Persontilpasset behandling av hjertesykdom i fremtiden

I persontilpasset medisin baseres ikke beslutninger på pasientens observasjoner og symptomer, men på særtrekk ved pasientens arvemateriale og biokjemiske forhold. Nye metoder tillater oss å oppdage molekylære endringer som fører til sykdomsutvikling og progresjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
I persontilpasset medisin baseres ikke beslutninger på pasientens observasjoner og symptomer, men på særtrekk ved pasientens arvemateriale og biokjemiske forhold. Nye metoder tillater oss å oppdage molekylære endringer som fører til sykdomsutvikling og progresjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Til tross for utallige hjertemedisiner og avanserte operasjoner, er sykdommer i hjertet årsaken til nesten halvparten av alle dødsfall i verden.  Nå jobber forskere med persontilpasset behandling av hjertesykdom - en ny tilnærming til behandling.

Tekst: Aurelija Abraityte, stipendiat ved Institutt for Indremedisinsk Forskning, Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, KIT. Thor Ueland sin gruppe (http://www.ous-research.no/ueland/).

Hvorfor dør fortsatt så mange av oss av hjertesykdom? Medisinsk behandling tar i dag sikter på å behandle symptomene, og ikke årsaken, til hjertesykdommen. Hittil har man tatt utgangspunkt i at pasienter med de samme symptomene lider av samme sykdom. Derfor har pasientene fått samme behandling.

Men pasienter som er diagnostisert med samme hjertesykdom, responderer ofte svært ulikt på de samme medikamentene. Noen pasienter har nytte av behandlingen, mens andre forblir upåvirket.

Mange faktorer kan påvirke behandlingseffekten, blant annet sykdomsårsaken, alder, kjønn, livsstil og atferd. Vi vet i dag lite om hvilke medisiner som er best for en bestemt pasient. Det innebærer at legene foreskriver mange ulike legemidler før de finner ut hvilket medikament som gir effekt. Hittil har vi rett og slett ikke forstått årsakene til hjertesykdomgodt nok for å kunne behandle den effektivt.

Forskning gjør persontilpasset medisin mulig

Tenk deg at din mor får hjertesvikt. Hva ville du gitt for at legen kunne forutsi nøyaktig hvilken medisin som virker best for henne? Hvilken dose som er nok til å behandle sykdommen med minst mulig bivirkninger? Og hvilke inngrep som er nødvendige for å unngå hjertekirurgi og likevel redde livet hennes?

Vi snakker om persontilpasset medisin - en ny tilnærming til behandling. En skreddersydd behandling der hver pasient får riktig mengde av det riktige medikament til rett tid.

I persontilpasset medisin baseres ikke beslutninger på pasientens observasjoner og symptomer, men på særtrekk ved pasientens arvemateriale og biokjemiske forhold. Nye metoder tillater oss å oppdage molekylære endringer som fører til sykdomsutvikling og progresjon.

I dag kan vi undersøke pasientens gener og proteiner for å identifisere molekylære mønstre ved ulike typer hjertesykdom. Mønstrene kan vi bruke til å diagnostisere og klassifisere sykdom på en annen måte som fører til mer effektive behandlingsbeslutninger for den enkelte pasienten.

Forskningsgruppen jeg tilhører, arbeider med å identifisere fellesendringer som oppstår hos pasienter med hjerte- og karsykdommer, og som ikke finnes hos friske. I fremtiden kan disse fellesendringene slå ut på enkle blodprøver og dermed gjøre persontilpasset medisin lett tilgjengelig. Disse testene vil gi mer informasjon om pasienten. Da blir det enklere å velge beste medisin. Det blir lettere å forutsi hvilke pasienter som sannsynligvis har alvorlig sykdom eller får et hjerteinfarkt som vil føre til behov for hjerteoperasjon.

Biomarkører gir oss informasjon om sykdomstilstand

I mitt doktorgradsarbeid studerer jeg tusenvis av hjertesviktpasienter for å identifisere hva de har til felles, og hvordan de skiller seg fra friske.
 Målet er å identifisere nye biomarkører som kan gi oss informasjon om hjertetransplanterte pasienter. En biomarkør kan være alt som bidrar til å forebygge, diagnostisere eller behandle en sykdom. For eksempel er kroppstemperatur en biomarkør og blodtrykk og kolesterolverdier er biomarkører for hjertesykdom. Enda mer interessant blir det å utvikle biomarkører som kan fortelle oss hvilken medisin som er best for en bestemt pasient og hvordan deres sykdom kommer til å utvikle seg. Vil pasienten få en mild sykdom, er sjansen for å utvikle hjerteinfarkt i fremtiden høy, eller vil pasienten trenge hjerteoperasjon

Når en person har hjertesvikt, er det fordi hjertet er veldig svakt, og ikke i stand til å pumpe nok blod til å forsyne kroppen. Som følge av dette blir hjertemuskelen større og større, og prøver å kompensere for manglende styrke. Samtidig forekommer tallrike endringer i cellene i hjertet. Hjertet og kroppen begynner å produsere store mengder av visse proteiner. Noen gener i cellene blir meget aktive, mens andre blir skrudd av helt.

Den gode nyheten er at vi kan måle en rekke av disse endringene i pasientens blod og bruke dette til å ta bedre beslutninger om behandling.