Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer

Å kutte i kortlivede klimagasser er vinn-vinn for klima og luftkvalitet

Stoffer som ozon, metan og aerosoler forsvinner fra atmosfæren fortere enn CO2, men påvirker både klima og luftkvalitet. Likevel holder dagens miljøpolitikk forurensning og klima fra hverandre. 

6.10 2015 05:00

Tiltak som bekjemper luftforurensing gir ikke alltid klimagevinst, og vice versa. Forskere fra Norge, Europa og Kina foreslår nå tiltak som kan gjøre begge deler.

Forskerne er med i ECLIPSE-prosjektet, som gransker kortlivede klimadrivere og forurensninger. De har nå publisert en ny studie i tidsskriftet Atmospheric Chemistry and Physics.  

Økt levealder, mindre tørke

I EU-området førte luftforurensning til 7,5 måneder lavere levealder i 2010. Nye lover er allerede på plass, med mål om å redusere dette til 5,2 måneder i 2030.

Men setter myndighetene i gang de nye tiltakene rettet mot kortlivede forurensninger, hevder ECLIPSE-forskerne at luftkvaliteten vil forbedres ytterligere, og levealderen forlenges enda mer: med en måned i Europa, cirka to måneder i Kina og et helt år i India.

De foreslåtte tiltakene vil gi klimagevinst i form av at den globale temperaturen reduseres med rundt 0,22°C innen 2050, i forhold til et scenario uten disse tiltakene. Det vil bli mye mindre oppvarming i Arktis, rundt en halv grad, mens følgene av tiltakene i Sør-Europa vil være både redusert temperatur og økt nedbør – opptil 15 mm per år, eller om lag 4 prosent av den totale nedbøren. 


Seniorforsker Andreas Stohl er prosjektkoordinator for ECLIPSE og seniorforsker ved NILUs avdeling for atmosfære og klima.

– Dette kan bidra til å forebygge fremtidig tørke og vannmangel i Middelhavsregionen, sier hovedforfatter Andreas Stohl fra NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Bedre luftkvalitet, større avlinger

ECLIPSE-forskerne tar for seg kortlivede stoffer som ikke bare fører til global oppvarming, men som også regnes som luftforurensning, eller som forurenser når de slippes ut i atmosfæren.

Metan, for eksempel, er den nest sterkeste klimagassen etter CO2, og er også en ozonforløper. Det vil si at kjemiske reaksjoner med metan i atmosfæren produserer ozon, et forurensende stoff som gir betydelig helserisiko.

– Vi har funnet ut at tiltak som reduserer metan og andre ozonforløpere også forbedrer ozonluftkvaliteten, særlig på den nordlige halvkule. Dette vil være bra for folks helse, og vil samtidig gi bedre avlinger. Det viser de ekstra fordelene ved målrettede klimatiltak, sier medforfatter William Collins fra University of Reading i Storbritannia.

Alt i alt vil de nye tiltakene kunne redusere de globale menneskeskapte utslippene av metan med 50 prosent, og utslipp av sot med 80 prosent.

Helsegevinst

De viktigste tiltakene forskerne foreslår, gjelder olje- og gassindustrien. Å få ned lekkasjer ved utvinning av skifergass vil redusere metanutslipp. Å få en slutt på fakling av gass i oljeutvinningen vil i tillegg kunne senke utslippene av sot.

– Det er mange ting man kan gjøre for å redusere metanutslipp fra kulldrift, kommunal avfallsbehandling, gassdistribusjon og sot, sier Zbigniew Klimont ved the International Institute for Applied Systems Analysis i Østerrike.

– Man kan for eksempel fase ut de mest forurensende kjøretøyene, benytte mer rentbrennende biomasse-ovner og -komfyrer for varme og matlaging og erstatte parafinlamper med LED-lamper– Det er ingen tvil om at den viktigste klimaoppvarmingsfaktoren er CO2-utslipp, og dette må være det viktigste målet for den globale klimapolitikken, sier Andreas Stohl.

– Likevel er det mye å hente på å ikke glemme de andre klimadriverne som også påvirker hastigheten på oppvarmingen, særlig i løpet av de neste tiårene. Dessuten vil tiltak rettet mot disse stoffene medføre store forbedringer i den globale luftkvaliteten. Det gjør dem enda viktigere.

Reduserte CO2-utslipp viktigst

Forskerne vurderte både klimamodeller og utslippsscenarier for ulike kortlivede miljøgifter for å finne klimaeffekten av spesifikke utslippsreduksjoner, forklarer Sabine Eckhardt ved NILU.

– Mens metan og sot bidrar til oppvarming har andre aerosoler, som for eksempel de svoveldioksidbaserte  fra kullfyrte kraftverk, en kjølende effekt. Vi fokuserte på utslippsreduksjoner som ga gevinst både for klima- og luftkvalitetspolitikken.

Samtidig som ECLIPSE-forskerne selvsagt håper at politikerne vil gjennomføre tiltakene, understreker de at kortlivede klimadrivere og forurensninger bare er en liten del av klimaproblemet.

– Resultatene våre viser tydelig at å redusere utslipp av kortlivede stoffer på ingen måte kan erstatte reduksjoner av CO2-utslipp, selv ikke på kort sikt, sier Stohl.

Referanse:

A. Stohl mfl.: Evaluating the climate and air quality impacts of short-lived pollutants, Atmospheric Chemistry and Physics 24. september 2015

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

ECLIPSE-prosjektet

Samarbeidsprosjektet ECLIPSE (Evaluating the Climate and Air Quality Impacts of Short-Lived Pollutants) er en del av EUs 7. rammeprogram.

Mer informasjon om ECLIPSE er tilgjengelig her.