Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Blodkarsystemet hos siamesiske laksetvillinger viser tydelig. Plommesekken er det gulaktige området der disse tvillingene er sammenvokst.

Hva kan sammenvokst lakseyngel fortelle oss om siamesiske tvillinger?

Forskere bruker de sammenvokste fiskene til å forstå hvordan den tidlige utviklingen av tvillinger skjer.

30.10 2016 04:00

Siamesiske tvillinger hos fisk kan ha likhetstrekk med mer utviklede arter. De nesten gjennomsiktige lakseynglene gir forskere mulighet til å studere detaljene i fiskens blodkarsystemet, noe som igjen kan bidra til å tette kunnskapshull om oss selv.

– Rett etter at de små laksene klekker, får de næringen fra plommesekken. Denne er gjennomsiktig, og det er derfor vi kan studere blodårene i detalj, forteller Per Gunnar Fjelldal som er forsker ved Havforskningsinstituttet.

Dør når de har brukt opp matpakken

Siamesiske tvillinger forekommer naturlig også hos laks. De fleste dør når de kommer til perioden som kalles startfôring, som er perioden da den medbrakte maten i plommesekken er brukt opp, og fiskene må begynne å fange sin egen mat.

– Det var ikke enkelt å finne eggene som inneholder de siamesiske larvene. Vi undersøkte over 27 000 egg for å se om de hadde fire øyne og dermed inneholdt tvillinger. 120 av eggene, eller 0,4 prosent, inneholdt siamesiske tvillinger, forteller Fjelldal.


Egg med fire øyne. Alle slike egg som forskerne fant, inneholdt tvillinger som enten var sammenvokst i kroppen eller som bare delte en felles plommesekk. (Foto: Monica F. Solberg, Havforskningsinstituttet)

I disse 120 eggene var det tvillinger som enten var sammenvokst i kroppen eller som bare delte en felles plommesekk. Sistnevnte kan være utviklingsmessig like med eneggede tvillinger hos mennesker. Hos beinfisk som laks vokser disse sammen når plommesekken er brukt opp og blir da siamesiske tvillinger.

Hos bruskfisk som hai, er koblingspunktet til plommesekken mye mindre enn hos beinfisk. Dermed vil sammenvokste hai-tvillinger som bare deler en felles plommesekk, bare være sammenkoblet via en tynn streng når plommesekken er oppbrukt.

Ett tvillingpar overlevde startfôringen

– Vi fant et ferdig utviklet tvillingpar som hadde overlevd startfôringen og vokst sammen. Dette er et svært sjeldent fenomen. I dette paret var én tvilling normal mens den andre var deformert og liten, forteller Fjelldal.

Tvillingparet ble brakt til professor emeritus Harald Kryvi ved Universitetet i Bergen for nærmere undersøkelse. Disseksjon viste at den normale tvillingen supplerte den unormale tvillingen med oksygen og næring via et felles blodkarsystem.


Tvillinger som deler en felles plommesekk. (Foto: Tom Hansen, Havforskningsinstituttet)


Tvillinger som delte en felles plommesekk og senere vokste sammen. Det er veldig sjelden at slike tvillinger overlever frem til dette stadiet. Disse tvillingene hadde også felles blodkarsystem. (Foto: Harald Kryvi / UiB)

Tidspunkt for sammenvoksing avgjør omfanget

Eneggede tvillinger hos fisk oppstår når celleklumpen som skal gi opphav til embryoet spaltes i to og starter utviklingen av to fostre.

For tvillinger som er sammenvokst i kroppen når de bli klekket, har disse vokst sammen i løpet av fosterutviklingen. Tidspunktet for når denne sammenvoksingen skjer, påvirker hvordan og hvor tvillingene vokser sammen.

Hvis sammenvoksingen skjer tidlig, er tvillingene sammenvokst fra hodet og bakover. Skjer den seint, er de bare sammenvokst via en felles hale.

Referanse

Per Gunnar Fjelldal m.fl: Salmonid fish: model organisms to study cardiovascular morphogenesis in conjoined twins? BMC Developmental Biology, juli 2016. DOI: 10.1186/s12861-016-0125-x

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse