Det er ikke størrelsen det kommer an på

Ikke spiller de fiolin, og ikke er de gresshopper. Verdens mest høylytte dyr er derimot en tege som spiller med kjønnsorganet... (Illustrasjon: Colourbox)

Tekst: Anne Sverdrup-Thygeson

De ørsmå buksvømmerne av slekta Micronecta er verdens mest høylytte dyr – om vi justerer for størrelse. Og hvordan klarer disse millimeterstore akvatiske insektene denne bragden? Hold deg fast – de gnir penis mot magen, og det hele funker som en slags fiolin. Bortsett fra at lyden, under vann, er på nivå med en passerende motorsykkel.

Det er mange måter å gjøre seg lekker på - for damene, altså. De små hann-buksvømmerne (en vannlevende tege) av slekta Micronecta satser på kjærlighetsserenader. Men hvordan? Fiolin er utelukket. Det krever en fingerspitzgefühl som er uoppnåelig når man går gjennom livet med padleårer til hender. Ikke fins de i så små utgaver heller - vi snakker tross alt om insekter på størrelse med et grovmalt pepperkorn. For ikke å snakke om at livet tilbringes under vann, fra fødsel til død.

Den lille buksvømmeren spiller isteden på seg selv. Med magen som strenger og penis som fiolinbue. Vi snakker her om en fiolinbue på tykkelse med et menneskehår. Likevel er disse småinsektene verdens mest høylytte dyr, per vekt.

For et par år siden stilte et forskningsteam opp med undervannsmikrofoner for å feste sangen til Micronecta scholtzi til bånd. Det første bootleg-opptaket av buksvømmer-serenader var et faktum. Ok, vi hørte det aldri på VG-lista, men det ble en hit på sitt vis. Det viste seg nemlig at disse smådyra, med sin musikalske penis, sprengte alle grenser for fornuftig lydproduksjon.

Hele 99 desibel fra et krek på to usle millimeter – det tilsvarer lyden av et symfoniorkester fra første rad. Forskerne har ingen fullgod forklaring på hvordan de får det til, men mistenker at det hele er drevet fram av en slags kjekkas-konkurranse som har løpt løpsk. Slik som med påfuglhannens hale. For dersom det er slik at de buksvømmerne som «synger» høyest, får flest damer, og det ikke er noen klare ulemper med skrålet (som at du også har økt sjanse for å bli spist av et rovdyr), ja så tar det bare litt av... Og selv om mye volum forsvinner i overgangen til luft, så høres sangen deres også godt på land.

Også i Norge har vi arter av denne slekta. Micronecta minutissima – navnet betyr «den bittelille mini-svømmeren» – er rødlistet som sterkt truet og bare funnet på fem vannlokaliteter i Norge. Slektningen Micronecta poweri, derimot, er relativt vanlig, og er funnet både på Østlandet, Vestlandet og opp til Trøndelag. Så skulle du ha lyst til å høre en spesiell kjærlighetssang, får du finne deg et vann og lytte godt. Og tenke på at det kanskje er like greit at vi mennesker synger våre kjærlighetssanger med stemmebåndene i stedet…

Den lille, men høylydte buksvømmeren Micronecta scholtzi. Foto fra Sueur et al. (2011).


Kilder:
Sueur J, Mackie D, Windmill JFC (2011). So Small, So Loud: Extremely High Sound Pressure Level from a Pygmy Aquatic Insect (Corixidae, Micronectinae). PLoS ONE 6(6): e21089. http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0021089

 

Info, bilder og lydfiler: http://www.bbc.co.uk/nature/13958630


Fransk video: https://www.youtube.com/watch?v=685An7TzNJU


Om slekta i Norge: http://data.artsdatabanken.no/ScientificName/109545


Fine foto av Micronecta: http://www.microcosmos.nl/bugs2/lbmn01.htm


Lydfil: http://www.microcosmos.nl/div/mn.mp3

Powered by Labrador CMS