Knut Fosli er fagdirektør i Justisdepartementet. I ett år tok han permisjon fra jobben for å kikke nærmere på forholdet mellom politikere og departementer på den ene siden – og media og journalister på den andre siden.

Han fant blant annet at mediene har liten betydning for politikk.

• Les mer: Mediene har liten betydning for politikk

– Jeg fant også at journalister stiller veldig få kritiske spørsmål, om de bare får eksklusiv tilgang til en politisk sak. Altså at de får være alene om en sak.

Gjennom å gi journalistene tilgang til statsråden selv –  departementets politiske leder – bidrar departementets kommunikasjonsfolk dessuten til at det blir stilt få kritiske spørsmål, fant Fosli.

Eksklusivitet viktig for journalister

Knut Fosli er ikke ansatt som forsker noe sted, men fikk permisjon fra departementsjobben sin i ett år for å granske forholdet mellom media og politikerne som står i spissen for hvert sitt departement. Han forsket «fra innsiden».

Både departementenes kommunikasjonsfolk og ansatte i fagavdelingene i departementene kjenner godt til hvor viktig det er for journalister og medier å framstå som om de er alene med en nyhetssak, konstaterte Fosli.

Må saken deles med flere, blir den langt raskere definert som uinteressant av en journalist eller sjefen hennes.

Dette behovet for å være alene med en nyhet – eksklusivitet – kan virke litt merkelig for deg som står utenfor medieverdenen.

I mediene er det en innarbeidet tenkemåte.

Saker «selges inn» til media

Knut Fosli har i tillegg til å intervjue kommunikasjonsansatte og politikere i departementene og på Stortinget, også intervjuet journalister. Han har også lest medieloggen til departementet og den artikkelen eller de artiklene som den enkelte saken resulterte i. Den kvantitative delen av dette arbeidet innebar å kikke nærmere på de 187 «innsalgssakene» Justisdepartementet sto bak fra sommeren 2012 til sommeren 2013, for å konstatere hvordan det gikk med dem.

Departementer forsøker jevnlig å få «solgt inn» en sak i media. Det vanlige er at journalistene tar kontakt med kildene – men her går kontakten motsatt vei. Selv om det heter å selge inn, så er det ikke penger med i spillet.

– Et stort antall av alle saker departementet gir til media, blir gitt eksklusivt til bare ett medium som for eksempel Aftenposten, VG, NRK eller TV2, sier Fosli.

– Det er antakelig fordi erfarne kommunikasjonsfolk i departementene ser at dette fungerer på den måten de ønsker. Slik få de statsråden «på» i media.

Fosli fant at dette er noe kommunikasjonsfolkene i departementet stort sett lykkes med. Og de får det til, uten at saken behøver å være egnet til å skape politisk eller annen type debatt.

Hvorfor så ukritisk?

Direktøren i Justisdepartementet kan ikke svare på hvorfor journalistene later til å legge vekk den kritiske sansen når de får snakke eksklusivt med en statsråd.

– Men jeg ser klart at det blir mer «Se og Hør» over disse politiske intervjuene.

– I eksempelmaterialet jeg har samlet, ser jeg at det stilles få vanskelige eller utfordrende spørsmål til statsråden, sier Fosli.

I tillegg blir det sjelden innhentet kommentarer fra andre aktører. Media blir i disse sakene langt på vei et talerør for statsråden.

Statsråden er det viktige, ikke politikken

Knut Fosli setter dette funnet i sammenheng med en annen klar endring i forholdet mellom departementene og media de siste årene: Stadig mindre handler om det departementet gjør. I stedet handler stadig mer kun om departementets øverste politiske leder, altså statsråden.

Nettopp dette fant Fosli da han kikket nærmere på alle medieomtaler av Justisdepartementet og justisministeren i en bestemt uke (uke 10) hvert eneste av de siste 50 årene.

På 1990-tallet var det like vanlig eller vanligere å omtale departementet enn det var å skrive om statsråden. Men de siste årene har stadig mer handlet om «sjefen».

I dag skrives det dobbelt så mange artikler der statsråden i Justisdepartementet er hovedpersonen, som det skrives om alt annet i departementet til sammen. 

Det har vært en markant utvikling særlig de siste 10 årene.

– Ministeren selv er blitt det viktige. Selve innholdet i politikken eller saken som sådan er blitt mindre viktig.

– Kanskje er de politiske mediene blitt mer som ukebladene? spør Fosli.

Han trekker fram en episode fra desember 2012 da Justisdepartementet ble kontaktet av VG. Avisen ville vite hva statsråden skulle spise til julemiddag og hva hun ønsket seg til jul. Omtrent samtidig fikk departementet en henvendelse fra ukebladet Se og Hør, som ønsket å få vite hvem som hadde laget kjolen statsråd Grete Faremo brukte i en offisiell mottakelse i oktober 2012.

– Dette kjenner jeg igjen

Toril Aalberg er professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU i Trondheim.

 – Dette kjenner jeg absolutt igjen, sier medieprofessoren.

Aalberg er glad for at vi får studier som den fagdirektøren i Justisdepartementet nå har gjort, fordi forskerne vet forholdsvis lite om dette.

– Det vi ser her er at andre enn bare journalister lærer seg hvordan mediene fungerer. Man tilpasser seg medienes logikk, sier Aalberg.

Dermed får vi det medieforskere kaller medialisering.

Både departementer og andre samfunnsinstitusjoner er antakelig blitt stadig mer medialisert.

Oppfyller nyhetskriterier

– Å være alene om en nyhetssak er et viktig nyhetskriterium i media, bekrefter Aalberg.

– Å få snakke med en maktperson, som en statsråd, er et annet viktig nyhetskriterium i media.

Medieprofessoren ved NTNU registrerer at kommunikasjonsavdelingene i departementene nå åpenbart har lært seg hvilke grep de bør bruke for å nå ut i offentligheten med sine egne saker.

– Men dette handler også om de markedsutfordringene journalistene selv står overfor. Journalister blir stadig mer presset på tid og andre ressurser. Muligheten til å grave fram egne saker blir mindre. Dermed er det relativt lett å ta imot en gavepakke, som å få eksklusiv tilgang til en nyhetssak eller et eksklusivt intervju med en statsråd.

Da kan journalisten relativt enkelt krysse av for å ha gjort noe som i mediene anses som en god jobb.

Er lite aktive overfor media

Knut Fosli, fagdirektøren i Justisdepartementet som har forsket på sitt eget og andre departementer og deres kontakt med media, ser samtidig at departementene er overraskende lite aktive overfor media.

Selv om departementene bruker muligheten sin til å «selge inn» saker til media, så går kontakten først og fremst den andre veien.

Media kontakter departementene langt oftere enn departementene kontakter media.

I den samme året hvor Justisdepartementet gjorde 187 egne «innsalg» overfor media, så måtte departementets kommunikasjonsfolk og andre ansatte svare på 2571 saker som kom den andre veien – fra media til departementet.