Detox-timer kombinerer ofte yogaøvelser i varme omgivelser. Blir du kvitt giftstoffene på denne måten? Og hvor farlige er de nå egentlig, disse giftstoffene vi har i kroppen vår?

En svett myte om detox

Kan du svette ut giftstoffer fra kroppen?

23.9 2014 05:00

Hvordan rense kroppen for alskens giftstoffer? På internett florerer tipsene om alle miljøgiftene som sirkulerer i kroppen og hva du kan gjøre med dem. Alt fra smoothies til tarmrens er å anbefale, skal vi tro disse nettsidene.

Men én av fremgangsmåtene tar utgangspunkt i en nokså kjent og kjær aktivitet: å svette i badstue. Selv treningssentre tilbyr detox-timer, hvor du kan sitte i badstue og gjøre diverse øvelser.

Men hjelper egentlig det? Og hvor farlige er giftstoffene?

Kroppen tar ansvar

Menneskekroppen har et helt eget system som sørger for å rense opp kroppen innvendig. Organer som tarmen, leveren og nyrene spiller alle viktige roller når giftstoffer kommer inn i kroppen. Leveren sørger for eksempel for å bryte ned og omdanne giftstoffene som fraktes dit gjennom blodet, til mer vannløselige stoffer.

Kanskje er det derfor naturlig å tenke at svetten også bidrar til å skylle ut stoffene.

Helle Knutsen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, forklarer at det nok ikke er så enkelt.

– Det er ikke på den måten kroppen kvitter seg med stoffer. Så vidt jeg kjenner til, har ikke svetten en slik effekt, sier Knutsen til forskning.no.  

Svettens hovedoppgave er nemlig å holde kroppstemperaturen vår stabil.

– Når du svetter, mister du jo vann og en del salter. Kanskje kommer noen typer giftstoff ut gjennom svette, men i svært små mengder, og ikke på en særlig effektiv måte, fortsetter hun.

En tur på do


Helle Knutsen ved Folkehelseinstituttet har liten tro på at svetting kan fjerne miljøgift fra kroppen.

I stedet for å forsvinne gjennom svette, lagres stoffene enten i fettvevet, eller så forsvinner giftstoffene etter en tur på do. Leveren bryter de kjemiske strukturene ned til vannløselige stoffer, og sender dem videre til tarmen eller nyrene.

Altså kan det se ut til at det beste tiltaket for å kvitte seg med miljøgifter på, er å la kroppen kjøre sitt eget løp.

– Detox er veldig in. Det høres jo besnærende ut å kunne drikke te eller ta et kosttilskudd for å bli kvitt giftstoffer. Men det finnes få holdepunkter for at noe av det påvirker utskillelsen, understreker Knutsen.

Mest for velvære

På treningssenteret Sats/Elixia tilbys en gruppetime som kalles detox. Timen går ut på å sitte i badstue i 30 minutter, mens du utfører en rekke tøye-øvelser. I timebeskrivelsen står det at økten kan hjelpe kroppen å kvitte seg med giftstoffer og andre avfallsstoffer.

– Det skal sies at det ikke ligger tung forskning bak dette, fordi detox er relativt nytt og litt alternativt, forklarer Jannike Pedersen, som er ansvarlig for gruppetimene hos Sats/Elixia.

Hun understreker at timen først og fremst handler om velvære.

– Når man svetter mye, vet vi at noen av avfallsstoffene fjernes. For eksempel er det avfallsstoffer som ligger på hudoverflaten, som renner bort sammen med svetten, sier Pedersen.

– Men de tyngste giftstoffene som lagres i fettet, får man ikke gjort noe med på en halvtime i badstue, legger hun til.

En cocktail av giftstoffer i kroppen

Det er nok ikke uten grunn at flere søker etter måter å kvitte seg med giftige stoffer som har kommet seg inn i kroppen.

Fordi de aller fleste av oss har flere ulike giftstoffer i kroppen.

Vi nordmenn er i verdenstoppen på hvor mange ulike giftstoffer det er å finne i hver av oss.

Torkjel M. Sandanger, som forsker både ved UiT og NILU, har forsket på miljøgifter i kroppen og hvilken effekt de har. Han forteller at miljøgiftene vi utsettes for, kan deles inn i to grupper. De som lagres i fettvevet og som det tar lang tid for kroppen å bryte ned, og de som det tar kort tid å bryte ned og som ofte binder seg til proteiner i blodet.

De stoffene som det tar lang tid å bryte ned, var typiske miljøverstinger fra midten av 1900-tallet. Industrikjemikalier som PCB lagres i kroppsfettet vårt, og kan i verste fall føre til alvorlige helseproblemer. Heldigvis ble kjemikaliet forbudt å bruke, og siden har nivået av slike stoffer i mennesker sunket i betydelig fram til i dag.

Omstridte midler


Torkjel M. Sandanger forteller at det finnes små doser av mangfoldige miljøgifter i kroppen vår.

Men det finnes andre giftstoffer som har vakt bekymring hos flere, og det er disse stoffene vi finner mest av i menneskekroppen. I stedet for å lagres i fettet, henger stoffene seg på proteinene i blodet vårt.

Eksempler på slike stoffer er såkalte perfluorerte forbindelser som PFOS og PFOA. Stoffene kan man finne blant annet i brannslukningsapparat og impregneringspray. Disse har også lang nedbrytningstid.

Hvor farlige de kjemiske strukturene er for kroppen, kommer an på mengden og strukturen.

– Alle disse stoffene kan ha en skadelig effekt, men det er vanskelig å bevise hvilken effekt de mengdene vi har i kroppen, vil ha på oss, sier Sandanger til forskning.no

Parabener, en form for konserveringsmiddel, finner vi også mer av hos nordmenn, men disse er lett nedbrytbare og forsvinner fra kroppen i løpet av kort tid, understreker Sandanger.

– Dersom man finner kilden til parabenene og kvitter seg med den, vil man ikke finne spor av stoffet i blodet to dager senere, sier han.  

En fellesnevner for flere av stoffene er at de kan virke hormonforstyrrende, noe som kan påvirke fruktbarhet, vekst og utvikling.

Summen av alt

Hovedsakelig er altså de verste stoffene på vei ut av produksjon, og faren for eksponering for disse blir mindre.

Men folk utsettes for nye og ulike stoff jevnt og trutt, og det er vanskelig å vite hvor alle de forskjellige stoffene kommer fra, og hvor farlig den kjemiske suppa er for oss.

Det er sannsynligvis den samlede mengden kjemikalier som burde vekke mest bekymring.

– Det er veldig lite sannsynlig at de nivåene vi finner av parabener, har en skadelig effekt. Problemet er summen av alt. De nye stoffene vi blir eksponert for, kommer på toppen av alt det andre som allerede finnes i kroppen. Derfor må man være nøktern og holde et øye med de stoffene vi har i kroppen, konstaterer Sandanger.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse