Gjennom jevnlige registreringer av planter, lav, smågnagere og fugl undersøker vi hvordan det står til med norsk natur. (Foto: Jørn Olav Løkken)
Gjennom jevnlige registreringer av planter, lav, smågnagere og fugl undersøker vi hvordan det står til med norsk natur. (Foto: Jørn Olav Løkken)

Feltrapport: NINA tar tempen på norsk natur

Det er viktig med jevnlige helseundersøkelser. Det gjelder også naturen.

Published
En krokete fjellbjørk brukes som kontorstol i vårt åpne kontorlandskap. (Foto: Anders Often)
En krokete fjellbjørk brukes som kontorstol i vårt åpne kontorlandskap. (Foto: Anders Often)

Hvordan står det egentlig til med norsk natur? Hvordan påvirker forurensning og klimaendringer økosystemene våre? Og er det mulig å skille disse effektene fra naturlige variasjoner? Dette er store og viktige spørsmål, og NINA bidrar med svar gjennom programmet for terrestrisk overvåking (TOV). Hvert år drar vi ut og ser hvordan det står til med planter, moser, lav, smågnagere og fugler på utvalgte lokaliteter fra Rogaland i sør til Troms i nord. Det er som en årlig helseundersøkelse: ved å sjekke seg jevnlig, blir man både kjent med naturlige svingninger og kan raskere fange opp eventuelle sykdomstegn.

NINAs botanikere har tatt tempen på norsk natur helt siden 1990. I år besøker vi lokalitetene i Gutulia og Øvre Dividal nasjonalpark. Gutulia er Norges minste nasjonalpark og preges av trolsk gammelskog med gamle trær, falne stammer og tydelige spor etter skogbrann. Her går det tamrein på beite, og noen av dem stopper og studerer oss nysgjerrig mens vi sitter med nesa i bakken og registrerer planter. Øvre Dividal nasjonalpark (nordsamisk: Dieváidvuovddi) er et vakkert naturområde der vi først beveger oss gjennom en fin gammel furuskog med skikkelige grove stammer, dernest snor vi oss oppover i en frodig fjellbjørkeskog med kalkkrevende arter som ballblom, flekkmure og svarttopp. Øvre Dividal er utvilsomt TOVs mest planterike lokalitet. Området er forøvrig kjent for å ha landets høyeste tetthet av jerv, i tillegg er bjørn, fjellrev og gaupe vanlig.

Vi går grundig til verks i naturens egen helseundersøkelse. Hvert strå, hvert moseskudd og hvert lille lavfragment registreres og analyseres. Har noen arter blitt vanligere? Har noen blitt sjeldnere eller kanskje forsvunnet helt? Er det tegn til beiteskader eller sykdom? Nedenfor er noen glimt fra årets feltarbeid.

Alt som vokser på bakken, både planter, moser og lav, registreres nitidig ved å notere hver eneste art i alle smårutene i et 1x1 m rutenett. Dermed kan vi se på hvordan forekomsten av de ulike artene endrer seg over tid. (Foto: Jørn Olav Løkken)
Alt som vokser på bakken, både planter, moser og lav, registreres nitidig ved å notere hver eneste art i alle smårutene i et 1x1 m rutenett. Dermed kan vi se på hvordan forekomsten av de ulike artene endrer seg over tid. (Foto: Jørn Olav Løkken)
I årets rekordtørre sommer er spruteflaske med vann et viktig verktøy for å få liv i – og dermed kunne artsbestemme - små, tørkeutsatte levermoser. (Foto: Siri Lie Olsen)
I årets rekordtørre sommer er spruteflaske med vann et viktig verktøy for å få liv i – og dermed kunne artsbestemme - små, tørkeutsatte levermoser. (Foto: Siri Lie Olsen)
Kamera med fisheye-linse er ikke bare et morsomt leketøy. Vi bruker det for å ta bilde av trekronene og beregne hvor stor andel av himmelen de dekker. Har skogen blitt tettere eller åpnere siden sist? (Foto: Jørn Olav Løkken)
Kamera med fisheye-linse er ikke bare et morsomt leketøy. Vi bruker det for å ta bilde av trekronene og beregne hvor stor andel av himmelen de dekker. Har skogen blitt tettere eller åpnere siden sist? (Foto: Jørn Olav Løkken)

Det er siste dag
jeg er litt bak
Jørn og Mari
...sniker meg til å spise
Ei og annen --
delvis frostskadd molte
Vi er i Dividalen
det er siste dag
De tolv siste ruter
For -- Jørn, Vegard, Mari og meg
Det er noen skyer -- litt grått
Men skyer er tett
og mosene flagrer
med stor-blad og amfigastrer
Og skogsnelle, engsnelle -- sneller
med kransene sine
Og alle Troms' fjell
de fjeller seg sykt
Og dividalsfuru...hun står der...enn skrår seg
Vi ligger der stille
vi mose-noterer -- vi rå-observerer
Vi er mindfullness-mose-junkis!
En fotturist kommer forbi
en inntrønder-same. En bobilturist
en enslig klegg
Ingen mygg? Nei ikke ei eneste vingeskutt ei
En bjørn, fjorten jern
og en svinsende fjellrev -- de ser oss ikke
det samme med oss
Vi ser bare mose
har nesa i bakken -- og nothing i nakken
Men fjellene logrer
og urgamle furutrær rauter
Og skjemaer brøler: Kryss meg! Kryss meg!
...og alle får sitt
Vi er jo tross alt
i dalenes daleste fjelldal
I sykt-pene, stygg-vakre -- Dividal!

Dikt av Anders Often

Frodig bjørkeskog i Øvre Dividal nasjonalpark. (Foto: Mari Jokerud)
Frodig bjørkeskog i Øvre Dividal nasjonalpark. (Foto: Mari Jokerud)

Mer informasjon om TOV finner du her.

Feltrapport fra årets lavregistrering på trær finner du her