Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Ozon er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren. Ozonet fordeler seg oppover i atmosfæren, med ca. 10 prosent i den delen som er nærmest jorden (troposfæren), og de resterende 90 prosent i stratosfæren. Dersom vi presset alt ozonet sammen i et tett lag med bare ozon, ville det bare vært noen få millimeter tykt.

Ozonlaget over Norge har stabilisert seg

Fra krise på 80-tallet til forsiktig optimisme i dag, men hvordan står det til med hullet i himmelen?

16.9 2016 04:00

I dag er det den internasjonale ozondagen, og i den anledning slipper Miljødirektoratet en rapport om ozonlaget over Norge. 

NILU – Norsk institutt for luftforskning overvåker ozonlaget på oppdrag fra direktoratet og i rapporten viser observasjonene at ozonlaget over Norge har stabilisert seg.

Likevel er ozonnivåene fortsatt på et lavere nivå nå enn før nedbrytingen startet på 1980-tallet.

Fortsatt langt fram

– Slik vil det nok være i mange tiår til, forklarer seniorforsker Tove Svendby i NILUs avdeling for atmosfære og klima.

I 2014 slo FNs miljøprogram og FNs World Meteorological Organization fast at dersom den positive utviklingen fortsatte, ville ozonlaget være tilbake på 1980-nivå rundt år 2050. Men til tross for den vellykkede utfasingen av de ozonnedbrytende stoffene, gjør stoffenes lange levetid i atmosfæren at det fortsatt tar flere tiår før ozonlaget er tilbake på nivået før 1980.


Rapporten om ozonlaget slippes i dag, fredag 16. september.

Det var nemlig på 80-tallet at forskere oppdaget at gasser som mennesker brukte mye av, skadet ozonlaget – blant annet drivgasser i hårspraybokser, kjøleskap og mye annet.

Disse gassene, blant dem klorholdige stoffer, førte til at større doser skadelig ultrafiolett stråling (UV-B) kunne nå jordoverflaten.

Suksess med bismak

Tove Svendby forteller videre at disse funnene førte til at alle land i verden inngikk i den internasjonale avtalen som kalles Montréalprotokollen. I denne avtalen har landene skrevet under på å slutte å bruke disse ozonnedbrytende gassene. Avtalen trådte i kraft i 1989.

Nivåene av klorholdige stoffer, haloner og andre ozonreduserende stoffer har sunket dramatisk siden den gang. I Norge sank de mer enn 99 prosent fra 1986 til 2004.

Montréalprotokollen har altså vært en suksess. Dessverre har det vist seg at stoffene vi bruker for å erstatte de klorholdige stoffene og halonene, blant dem hydroklorfluorkarboner og hydrofluorkarboner, også viste seg å være kraftige klimagasser. Dermed risikerer vi at vinninga går opp i spinninga.

– Det jobbes nå politisk med å få også disse erstatningsstoffene regulert av Montréalprotokollen, sier Svendby.

– Samtidig jobber forskere over hele verden med å finne fram til erstatningsstoffer som ikke skader verken ozonlaget eller klimaet. Vi er fortsatt optimistiske, men det er fortsatt langt fram.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Ozonlaget

Ozon er en gass som er naturlig til stede i atmosfæren. Ozonet fordeler seg oppover i atmosfæren, med cirka ti prosent i den delen som er nærmest jorden, og de resterende 90 prosent i stratosfæren.

Stratosfæren begynner der troposfæren slutter, og strekker seg cirka 50 kilometer opp fra bakken. Til sammen kalles dette ozonlaget.

Dersom vi presset alt ozonet sammen i et tett lag med bare ozon, ville det bare vært noen få millimeter tykt. 

Uten ozonlaget ville verken mennesker, dyr eller planter kunnet leve på jorda, fordi vi da ville blitt forbrent av den kraftige ultrafiolette strålingen fra sola.

Men heldigvis fungerer ozonlaget slik at det absorberer all stråling med bølgelengde kortere enn 290 nanometer og en stor del av strålingen mellom 290 og 320 nanometer.

Det er nettopp denne strålingen som gjør oss solbrent, og det er denne strålingen solkrem er laget for å beskytte oss mot.

Emneord