Saken er produsert og finansiert av De nasjonale forskningsetiske komiteene - Les mer
Studier som er betalt av selskaper som markedsfører legemidler, er gjennomgående mer positive enn studier som er offentlig finansierte.

Upubliserte studier svekker forskningen

Nå skal alle kortene på bordet om studiene som legemiddelindustrien har betalt.

26.3 2015 05:00

Ikke alle forskningsresultater blir publisert. Noen ganger blir resultater som viser noe annet enn det forskerne eller finansieringskildene hadde håpet på, skrinlagt. 

For eksempel viser deg seg at studier som er betalt av selskaper som markedsfører legemidler, gjennomgående er mer positive enn studier som er offentlig finansiert. Det at en studie er positiv, betyr at den hypotesen forskeren tester ut, er riktig. 

Dette kalles publikasjonsskjevhet, og innebærer at det er en systematisk slagside i utvalget av de resultatene som faktisk blir offentliggjort.

På engelsk kalles dette «publication bias».

Publiserer ikke negative studier

Skjevhet i publisering kan finnes innenfor alle fag, men har vært mest systematisk undersøkt innenfor medisin. Særlig blir det satt spørsmålstegn ved om alle kort legges på bordet om studier betalt av legemiddelindustrien.

– Typisk er det slik at industrien tester det samme legemiddelet i mange ulike land. En del av studiene som er negative, blir aldri publisert, samtidig som størsteparten av de positive blir publisert, sier lege og forsker Andreas Lundh.

Han er tilknyttet Nordic Cochrane Centre ved Rigshospitalet i København. Senteret er en del av det uavhengige forskernettverket Cochrane Collaboration, som har presset på for økt innsyn i legemiddelfinansiert forskning.

Skjeve legemiddelstudier

Cochrane Collaboration publiserte i 2012 en studie av forskning på legemidler. Den viser at det var mer enn 30 prosent større sannsynlighet for at en studie finansiert av legemiddelindustrien, konkluderte positivt.

Cochrane-studien er en av de mest omfattende i sitt slag som er gjort til nå. Gjennom bruk av såkalte metastudier, eller oversiktsstudier som samler informasjon fra mange enkeltartikler, kunne forskerne bruke data fra flere tusen enkeltstudier. Hensikten var å avdekke statistiske forskjeller i resultatene, ikke finne årsaker.

Basert på andre studier sier Lundh at det høye antallet positive resultater i studier finansiert av legemiddelindustrien, skyldes en rekke faktorer. En av dem er antagelig publikasjonsskjevhet. Enkeltstudier på utvalgte typer legemidler støtter opp om dette.

– Det er vist i flere studier av antidepressiva at det finnes en publikasjonsskjevhet i legemiddelfinansierte studier, sier Lundh.

Økt innsyn

Det europeiske legemiddelkontoret (EMA) åpnet fra første januar i år for økt innsyn i forskningen som ligger til grunn for nye medisiner, etter en lang kamp mellom ulike interesser. Regelverket gjelder også for Norge.

Forkjemperne for økt åpenhet håper at dette vil føre til at alle studier publiseres og at uavhengige forskere lettere kan saumfare forskning finansiert av legemiddelindustrien.

Det var dette som skjedde da kliniske studier på influensamiddelet Tamiflu etter flere års tautrekking i 2013 ble offentliggjort i sin helhet.

– Det er veldig bra at det nye regelverket kommer. Vi trenger det absolutt. Publikasjonsskjevhet har vært et stort problem, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Han påpeker at det i siste instans er pasientene som tjener på økt åpenhet, ved at de kan være tryggere på at medisinene virker som de skal. Det nye regelverket gjelder imidlertid bare for nye studier. Det innebærer en stor begrensning, siden dagens legemidler i stor grad er basert på gårsdagens forskning.

På vakt mot skjevhet

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utarbeider oppsummeringer av forskningsstatus på en rekke ulike områder innen helsevesenet. Det kan dreie seg om legemidler – men like gjerne prosedyrer for kirurgiske inngrep, ulike terapiformer ved psykisk sykdom eller organisering av helsevesenet.

– Den jobben vi gjør, kan bli alvorlig svekket av publikasjonsskjevhet, sier forskningsleder Atle Fretheim ved Kunnskapssenteret.

I prinsippet skal Kunnskapssenteret legge all relevant forskning til grunn i sine kunnskapsoppsummeringer. De ansatte er hele tida på vakt mot faren for at viktige resultater ikke blir rapportert.

Om en stor andel av forskningen på et bestemt felt av ulike grunner har havnet i skuffen, kan det få stor betydning for hvilke metoder helsevesenet i Norge tar i bruk i møte med den enkelte pasient.

Kan spores opp

– Det er ekstremt vanskelig å kvantifisere hvor stort problemet med publikasjonsskjevhet er, sier Fretheim.

Men det er mulig å gå systematisk til verks for å finne de upubliserte resultatene.

– Vi gjør det vi kan for å finne alle studier og leter etter indikasjoner på at studier er gjennomført, men ikke publisert. Om vi for eksempel ser at det finnes en studie som startet i 2006, kan vi kontakte dem som startet studien og spørre hva som har skjedd, forteller han.

Allerede i 2005 krevde toneangivende medisinske tidsskrifter forhåndsregistrering av kliniske studier som en forutsetning for senere publisering. Dette har bidratt vesentlig til muligheten for å søke i ulike registre etter påbegynte studier. Det er også mulig å søke etter rapporter som er lagt fram på konferanser, men ikke senere publisert.

Samtidig peker Fretheim på at det fortsatt er forskningsfelt der forhåndsregistrering av studier ikke er vanlig. Dette gjelder blant annet studier av tiltak for kvalitetsheving i helsetjenesten.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Publikasjonsskjevhet

Ordet «bias» oversettes ofte til «skjevhet» på norsk. I forskning brukes begrepet når resultater eller slutninger systematisk avviker fra det egentlig rette. Skjevhet kan forekomme i alle faser av et forskningsprosjekt, fra utvikling av hypoteser til offentliggjøring av forskningsdata (publikasjonsskjevhet).

Publikasjonsskjevhet assosieres ofte med legemiddelindustriens tendens til å publisere kun resultater som er gunstige for eget firma, men kan også oppstå i andre typer forskningsprosjekter.

Kilde: Forskningsetisk bibliotek, www.etikkom.no