– Torsk var i 2015 den viktigste økonomiske fiskeart i Norge, og spiller dessuten en sentral rolle i økosystemet i Barentshavet og langs norske kysten, sier forsker David Eidsvoll i Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til NTB.

Han mener funnene bør være urovekkende. Torsken er dessuten satt opp på Verdens naturvernunions rødliste over truede fiskeslag, og er altså fra før utsatt. Hvilken effekt plast har på torsken, ble ikke undersøkt i denne undersøkelsen.

Giftig?

– Men dette bør man følge opp med andre studier. Spørsmålet er om gift fra plast kan overføres til fisken, og deretter til mennesker, sier Eidsvoll.

Han peker på at funnene i Norge samsvarer med studier i andre deler av verden, der plastforurensning er et mye større problem enn her. Forskerne tok prøver i Oslo, Bergen, Sørfjorden, Karihavet, Lofoten og Varangerfjorden.

– Studien viser at 3 prosent av torsken langs norskekysten har plast i magen. Det er relativt lavt, men henger trolig sammen med befolkningstetthet og omfanget av plastforurensning. Jo lenger nord man kommer, jo mindre plast blir det. Men selv om prosenten her er lavere enn for eksempel utenfor England og Frankrike, har vi fått bekreftet at også vi har et problem med plast i fisk, sier han.

Hvorfor Bergen har en så mye høyere andel plast i torskemager enn resten av kysten, vet forskerne ikke.

– Her må vi bare spekulere i om det er høyere lokalforurensning eller om det er havstrømmer som fører mer plast til området, sier han.

Ni plasttyper

Forskerne fant hele ni forskjellige plasttyper i torsken, og alt fra mikroplast (plastbiter under 5 mm), mesoplast (15-20 mm) og makroplast (over 20 mm).

– Vi fant at den plasten vi bruker mest av i dagliglivet, nemlig PE, PP, PVC og polyester, også er det som forurenser de marine miljøene, opplyser Eidsvoll.

Thorbjørn Egners vise om lofottorsken bør kanskje skrives om til «Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg for krok og plast».