Fine høstdager er en gyllen anledning til å oppleve skogens fargespill. (Foto: Birte Töpper)
Fine høstdager er en gyllen anledning til å oppleve skogens fargespill. (Foto: Birte Töpper)

«Pappa, hvorfor blir bladene gule om høsten?»

Published

Jeg har nettopp kommet hjem fra en fin høstferie på Sørlandet. Været var på lag med oss slik at løvskogen fikk presentert sin sitt fargespill i best mulig lys. Ikke rart at ungene spurte «Pappa, hvorfor blir bladene gule om høsten?». Ja… Hvorfor gjør de egentlig det?

Det korte svaret er relativt enkelt: klorofyll, det grønne stoffet, forsvinner og dermed kommer fargene til de andre stoffene i bladet tydeligere frem.

«Men hvorfor forsvinner klorofyllet?» fortsetter barna. Og da begynner svaret å bli lengre…

Klorofyllet ‘forsvinner’ jo egentlig ikke. Løvtrær trekker det ut fra bladene og inn i greiner, stamme og røtter hver høst før bladene faller av. Klorofyll er et kostbart stoff som i utgangspunktet er veldig energikrevende for plantene å fremstille, og det er derfor fornuftig å lagre det gjennom vinteren.

Barna gir seg ikke, nå er de i sitt rette element: «Men… Hvorfor faller bladene av da?» Svaret blir enda lengre…

Bladene faller jo ikke bare av helt passivt av seg selv, heller. Trærne feller dem med ‘vilje’. Det har seg nemlig slik at planter mister en hel del vann gjennom bladene - en stor bøk eller eik kan fint fordampe flere hundre liter vann på én eneste dag. Om vinteren er vannopptaket gjennom røttene kraftig redusert og vannbalansen kan fort bli negativ - og følgelig vil treet tørke ut. Når kortere dager og synkende temperaturer signaliserer at vinteren kommer, starter en hormonstyrt retrett-prosess i trærne: først blir kostbare stoffer som klorofyll transportert inn i greiner og stamme, deretter forsegles overgangen mellom bladet og greinen, slik at ikke mere vann forsvinner ut denne veien. Og til slutt tar vinden bladene, ett og ett.

«Og… Hvorfor blir noen blader gule, mens andre blir røde eller brune?» Barna krever flere og flere detaljer nå!

Spisslønn har både gule og røde blader om høsten og feller bladene ved å danne en korkaktig hinne som forsegler greinene mot bladet. (Foto: Siri Olsen)
Spisslønn har både gule og røde blader om høsten og feller bladene ved å danne en korkaktig hinne som forsegler greinene mot bladet. (Foto: Siri Olsen)

Det gule eller oransje i bladene er faktisk alltid tilstede, også gjennom vår og sommer. Det er såkalte karotenoider som bidrar til fotosyntesen og beskytter klorofyllet mot for mye lys. Rødfargen derimot skyldes en type stoffer det blir mere av om høsten: antocyaniner. Og brune blader er ganske enkelt døende.

Barna har mistet interessen, de har begynt å samle eikenøtter og beundrer en pelskledd larve isteden. Men dette med antocyaniner synes nå i alle fall jeg er spennende!

Blant Nord-Europas trær dominerer gule høstblader, men det er mye rødt i busker og buskaktige trær slik som dvergbjørk. (Foto: Siri Olsen)
Blant Nord-Europas trær dominerer gule høstblader, men det er mye rødt i busker og buskaktige trær slik som dvergbjørk. (Foto: Siri Olsen)
Eik gir mye gul høstfarge i Sørlandets skoger. (Foto: Joachim Töpper)
Eik gir mye gul høstfarge i Sørlandets skoger. (Foto: Joachim Töpper)

I utgangspunktet trodde man nemlig at de bare var biprodukter av retretts-stoffskiftet i bladene. I dag derimot antar forskerne at røde høstblader har en funksjon, og det finnes flere hypoteser på dette. Blant annet er det foreslått at det er en beskyttelse mot for mye lys eller at det er et signal til planteetere om å holde seg unna, for å nevne de to mest prominente. Her raser debatten mellom evolusjonsbiologer og planteøkologer så gnistene fyker.

Men én detalj er både artig og godt dokumentert: I Amerika og Asia er det mange trearter med røde blader om høsten, mens gule høstfarger dominerer i Europa. En mulig grunn til denne forskjellen kan være den mye høyere utrydningsraten vi hadde i Europa som følge av gjentatte istider de siste 2 millioner år. Tverrliggende fjellkjeder som Alpene har gjort det mye vanskeligere for treartene å trekke seg tilbake sørover enn det var i Amerika og Asia.

Uansett, nå er vi ved enden av dagens etappe og skal sette opp telt, lage middag og ikke minst plukke flått av ungene. Flått finnes det nemlig også drøssevis av i de fargerike sørlandske høstskogene.