En tom Stortingssal. Ingen politikere. Er det en skremmende eller befriende tanke?

Kan vi klare oss uten politikere?

Spør en forsker:

Det er vanskelig å forestille seg et samfunn uten politikere. Eller er det? En frustrert leser har skrevet til oss og spurt om vi kan klare oss uten dem.

12.11 2016 04:00

Politikerne styrer landet. De vedtar statsbudsjettet hvert år, håndterer vanskelige politiske spørsmål og vedtar lover som følger utviklingen i samfunnet.

Alt i alt burde vi være fornøyd med politikerne – vi har jo tross alt valgt dem selv. Men en av våre lesere er ikke så imponert over politikerne:

«Jeg jobber i en politisk organisasjon, og jeg synes ofte politikerne gjør ting som går på tvers av det vi embetsmenn/forskere sier er den beste beslutningen», skriver en leser i en e-post.

Leseren vil vite om det finnes eksempler på samfunn som har klart seg uten politikere, men med andre kloke hoder ved roret: «Finnes det eksempler på teknokrati? Er det noen grunn til at det ikke skal fungere?»

En politisk diagnose

Teknokrati betyr «ekspertvelde» – altså et politisk system hvor beslutningsmakten ligger hos ekspertene, ikke politikerne.

Teorien er at eksperter med dyp innsikt i samfunnets utfordringer treffer de beste beslutningene.

Kasper Lippert-Rasmussen, som er professor i statsvitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark, forklarer hvorfor tanken kan være forlokkende.

– Når du går til legen, vil du ha den riktige diagnosen og den korrekte behandlingen – slik er det med utfordringene i samfunnet også, sier han.

Portugal har hatt teknokrati

Leseren spør om det finnes eksempler. Jan Pedersen, førsteamanuensis i historie ved SAXO-instituttet ved Københavns Universitet, har svaret:


António de Oliveira Salazar er et sjeldent eksempel på en teknokratisk leder. (Foto: Wikimedia Commons)

– Det beste eksempelet på teknokrati er Salazar-styret i Portugal. I en lang periode var samfunnet styrt av økonomiprofessoren António de Oliveira Salazar, som mente at teknisk kompetanse var nok til å styre landet.

Salazar var statsminister i Portugal fra 1932 til 1968, da han måtte gå av på grunn av sykdom.

Mange har sammenlignet ham med autoritære ledere som Hitler og Mussolini, men Pedersen mener at Salazar var drevet av en tro på at han kunne skape et bedre samfunn.

– Han styrte ikke landet for maktens skyld, men fordi han var sikker på at det var best å styre landet etter tekniske prinsipper. Men det gikk ikke så bra, og Portugal endte som et av Europas fattigste land, sier Pedersen.

Salazars tiltro til ekspertene avspeilet seg i ministrene han valgte.

– Selv om regimets maktbase var hæren, og det bare fantes ett lovlig politisk parti, var ikke statsrådene generaler eller partitopper. Det var professorer, ingeniører, diplomater og embetsmenn som hadde arbeidet seg fram fra lavere posisjoner i staten, forklarer Pedersen:

– Salazar-regimet var drevet av en katolsk-korporatistisk ideologi, mens politikken kom i bakgrunnen. Det var et diktatur med sensur, hemmelig politi og politiske fanger. Massemobilisering og politikere hadde ikke viktige roller.

Spede forsøk

I Danmark fantes også en spirende teknokratibevegelse i mellomkrigstiden, inspirert av en bevegelse grunnlagt av ingeniøren Howard Scott i USA på 1920-tallet, ble bladet «Teknokraten» utgitt.

Det var også andre tegn på at slike tanker spilte en rolle.

– I København var det mange ingeniører i de lokale myndighetene på slutten av 1800-tallet. Det var på den tiden det ble lagt kloakkrør og elektrisitet, og politikken var preget av teknologi, forklarer Michael Wagner, som er førsteamanuensis i historie ved Institut for Kultur og Globale Studier ved Aalborg Universitet.

Han understreker at det likevel ikke var snakk om teknokrati.

– Det er forskjell på et politisk system med folkevalgte som er eksperter og en samfunnsmodell der ekspertene sitter ved makten fordi de vet best.

Det skillet er helt sentralt.

– Ingeniørene forlangte ikke et annet system. De valgte å gå inn i det eksisterende systemet med sin tekniske kompetanse, sier Wagner.

Nationalbanken skulle styres av ingeniører

Teknokratibevegelsen rakk aldri å vinne politisk makt i Danmark, men det var ikke mangel på interessante forslag. Et av dem kom fra ingeniøren Peder Rosenstand Wøldike.

Han ville at Nationalbanken skulle legges inn under den Polytekniske Læreanstalt, det som i dag er Danmarks Tekniske Universitet:

Fristende å slippe politikere, men …

Noen sterk bevegelse for teknokrati som styreform har aldri eksistert i Danmark. Hvorfor ikke?

Selv om ideen om teknokrati kan være fristende, er det et avgjørende problem: Teknokratiet har ikke noen demokratisk legitimitet.

– Det kan godt være at teknokrater har større innsikt, men det gir dem ikke rett til å styre staten. Vi vil ikke la eksperter styre våre egne liv. Slik er det også med politikken, sier Kasper Lippert-Rasmussen.

Teknokratiet har to svakheter

Lippert-Rasmussen legger også vekt på at teknokratiet har to innebyggede svakheter.

For det første: Politikk er det muliges kunst:

– Selv om embetsmennene synes de har de riktige løsningene, tar de ikke alltid høyde for de politiske realitetene. Politikerne inngår kompromisser og forholder seg til hva som er praktisk mulig, mens embetsmennene kun forholder seg til de tekniske løsningene. 

For det andre: Teknokrati kan ikke veie verdier mot hverandre:

– Når en person opplever at politikere treffer dårlige beslutninger, kan det skyldes politikernes manglende innsikt, men det kan også skyldes ulike verdier. For eksempel kan ikke en teknokrat si noe om hvordan vi bør fordele byrdene mellom verdens land for å redusere utslippene av drivhusgasser. Det er et verdispørsmål.

Dermed står vi fortsatt i en situasjon der tilliten til politikerne er lav, mens teknokratiet ikke er en virkelig løsning.

Lippert-Rasmussen anerkjenner at vi dermed havner i et dilemma.

– Det er klart at det er et problem hvis vi verken har tillit til politikerne eller vil at teknokratene skal bestemme. Løsningen må være at vi får bedre politikere.

Det politiske maskinrommet: Teknokratitanken lever fortsatt

Til tross for at teknokratiet ikke praktiseres noe sted ute i verden, finnes det fortsatt spor av tankegangen i dagens politiske debatter.

Den danske statsministeren, Lars Løkke Rasmussen (V), uttalte nylig at han vet «hva som foregår i maskinrommet».

Historiker Jan Pedersen mener at Rasmussen fremstiller seg selv om noe mer enn en ideologisk drevet politiker. Han vil framstå som en person med teknisk innsikt i hvordan samfunnet fungerer.

– Hvis en politiker kan få støtte fra en ekspert, er det nesten et argument i seg selv. Det er et symptom på at teknokratiet i dag er en retorisk ressurs. Politikerne henviser stadig til forskningsresultater og eksperter.

Det korte svaret på leserens spørsmål er derfor at teknokrati ikke finnes i praksis noe sted i verden, men fortsatt lever som et element i vårt moderne demokrati. Dessverre for embetsverket kan politikerne fortsatt se bort fra ekspertrådene når de tar sine beslutninger.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Tilliten til politikere er på bunnivå

Dennis Hansen er kanskje ikke den eneste som ønsker seg et samfunn uten politikere.

I hvert fall viser en studie av politikernes troverdighet gjennomført av kommunikasjonsbedriften Radius i 2015 at den var den laveste av de 20 faggruppene som ble målt.

Med en så lav tillit til politikerne er det ikke utenkelig at andre har latt seg friste av tanken om å slippe politikerne.

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Lærere og bibliotekarer må samarbeide om å skape leseglede, mener forskere.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Norsk forsker forklarer hvorfor Marine Le Pen har blitt så populær blant det franske folk.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

– De trenger å vite at de fremdeles er elsket og regnet med, også slik de er nå, sier forsker.

Saker fra våre eiere

Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse

Etter overgangsalderen lever kvinner som skiller seg et sunnere liv enn de som blir i ekteskapet sitt.

Norges forskningsråd

Kinas økonomiske vekst har utelukkende vært til fordel for Norge, hevder flere eksperter på området. Nå viser en ny studie at lavt utdannede arbeidere taper på handel med Kina. 

NTNU

En nesten tusen år gammel lekebåt dukket opp i en brønn under en arkeologisk utgravning ved Trondheim i fjor. Bli med på en tidsreise tilbake til vikingtiden.

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

Forskeren forteller:

Det som lever inne i tarmen din kan påvirke alt fra fedme og irritabel tarmsyndrom til kronisk utmattelse.