Mangel på jod er utbredt globalt, og i nesten halvparten av landene i Europa har befolkningen for lavt inntak av jod. En artikkel i tidsskriftet Food & Nutrition Research oppsummerer status for jod i de nordiske landene.

Det er fire risikogrupper: gravide, ammende, barn og ungdom.

Forskerne viser til at de nordiske landene står ovenfor felles utfordringer når det gjelder jod, og foreslår et samarbeid om strategier på tvers av landene. 

Anne-Lise Brantsæter er en av forskerne bak artikkelen og påpeker at vi har få kilder til jod i kosten:

– Dersom man utelater eller har lavt inntak av melk og yoghurt er det ekstra viktig å spise mager fisk, eller å ta et kosttilskudd med jod. Melk har vært en del av det norske kostholdet i lange tider, og er den viktigste kilden til jod i norsk kosthold. Men noen tåler ikke melk, sier Brantsæter.

• Les også: Tang i stedet for salt?

Akutt behov for mer inntak av jod

Næringsstoffet jod har fått fornyet oppmerksomhet via en rapport fra Nasjonalt råd for ernæring. Den viser et akutt behov for tiltak for å sikre et tilstrekkelig inntak av jod.

I rapporten foreslår Ernæringsrådet blant annet at norske helsemyndigheter iverksetter følgende tiltak for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen:

• Berike alt salt med jod
• Gi kostanbefalinger om et totalt daglig inntak av melk, syrnet melk og yoghurt
• Fremme mager fisk som en viktig jodkilde
• Anbefale kosttilskudd med jod til personer med lavt inntak av melk. Dette gjelder særlig kvinner i fruktbar alder, gravide, ammende og barn

Fisk og melk er kilder til jod i nordisk kosthold

I den nye artikkelen gis et historisk tilbakeblikk. Etter istiden, for cirka 14 000 år siden, var Danmark det første av de nordiske landene som ble befolket. Derfra utvandret folk til de sørlige delene av Norge og Sverige. I vikingtiden utvandret så nordmenn til Island. Jordsmonnet i Norge og de andre nordiske landene er fra naturens side jodfattig.

Dermed har det vært lite jod i både drikkevann og landbruksprodukter.

De geografiske og klimatiske forholdene i de nordiske landene favoriserte fiske og husdyrhold. Fisk, og da særlig hvit fisk som torsk og hyse, inneholder fra naturens side mye jod. Ved å inkludere fiskemel eller jodholdig mineraltilskudd i fôret til kuene ble melk også en god jodkilde for nordboere.

Artikkelen beskriver videre status før og nå i de nordiske landene. 

• Les også: Norske barn spiser for lite fisk

Island: aldri tilsatt jod i salt 

Fisk har i et historisk perspektiv bidratt til god jod-status i den islandske befolkningen; islendingene spiste tidligere mye fisk, og melk var en god kilde til jod fordi fiskemel ble brukt i dyrefôret. Det å berike salt med jod har ikke vært brukt på lsland.

I senere tid har inntaket av fisk og melk i den islandske befolkningen gått ned, det samme har bruken av fiskemel i fôret. Det har resultert i at man på Island nå vil følge med på inntaket av jod, spesielt i utsatte grupper som kvinner i fruktbar alder, og at innholdet av fiskemel i dyrefôr igjen har økt.

Danmark: ukjent årsak til jodmangel 

I Danmark har befolkningen hatt relativt stabil og god jod-status fra starten av 1900-tallet. Kilder til jod i Danmark har tradisjonelt vært melk, fisk, kosttilskudd og til dels drikkevannet. Jod ble tilsatt salt frem til 1970-tallet, da det ble ulovlig å selge salt eller matvarer tilsatt jod.

I 1997 bestemte det danske helsedepartementet at det skulle igangsettes et nasjonalt jod-program da undersøkelser viste at inntaket var lavere enn anbefalt.

Ved årtusenskiftet ble det påbudt å tilsette jod i salt for bruk i husholdninger og i brød produsert i Danmark. I de senere årene har inntaket av jod gått ned i den danske befolkningen uten at man kjenner til årsaken. En mulig forklaring er at innholdet av jod i melk har gått ned.

Sverige: velger salt uten jod

Sild har vært viktig for svenskenes jod-status, men inntaket av sild gikk ned i løpet av 1900- tallet. Jod har vært tilsatt svensk bordsalt siden 1936, og økte fra 10 til 50 mikrogram per gram salt fra 1966. Den svenske befolkning har lenge hatt tilfredsstillende jod-status.

Status har nå blitt kartlagt da innholdet av jod i svensk melk har gått ned, og forbrukerne i større grad velger salt som ikke er tilsatt jod. Det har bidratt til at behovet for en kartlegging av jod-status i utsatte grupper er løftet frem.

• Les også: Fire av ti tror de ikke spiser for mye salt

Finland: effektiv strategi for jod

Finland er eksempel på et land som i et historisk perspektiv har hatt en effektiv strategi for å sikre god status i befolkningen. I flere tiår har melk og salt sikret en god jod-status i den finske befolkningen.

Allerede i 1949 var salt tilsatt jod tilgjengelig i Finland, og på slutten av 1950-tallet ble det påbudt at kun salt som innehold 25 mikrogram per gram jod kunne importeres.

På 80-tallet ble bruken av salt redusert, men melk var fortsatt en god kilde til jod. I de senere årene er inntaket av både melk og salt redusert.

I 2015 fikk Finland derfor nye anbefalinger via det nasjonale ernæringsrådet som foreslo at salt med jod skal brukes i fremstilling av mat, inklusiv brød, i catering og av husholdninger.

Norge: Meieriprodukter er ikke en like god kilde som før

Frem til 1950-tallet var alvorlig jodmangel svært utbredt i Norge, og særlig i innlandet. På starten av 1930-tallet ble jod tilsatt bordsalt, 5 mikrogram per gram. Målet var å forbedre nordmenns jod-status.

Det var imidlertid 20 år senere at status ble vesentlig forbedret; da ble det påbudt å tilsette jod i kraftforet til kyrne. Konsentrasjonen av jod i melk og meieriprodukter økte og befolkningens jod-status ble bedre fordi inntaket av melk var relativt høyt.

I de senere årene har nordmenns konsum av drikkemelk gått ned, og meieriprodukter er derfor ikke en like god kilde til jod som før. Det tilsettes fortsatt jod i salt, men det er en frivillig ordning og kun ett varemerke inneholder jod. Nivået av jod som tilsettes er for lavt til å utgjøre en forskjell og industrien får ikke lov å bruke salt tilsatt jod i sine produkter.

Om, og eventuelt hvilke tiltak norske helsemyndigheter iverksetter for å sikre tilstrekkelig jod-status i befolkningen gjenstår å se.

Artikkelen er oppdatert 3.10.16.

Referanser:

Helena Filipsson Nyström m.fl: Iodine status in the Nordic countries - past and present. Food Nutr Res, juni 2016. DOI: http://dx.doi.org/10.3402/fnr.v60.31969

Rapport fra Nasjonalt råd for ernæring: Risiko for jodmangel i Norge. Identifisering av et akutt behov for tiltak. IS-0591.