Se deg rundt på Mars

Sjekk ut 360-graders videoen fra Mars. Det funker spesielt bra hvis du har en nyere smarttelefon.

17.2 2016 04:00

Videoen viser et område som har fått navnet Bagnold-sanddynene, og Curiosity har gjort en undersøkelsesstopp på dette stedet en stund.

Kamerasystemet til Curiosity kalles Mastcam, og består av to kameraer som sitter på toppen av Curiositys «hals». Det er blant annet disse kameraene som gir Curiosity et litt menneskelignende ansikt.


Curiositys “hode”.

Videoen er ikke egentlig en video, men den er satt sammen av mange forskjellige bilder, og gjort om til en såkalt 360-gradersvideo. Videoen kan gå helt opp til 4k-oppløsning, hvis du velger dette under tannhjulet nederst i høyre hjørne.

Vi har prøvd litt forskjellige varianter i redaksjonen, og videoen funker veldig bra på nye smarttelefoner. Da kan du bevege telefonen for å se deg rundt, og du kan nesten få følelsen av å stå på Mars (med litt godvilje).

Hvis dette funker med VR-briller, er det bare å si ifra i kommentarfeltet.

På PC må du bruke musen får å dra bildet rundt, men det fungerer visstnok ikke i Safari.

Sør-Afrika og Mars

Den store, mørke sanddynen som du kan se til høyre og bak Curiosity kalles Namib-sanddynen.

Namib er en ørken langs den sørlige kysten av Afrika, hvor det finnes spesielle sanddyne-formasjoner.

Disse sanddynene er svært like som de NASA finner på Mars, og det må være noen særegne forhold i Namibørkenen som gjør at sanden danner de samme formasjonene som på den røde planet.

Dette gjør Namibørkenen til et svært realistisk testmiljø for Mars-landskap, ifølge denne studien.

Fortsetter på ubestemt tid

 Curiosity landet på Mars i august 2012, og oppdraget skulle egentlig bare vare i to år. I desember 2012 ble oppdraget utvidet på ubestemt tid, og Curiosity kommer nok til å kjøre rundt til den går tom for strøm eller noe går galt.

Roveren bruker ikke solcellepaneler, siden den trenger mye strøm, og det er støvete og svakt lys på Mars. Den bruker en radioisotopgenerator (RTG), som bruker varmen fra radioaktivt brensel til å produserer elektrisitet. Du kan se RTG-en i videoen over. Den er bakerst på roveren, og ser ut som en hvit sylinder med finner.

Ifølge NASA har Curiosity nok brennstoff til å vare i minst 14 år fra 2012, så Curiosity kan fortsette arbeidet i en god stund framover.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.