Saken er produsert og finansiert av Fafo - Les mer
Å motta sosialhjelp har ifølge tidligere forskning vært en kilde til stigmatisering og mistillit til hjelpeapparatet.

Mindre skam med sosialhjelp blant unge

Stigma og marginalisering synes å være mindre utbredt etter Nav-reformen.

8.7 2016 04:00

Risikoen for å havne «på sosialen» har tradisjonelt utløst en fryktelig skrekk blant mange. I rekken av offentlig stønader er nemlig sosialhjelp kun ment for dem som ikke har rett på mer framtidsrettede ytelser som dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller støtte til utdanning.

Sosialhjelp er kort sagt den siste redningsplanken for å hindre ren økonomisk nød.

Å motta sosialhjelp har ifølge tidligere forskning vært en kilde til stigmatisering og mistillit til hjelpeapparatet. Det har også framstått som en blindgate når målet var å skaffe seg egen arbeidsinntekt. Du rykker ned til å bli en «sosialklient», et stempel som har gitt grobunn for ytterligere marginalisering i en allerede sårbar posisjon.

Dette stigmaet synes nå å være på retrett – iallfall blant de yngste – ifølge Fafo-forsker Magne Bråthen.

Sammen med kollegene Lise Lien og Roy A. Nielsen, samt NOVA-forsker Christer Hyggen,står han bak Fafo-rapporten Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene på oppdrag for KS.

– Mange Nav-veiledere vi har snakket med, gir uttrykk for at dette stigmaet har blitt dempet. Når en ung person kommer til Nav-kontoret, blir sosialhjelp i større grad vurdert som bare én av flere ytelser du kan ha rett på, oppsummerer Bråthen.

– Burde se utgiftene som investering

Den formelle endringen av navnet på ytelsen, fra «sosialhjelp» til «stønad til livsopphold», har trolig bidratt til denne endringen. Den viktigste forklaringen for holdningsendringen er likevel organisatorisk og rent praktisk.

Før Nav-reformen, som ble rullet ut fra og med 2006, var sosialkontoret, trygdekontoret og arbeidskontoret tre adskilte enheter. De kunne i tillegg være fysisk lokalisert langt fra hverandre. Etter sammenslåingen skal imidlertid mottakere av sosialhjelp, pensjon, helserelaterte ytelser og foreldrepenger trekke kølapp fra samme maskin.

Alt dette gjør at sosialhjelp framstår mer som ett av flere tilbud om hjelp og støtte.

At sosialhjelp har blitt normalisert, kan kanskje skape bekymring for kommunene som ønsker å senke utgiftene.

– I noen tilfeller burde kommunene se på disse utgiftene som en investering. Sosialhjelp kan være til hjelp for å få unge i en vanskelig situasjon videre mot en selvhjulpen tilværelse. Om de lykkes med dette, vil jo virkelig kostnadene senkes, påpeker Bråthen.

Styrkende paraply

Denne investeringstanken har da også blitt styrket ved at saksbehandlerne i Nav har fått mulighet til å se de unges behov og muligheter i en større sammenheng.

De unge mottakerne av sosialhjelp får tilgang til alle verktøy og tiltak som finnes under Nav-paraplyen, blant annet saksbehandlernes kunnskap om og kontaktflate ut mot arbeidsmarkedet, utdanningsinstitusjoner og helsevesen.

Muligheten for en bredere innsats kan altså bety at mottak av sosialhjelp ikke lenger behøver å være forbundet med risiko for varig marginalisering.

– For de unge mottakerne av sosialhjelp som står nær arbeidslivet, kan sosialhjelp ses på som et virkemiddel for å få dem over i jobb. Da kan ytelsen være en måte å bekjempe marginalisering, sier Magne Bråthen.

Foreslår egen ungdomsstøtte

Sosialhjelp skal være et siste økonomisk sikkerhetsnett. Enkelte Nav-kontorer bruker imidlertid ytelsen svært bredt for å kunne hjelpe de unge, for eksempel som støtte gjennom et utdanningsløp.

Andre vil kanskje forsøke å styre de unge over på andre ytelser – selv om dette kan virke mot sin hensikt.

– Vi har vært redd for at unge sluses for eksempel inn i et «helseløp» – at de nærmest får prakket på seg en diagnose slik at de kan overføres til arbeidsavklaringspenger. For å unngå dette kan vi vurdere å innføre en egen ytelse rettet kun mot unge, råder forskeren.

Referanse: 

Magne Bråthen, mfl. Unge sosialhjelpsmottakere i storbyene, rapport Fafo, 2016. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.

Hjernen får karakteristiske trekk allerede før symptomene melder seg, ifølge en ny studie.

Hvalen som døde med magen full av plast har fått mange til å tenke miljø. En ny studie viser hvordan vi kan lære barn i barnehagealder om miljøvern.