Saken er produsert og finansiert av SINTEF - Les mer
Forsker Andy Booth ( bakerst) og NTNU-partner Iurgi Zabalegui i laben, der de dyrker ulike alger som senere skal eksponeres for mikroplast.

Skal finne ut hvor skadelig mikroplast er

Det finnes bittesmå plastartikler, mikroplast, over alt. Nå skal forskere undersøke hvor giftig mikroplasten er for dyra i havet.

15.10 2016 04:00

Hvert år blir det produsert cirka 300 millioner tonn plast globalt. Og produksjonen er økende, ifølge Miljødirektoratet.

Problemet med plasten, sammenlignet med annet marint avfall som papir og matavfall, er at den ikke brytes ned, men samler seg opp i miljøet. Det vil si, ei plastflaske noen kastet i havet vil brytes ned over tid, men blir deretter til et nytt problem: usynlige plastpartikler, det som kalles mikroplast.

– Bildene av døde sjøfugl med plastbiter i magen er et kjent problem for de fleste, men ikke at den også har i seg mikroplast. Vi vet lite om effektene og hvor giftig mikroplasten er for dyr og fisk, sier Andy Booth, forsker innenfor marin miljøteknologi ved Sintef. Han er prosjektleder for forskningsprosjektet Plastox, som har 15 partnere fra 12 europeiske land.

– Hva skjer for eksempel med en torsk som får i seg mikroplast og hvor mye mikroplast skal til før den endrer atferd? Og binder mikroplasten til seg stoffer som er skadelig for fisken, spør forskeren.

Abbor skadet

Andy Booth ser at interessen for mikroplast øker raskt. Selv er han blitt hentet inn for å snakke om mikroplast både hos FN i New York, og i Det europeiske parlamentet i Brüssel. Og i år skal den første internasjonale konferansen om mikroplast holdes.

Han forteller at de første studiene som undersøker hvorvidt mikroplast er skadelig for organismer, kom i 2012. Men den mest omfattende studien ble publisert i Nature i år. Svenske forskere så på hvordan mikroplast påvirket abbor og fant ut at færre egg utviklet seg til fisk. Fisken var også mindre aktiv og svømte mindre.

– Resultatene fra denne svenske studien er signifikante og er den første som viser at mikroplast kan påvirke fiskehelsen, sier Booth og fortsetter:

– I Plastox skal vi også se om mikroplasten kan hope seg opp i næringskjeden på samme måte som for eksempel kvikksølv gjør.

Plast over alt

Det finnes to hovedkilder til mikroplast. Primærkilden er små mikroplastartikler mindre enn fem millimeter, som tilsettes produkter som kosmetikk, tannkrem og tekstiler. Renseanlegg er ikke laget for å filtrere ut disse ørsmå partiklene. Derfor ender de opp i havet. Den andre kilden er større plastartikler som blir til mikroplast når de brytes ned over lang tid.

Booth er først og fremst opptatt av alt vi ikke vet om mikroplast. Det omfattende forskningsprosjektet skal nemlig forsøke å tette flere kunnskapshull. Hovedmålet er å finne ut hvorvidt mikroplast er giftig og skadelig for en rekke av marine dyr, fra plankton til krabber, blåskjell og sjøfisk.

Plast overalt

Forskere vet altså lite om skadevirkninger av mikroplast, men de vet mye om forekomsten. Forskning fra de siste ti årene har påvist mikroplast både i miljøet rundt oss og i fisk og dyr. Eller som Booth sier:

– Plast og mikroplast er overalt, på stolen du sitter på, PC-en du skriver på og det er fiberstøv i lufta.

– Mange er nysgjerrige på hvordan mikroplast påvirker mennesker, men det vet vi foreløpig ingenting om. Vi vil også undersøke hvordan mikroplast fester seg til miljøgifter og vice versa. Plastavfall i havet, også mikroplast, kan inneholde miljøgifter fordi plasten er tilsatt farge eller ulike kjemikalier, men de kan også samle opp miljøgifter ved å binde det til seg. Det er vist at miljøgifter kan frigjøres fra mikroplast i magen på dyr, sier han.

Trenger standardiserte metoder

Et problem for mikroplast-forskningen er at det mangler en god definisjon på hva mikroplast er. Mikroplast er polymer-partikler som er mindre enn fem millimeter i diameter. Polymerer blir brukt som råstoff i plast og også i gummi, elastomerer, fibrer, lim, maling og lakk. Men er mikroplast alle polymerer, eller er det bare noen av dem, spør Booth seg.

Foreløpig finnes det heller ikke standardiserte metoder for å måle forekomsten av mikroplast slik det for eksempel gjør for kjemikaler.

– Målet er at det skal utvikles standardiserte metoder som kan brukes i alle land og gjøre det enklere å sammenligne dataene. Vi må finne ut hvordan dette skal måles, for eksempel om vi skal måle antall partikler eller overflatevolumet på partiklene, sier Booth.

Økende interesse for mikroplast

En annen utfordring for forskerne har vært å få tak i mikroplast. I tidligere forsøk har de ofte brukt finmalt pellets. Men i Plastox-prosjektet samler forskerne marint avfall som de selv maler ned til mikroplast.

– For å forstå hva som skjer i det marine miljøet, er det viktig at mikroplasten i forsøkene er mest mulig lik den mikroplasten organismene blir eksponert for i naturen, sier Booth.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Fakta om mikroplast og Plastox

FNs miljøforsamling vedtok i 2014 et norsk forslag til globale tiltak mot marin forsøpling og mikroplast.

Ifølge rapporten «Sources of microplastic- pollution to the marine environment» dannes det rundt 8000 tonn mikroplast årlig i Norge, den viktigste kilden er slitasje av bildekk.  Omtrent halvparten havner i havet. Mikroplast blir forbudt i stadig flere kosmetiske produkter, og det ble forbudt i USA i fjor.

Plastox er et av flere prosjekter bestilt og delfinansiert av Joint Programming Initiative Healthy and Productive Seas and Oceans (JPI Oceans), et europeisk program med 22 medlemsland som forsker på havmiljøet i Europa. JPI Oceans vil avdekke kunnskapshull rundt mikroplast og utvikle standardiserte metoder for å forske på dette.

Prosjektet vil utføre mange laboratorieundersøkelser for å se hvordan mikroplast påvirker marine arter. Det vil også utføre langtidsobservasjoner i europeiske havområder, fra Middelhavet til Norskehavet.

Emneord