Saken er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - Les mer
Laksesmolt er ekstra utsatt for virusangrep rett etter at den er overført til sjøvann.

Også laksebarn trenger tilvenning

Hvis laksesmolt får bruke lenger tid til å venne seg til sjøvann, blir de mer motstandsdyktige mot viruset som ofte rammer oppdretssfisken.

26.6 2016 04:00

Pankreassyke rammer ofte fisken i løpet av det første året i sjøvann og fører i verste fall til at den dør. Sykdommen er forholdsvis vanlig og er en av sykdommene som oppdrettsnæringen har størst problemer med. 

De siste årene har det vært en økning i antall tilfeller med pankreassyke i Norge. Viruset som forårsaker sykdommen heter Salmonid alphavirus (SAV) og består av flere undervarianter. De fleste av de 137 utbruddene i fjor var forårsaket av virustypen SAV3, mens det i Midt-Norge stort sett var SAV2 som forårsaket sykdommen.

– Nye resultater viser at laksesmolt er ekstra utsatt for virusangrep rett etter at den er overført til sjøvann, sier forsker Sonal Patel ved Havforskningsinstituttet.

Størrelsen på ungfisken og hvor lang tid som har gått siden den ble overført til sjøvann, ser ut til å ha betydning for hvor robust laksen er når den må kjempe mot viruset.

Smitter bare laksefisk

Hos oppdrettslaks kommer de fleste utbruddene av pankreassyke i løpet av det første året etter at de er overført til sjøvann, men laksen kan være smittet i lang tid før selve utbruddet. Viruset er også svært smittsomt og overføres lett mellom fisk via vann og andre smittede overflater.

Det smitter laks og regnbueørret, mens mottakelighet hos andre laksefisk som sjøørret og brunørret ikke er godt nok undersøkt.

Tegn både på pankreassyke og en del andre virussykdommer er at fiskene begynner å svømme unormalt, mister matlysten og de har en tendens til å samles nær overflaten. Syk fisk får kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas). Dermed blir produksjonen av enkelte fordøyelsesenzymer lavere og fisken vokser dårligere.

I tillegg har syk fisk ofte store muskelskader som påvirker hjerte, muskler og spiserøret slik at også blodsirkulasjon og svømmeatferden blir rammet.

Det varierer hvor mange fisk som blir kronisk syke eller dør etter et utbrudd. Muskelskadene kan gi dårlig kvalitet på fisken, som igjen betyr dårligere økonomisk avkastning for oppdretterne.


Smolt som forskerne tar prøver av. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Overgang fra ferskvann til saltvann

De fleste fiskeartene lever enten i ferskvann eller i saltvann. Bare noen skifter leveområde slik som laks. Den første delen av livet lever laksen i elven der foreldrene gytte. Den er dermed tilpasset et miljø der det er rikelig tilgang på ferskvann og mindre tilgang på salter. Det betyr at kroppen jobber mer for å ta opp salter enn ferskvann.

Når den senere svømmer ut i sjøen, blir situasjonen omvendt. Her er det rikelig tilgang på salter og mindre tilgang på ferskvann. Dermed må kroppen endre «innstillinger» for å klare å leve i saltvann.

Dette kalles smoltifisering, og i fasen der denne tilvenningen skjer, kalles fisken smolt. Vill laksesmolt styrer selv hvor lang tid den vil bruke på overgangen fra ferskvann til sjøvann. Dersom oppdrettssmolt blir overført til sjøvann for tidlig, kan den i verste fall dø.

Nå viser resultatene at lengden på tilvenningen også har effekt på immunsystemet og evnen til å stå imot virusangrep.

– Resultatene våre viser at smolten har bedre sjanse til å motstå viruset som fører til pankreassyke dersom de ikke blir utsatt for det umiddelbart etter overføring til sjøvann.

– Kombinasjonen av god smoltkvalitet og at fisken har fått lengre tilvenningstid til saltvann, utgjør en stor forskjell når det gjelder å motstå viruset, forteller Patel.

Referanse:

Jarungsriapisit mfl: Atlantic salmon (Salmo salar L.) post-smolts challenged two or nine weeks after seawater-transfer show differences in their susceptibility to salmonid alphavirus subtype 3 (SAV3). Virology Journal, april 2016, doi: 10.1186/s12985-016-0520-8.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Arbeidet er gjennomført som en del av toppforskerprosjektet «Mitigating the challenges in the Atlantic salmon aquaculture caused by salmonid alphavirus by unveiling the underlying immune mechanisms» (MitSAV) som blir finansiert av Forskningsrådet.

Sonal Patel er prosjektleder. I prosjektet deltar flere nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere for å kartlegge de grunnleggende immunforsvarsmekanismene ved SAV-infeksjon.

Forskerne testet laks som var godt smoltifisert. Allerede to uker etter at den var overført til sjøvann undersøkte de hvor mottakelig den var for viruset som forårsaker pankreassyke.

De undersøkte også om litt lenger tilvenningstid til saltvann gjorde fisk som ble utsatt for virus mer motstandsdyktige mot infeksjoner.

Utviklet ny badsmittemodell

For å undersøke hvor utsatt laksen var for smitte av pankreassykeviruset, utviklet forskerne en helt ny badsmittemodell. Denne modellen medfører at fisken i forsøket blir smittet naturlig; det vil i denne sammenhengen si at viruset som brukes i forsøket alt har vært gjennom annen fisk.

Dermed er måten viruset smitter på og hvor smittsomt det er, mest mulig likt viruset slik det er i naturen. I tillegg gir den nye modellen forskerne bedre kontroll på smittetidspunktet i forhold til det som er vanlig i andre modeller.