Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Personer med daglig bruk av rusmidler har stor risiko for tilbakefall til kriminalitet og nye fengselsopphold, ifølge forskeren bak en ny studie.

Stort behov for rusbehandling i norske fengsel

Å hjelpe innsatte med rusproblemene vil også hjelpe dem til å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet, ifølge forsker.

10.9 2016 04:00

Innsatte i norske fengsel er en gruppe mennesker som har store utfordringer. Dette gjelder særlig omfattende rusmisbruk.

I tillegg er det mange som sliter med sviktende fysisk og psykisk helse.

En stor andel av personene har hatt en oppvekst preget av problemer. Noen har vokst opp i en familie med alkohol- eller narkotikaproblemer, og én av ti vokste opp i en familie med alvorlige psykiske problemer.

Rusmiddelbruk og helse i norske fengsler

Tidligere studier av innsatte i norske fengsler har vist at de blant annet har hatt en oppvekst preget av mangel på utdanning, svak tilknytning til arbeidsmarkedet, mangel på bolig, rusbruk og problemer med psykisk og fysisk helse.

For å kartlegge rusmiddelbruk og helse, har forskere ved Universitetet i Oslo delt ut et spørreskjema blant fengselsinnsatte. I denne omfattende nasjonale studien har de samlet informasjon fra 57 fengselsenheter i Norge. Dette inkluderer fengsel med høyt og lavt sikkerhetsnivå, samt overgangsboliger. 

I tillegg inkluderer studien både innsatte som venter på dom og de som sitter i varetekt.

Formålet med studien har vært å dokumentere et bredt spekter av rusbruk og psykiske problemer hos innsatte i norske fengsler før, under og etter soning.

Daglig bruk av rusmidler

Halvparten av de innsatte som deltok i undersøkelsen, har hatt daglig bruk av narkotika eller medikamenter i halvåret før soning. Blant disse var det 80 prosent som var tidligere dømt for kriminelle handlinger.

– Halvparten av deltakerne i studien var ruspåvirket da de begikk lovbruddet de soner for, og da de begikk tidligere lovbrudd, sier Anne Bukten. Hun er prosjektleder på studien og er forsker ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo.

– Personer med daglig bruk av rusmidler har stor risiko for tilbakefall til kriminalitet og nye fengselsopphold, legger hun til.

Dette er personer som vil ha nytte av rusbehandling i fengselet og som vil trenge god oppfølging i tiden etter løslatelse.

En stor andel av personene som svarte på undersøkelsen hadde også hatt et høyt alkoholforbruk i året før soning. 

Mangler utdanning

Studien bekrefter tidligere funn om at innsatte ofte har lav utdanning og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.

– I underkant av en tiendedel av de vi snakket med hadde ikke fullført grunnskole, mens nærmere en tredjedel hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning, sier Bukten.

Om lag halvparten var verken under utdanning eller i arbeid de siste seks månedene før de ble fengslet.


Forsker Anne Bukten. (Foto: UiO)

Kvinner med psykiske plager

Blant de innsatte som svarte på undersøkelsen var det også tydelige kjønnsforskjeller. Kvinner hadde hatt mindre stabile oppvekstsvilkår sammenlignet med menn og de hadde mer psykiske plager.

En stor andel kvinner fortalte om alvorlig rusbruk i halvåret før soning, mens det var flere menn som brukte rusmidler under soningsoppholdet.

Behov for gode tiltak innen kriminalomsorgen

– Dette er viktig fordi det viser at innsatte utgjør en gruppe som har behov for betydelige tiltak, både når det gjelder somatisk helse, psykisk helse og rusbehandling, forklarer Bukten.

Forskerne foreslår en videreføring av de eksisterende tiltakene innenfor kriminalomsorgen. I tillegg påpeker de at nye tiltak kan føre til at enda flere innsatte vil få hjelp med å mestre rusproblemene sine.

En slik hjelp vil være en viktig forutsetning for å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet.

Referanse

Anne Bukten m.fl: Rusmiddelbruk og helsesituasjonen blant insatte i norske fengsel. Resultater fraThe Norwegian offender mental health and addiction study. Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF). Rapport 2/2016

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Faktaboks om prosjektet:

Studien ”The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study ”(NorMA) er et prosjekt ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo.

Studien har som målsetning å kartlegge rus og helse blant innsatte, samt å undersøke hvordan det går med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.