David Carpenter visste det kom til å bli oppmerksomhet rundt studien av miljøgifter i laks da den ble publisert i Science januar i år, men han hadde aldri forestilt seg omfanget.

Journalister fra hele Europa og USA har intervjuet ham på telefon eller kommet til USA for å prate. Selv har han nesten blitt truet på livet, skal vi tro en britisk journalist.

- Jeg ble invitert til Skottland for å snakke til de skotske lakseoppdretterne rett etter at studien ble publisert. Så ringte en britisk journalist til meg og sa at det måtte jeg bare ikke finne på. Han mente det var et bakholdsangrep, og at gudene visste hva som kom til å skje med meg dersom jeg dro, sier Carpenter.

Han ble hjemme. Selv hadde han egentlig lyst til å dra, men ledelsen ved Universitetet i Albany der han jobber fikk ham fra det. Hvem sier det er kjedelig å være forsker?

Angrepet av fiskeriministeren

Selv den norske fiskeriministeren har pustet David Carpenter og de andre forskerne bak laksestudien i nakken.

Svein Ludvigsen åpnet sin tale til de nordiske fiskeriministrene i juni i år med disse ordene:

“I januar slo en stor mengde overskrifter i avisene fast at “hvis du spiser laks, så får du kreft”. Dette kom som et resultat av en artikkel i det amerikanske tidsskriftet Science, som konkluderte med at konsumering av atlantisk oppdrettslaks utgjør en helserisiko.

Og Ludvigsen fortsatte:

“Som et resultat av artikkelen har alle lakseproduserende land slått seg sammen. Vi ville frembringe nøyaktig og uavhengig dokumentasjon som ville slå fast at innholdet i artikkelen var misledende. Fisk, enten den er vill eller oppdrettet, har sin naturlige plass i et velbalansert kosthold for å sikre sikker og sunn mat for alle.”

Det var kanskje ikke overraskende at fiskeriministeren gikk ut og forsvarte den norske oppdrettslaksen. Helsemyndighetene i Norge, Storbritannia og USA hadde allerede gjort det. De tilbakeviste alle påstandene om at en halv porsjon oppdrettslaks i måneden utgjorde en kreftrisiko. Men de er ikke uenige i at det finnes miljøgifter i laks.

Helserisiko eller ikke?

De norske myndighetene, i regi av Mattilsynet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), har påvist de samme nivåer av bromerte flammehemmere og ulike organiske klorforbindelser som PCB og dioksiner i norsk oppdrettslaks som de amerikanske forskerne har påvist.

Det er uenige om hvor stor helserisiko miljøgiftene utgjør, fordi laks som inneholder en stor mengde omega 3-fettsyrer er ansett som veldig sunn mat.

En studie ved Ullevål universitetsykehus i år viser for eksempel at oppdrettslaks fôret med fiskeolje som inneholder mye omega 3-fettsyrer er bedre for hjertepasienter enn laks fôret med vegetabilsk olje.

David Carpenter er helt enig i at laks nettopp på grunn av de gode fettsyrene er sunn mat.

- Hadde det ikke vært noen miljøgifter i laks, så hadde jeg sagt “spis så mye du vil av denne fisken”. Men det er nå engang miljøgifter i den, og det synes jeg publikum skal få vite slik at de selv kan velge hva de vil spise, sier Carpenter.

Farlig for barn

Han poengterer at selv om den første studien fokuserte på kreftrisikoen ved de ulike miljøgiftene, er han vel så bekymret for effekten av PCB og dioksiner på barn.

- Jeg er ikke så bekymret for kreft når det gjelder disse miljøgiftene, men jeg er veldig opptatt av effekten på barn og unge av miljøgifter. Flere studier fra Belgia og Nederland viser at barn som vokser opp i områder hvor PCB og dioksiner er tilstede, får nedsatt intelligens.

- Dette gjelder ikke for en spesiell gruppe barn heller, men for alle. Du kan si det er observert en forskyvning av den normalfordelte intelligensen til venstre, det vil si at alle blir berørt, sier Carpenter.

I og med at PCB og dioksiner er fettløselige, og deres halveringstid i miljøet er så lang, mener Carpenter det er risikofylt for kvinner i fruktbar alder å spise laks med miljøgifter.

- Stoffene vil akkumuleres i fettvevet og overføres til barnet ved amming, sier Carpenter.

Cocktail av miljøgifter

Carpenter kjenner seg ikke igjen i talen til fiskeriministeren når han får den forelagt.

- Informasjonen vi har presentert er langt fra misledende, slik ministeren påstår. Jeg vil heller si at informasjonen gitt av EU og WHO, som bare er fokusert på dioksiner, er det som er misledende.

- Det faktum at den første artikkelen ble publisert i Science, som er den av de mest rigide fagfellevurderte tidsskriftene i verden, sier også sitt, mener Carpenter.

Han er særlig oppgitt over av at kritikerne kun har sett på dioksinnivået han og hans kolleger målte i den første studien som ble presentert i Science, og at de har fokusert på at disse nivåene ligger under en standard satt av EU.

- Vi har målt nivåene av totalt 14 klorerte miljøgifter, hvorav det ikke finnes grenseverdier for de fleste av dem. Kritikerne glemmer fullstendig å se på synergieffektene av å få i seg en slik cocktail av miljøgifter, sier Carpenter.

Økonomisk standard

Standarden fra Environmental Protection Agency (EPA) som forskerne har brukt til å vurdere helserisikoen, har også fått hard medfart: Den er basert på utdatert forskning og er ikke en offisiell standard i USA heller, har flere sagt.

- Det stemmer overhodet ikke at EPA-standarden er utdatert. Den er basert på nylig og omfattende forskning. Grunnen til at vi ikke valgte å bruke Food and Drug Administration (FDA) sin standard er at denne standarden ikke kun er basert på helse, men også på økonomi.

- FDA må sette standarder hvor de økonomiske konsekvensene for industrien blir tatt med i betraktning. Dette fikk industrien gjennom i 1984 etter rettslige forfølgelser. I motsetning er EPA-standardene fullstendig helsebasert, sier Carpenter.

Ikke kjøpt forskning

I talen til de nordiske fiskeriministrene på Island i juni refererer fiskeriminister Svein Ludvigsen til rykter om at forskningen utført av amerikanerne er kjøpt og betalt av den amerikanske kjøtt- eller villaksindustrien.

Dette blir klart tilbakevist av Carpenter.

- Jeg og de andre forskerne bak studien i Science fikk en forespørsel fra en filantropisk organisasjon som kalles The Pew Charitable Trusts (PCT) om å gjøre en undersøkelse av miljøgifter i laks. Vi har selv designet studien og PCT har ikke blandet seg opp i forskningen eller resultatene våre.

- Utfallet kunne like gjerne ha vært at vi hadde funnet at laksen var ren for miljøgifter eller at det var mer miljøgifter i vill laks enn i oppdrettslaks, sier Carpenter.

Han synes det er latterlig å foreslå at studien er sponset av kjøtt- eller villaksindustrien.

- Det er bare et forsøk på å diskreditere forskningen når kritikerne antyder - uten noen fakta - at industrien har manipulert en av verdens fremste vitenskapelige tidsskrifter og seks svært erfarne og anerkjente forskere, sier Carpenter.

Les mer…

Fiskeriministerens tale