKER. Marinbiolog og forsker, Kit M. Kovacs fra Norsk Polarinstitutt, er medforfatter i Science-studien som legger frem dokumentasjon på endringer i naturen som følge klimaendringer. (Foto: Jan Roald / Norsk Polarinstitutt)

Det er allerede lett synlige endringer i naturen, som tidspunkter for blomstring og havisen som smelter bort. I tillegg er det mindre synlige genetiske forandringer.

Alt dette er en respons på klimaendringer på land og i havet, ifølge Scheffers.

– Genene er i endring. Arters fysiologi og fysiske trekk, som kroppsstørrelse, forandrer seg. I tillegg endrer flere arter sine utbredelser.

– Klimaendringene foregår nå

Forskerne dokumenterer endringer i mer enn 80 prosent av de økologiske prosessene.

De samme som danner grunnlaget for økosystemer – i havet, i ferskvann og på land.

Oppdagelsene overrasket flere av forskerne.

– Enkelte forventet ikke endringer av denne størrelsesorden før om flere tiår, sier medforfatter James Watson ved Universitetet i Queensland i Australia i samme pressemelding.

– Virkningene av klimaendringen merkes på alle økosystemer på jorda. Det gir ikke lenger mening å se på klimaendringer bare som en fremtidig bekymring, men noe som skjer nå, legger han til.

Frykter for fremtiden til sel og hval  

Ingen steder på kloden skjer klimaendringene raskere enn i Arktis. 

Havis som smelter og jordsmonn som tiner, bidrar til å gjøre klimaendringene selvforsterkende.

Dyr mister livsgrunnlag og leveområder.

Kit M. Kovacs har gjennom flere tiår med studier av marine pattedyr i Arktis. Hun har vært vitne til hvordan de siste års raske endringene har påvirket leveområder og mattilgangen til flere arter som er avhengig av is.

Når isen minker, blir levevilkårene dramatisk forverret for disse dyrene. Hun frykter for fremtiden til dyrene som lever tett med havisen, og noen arter er ekstra utsatte.

– Ringsel og grønlandshval er eksempler på dyr som trenger iskanten for å finne mat. I ringselen sitt tilfelle er isen i tillegg livsviktig som fødeområde.

Kjemper for føden


På vestsiden av Svalbard har det manglet havis i fødeperioden for storkobber, og de har derfor brukt is som har kalvet fra breene som fødsels- og dieplattform. Dette er kortsiktige løsninger, siden breene generelt blir mindre som følge av global oppvarming. (Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt)

En av forklaringene på den raske issmeltingen i Arktis, er at oppvarmingen her skjer to til fire ganger raskere enn andre steder på kloden.

Havisen i Arktis har de siste årene smeltet mer på sommeren, enn den har rukket å legge på seg igjen om vinteren.

Temperaturøkning i havet fører til at arter forflytter seg for å finne mat. Det skaper problemer for dyrene som allerede lever i området.

– Vi ser at både vågehval og torsk trekker lenger nord, og tar opp konkurransen om matressursene med de lokale artene, sier Kovacs.

Isbjørn er en annen art som rammes av klimaendringene, for når iskanten trekker seg lenger og lenger tilbake, blir det vanskeligere for den å komme seg ut på seljakt.

Sel er favorittføden.

Kovacs og hennes forskerkolleger ved Polarinstituttet, ser tendenser til at isbjørn nå i mangel på sel søker til alternative matkilder, som fugler og fugleegg.

Berører også mennesker

Studien peker på at klimaendringer også berører mennesker, og vårt hverdagsliv.

Dette kan være alt fra et større omfang av skadedyr og utbrudd av sykdommer, til uforutsigbare endringer i fiskeriene og reduserte avlinger noen steder.

Forskerne mener det trengs mer kunnskap om konsekvensene av klimaendringene på naturmiljøet.

Hvordan arter tilpasser seg den nye tilværelsen er ett viktig satsingsområde. 

– Hvis vi for eksempel forstår kapasiteten ville dyr til å tilpasse seg endringer, vil de samme prinsippene kunne benyttes for gårdsdyr og arter i akvakultur, uttaler Scheffers.

– Klimautslippene må ned


Innen kort tid kan polhavet være isfritt på sommertid. Det får alvorlige følger for isbjørnen som finner det meste av sin føde på isen, og bruker isen for å forflytte seg mellom jaktområder og hiet. (Foto: Kit M. Kovacs og Christian Lydersen / Norsk Polarinstitutt)

Det er menneskeskapte CO2-utslipp som bidrar mest til den globale oppvarmingen. Derfor er det viktigst å redusere utslippene av denne klimagassen.

Klimaavtalen fra Paris trådte i kraft den 4. november i år. Avtalen gjelder for minst 55 land som alle står for mer enn 55 prosent av de globale klimagassutslippene.

I avtalen forplikter landene seg til å lage en nasjonal plan for hvordan de skal kutte i klimagassutslipp. Planen skal inneholde et mål for hvor mye landet skal kutte.

Videre er det et mål for klimaavtalen at den globale oppvarmingen skal begrenses til to grader, og det skal jobbes for å klare 1,5 grader. 

Det står intet om hvor raskt utslippskutt skal skje, kun “så raskt som mulig”.

Kovacs mener det er viktigere enn noen gang, at politikere og myndigheter rundt om i verden tar klimaendringene på alvor, og ikke minst setter inn konkrete klimatiltak som de gjennomfører.

– Myndighetene må jobbe for å redusere utslipp av klimagasser, samtidig som de sørger for at landene forholder seg til de gjeldende klimaavtalene, sier hun.

Referanse:

Brett R. Scheffers mfl: The broad footprint of climate change from genes to biomes to people. Science 11.11.2016. DOI: 10.1126/science.aaf7671 Sammendrag

 

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse