Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer

Mars-meteoritter er over fire milliarder år gamle

Stadig faller meteoritter ned til jorden. Nå har norske forskere funnet hvor på Mars de stammer fra og hvor gamle de er.
7.3 2014 05:00


3D-bilde av Mojave-krateret på Mars hvor shergottitt-meteorittene stammer fra.

Meteoritter fra Mars har vært kjent siden 1980-tallet. Den største gruppen av Mars-meteoritter kalles shergottitter.

Forsker Stephanie Werner og hennes team ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk ved Universitetet i Oslo har nå identifisert krateret som disse shergottittene ble slått løs fra.

Truffet av gigantisk stein

– Kildeområdet på Mars ble sannsynligvis truffet av et steinlegeme med en diameter på cirka fem kilometer for rundt tre millioner år siden, sier Werner.

– Bergartsfragmenter som ble revet løs fra Mars den gang avsluttet sin romferd på jordoverflaten for et par tusen år siden.

Funnet omtales denne uken i det internasjonale vitenskapsmagasinet Science.

Det har også vært stor usikkerhet knyttet til alderen på shergottittene. Noen har ment at de er yngre enn 600 millioner år, andre har ment at de er eldre enn 4,1 milliarder år.


Shergottitten på Naturhistorisk museum.

Eldgamle meteoritter

Ut fra meteorittenes funnsted i Mojave-krateret på Mars, kan forskerne fastslå hvordan de er sammensatt i kjemi og struktur, og bestemme hvor gamle de er.

–En langvarig debatt kan avsluttes. Vi kan slå fast at shergottittene er mer enn 4,1 milliarder år, sier Werner.

Den geologiske utviklingen til andre planeter er vanskelig å studere siden feltarbeid ikke er mulig der. 

Men meteoritter som stammer fra andre planeter og som har falt ned på jorda, kan analyseres i laboratoriet og gi unik informasjon. Forskerne kan også her bestemme alder og mineralogi, altså egenskapene til mineralene.


UiO-forsker Stephanie Werner.

Kratertettheten avgjørende

Den eneste metoden for å tidfeste den geologiske utviklingen på steinlignende planeter, er å bestemme kratertettheten på planetoverflaten. Jo flere kratere det er innenfor et området, jo høyere sier vi at kratertettheten er.

Jo høyere kratertetthet, jo eldre er overflaten. Å kalibrere kratertettheter til absolutte aldre er en krevende prosess.

–Men på grunnlag av daterte måneprøver, som ble tatt med tilbake til jorden under Apollo-programmet, kan man lage en modell hvor kraterfrekvens kan relateres til absolutte aldre, sier Werner.

15 meteorittfall i Norge

Shergottitter har fått navnet etter byen Shergotty i India der et meteorittfall ble observert 25 august 1865. Andre Mars-meteoritt-klasser er oppkalt etter området Nakhla i Egypt (nakhlitter) og byen Chassigny i Frankrike (chassignitter).

Et shergottitt-fragment kalt «Zagami» kan studeres i meteorittsamlingen til Naturhistorisk museum (NHM) i Oslo, mens den totale samlingen består av cirka 250 fragmenter.

–De fleste meteoritter er mye eldre enn Mars-meteorittene, det vil si nærmere 4,56 milliarder år, og gir viktig informasjon om solsystemets dannelse, sier Werner.

Det fins 15 kjente meteorittfall i Norge, og de fleste av disse meteorittene befinner seg på Naturhistorisk museum.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Vitensentre – et sted for hodeløs knappetrykking, tråkking og sveiving – eller kunnskap? Nils Petter Hauan har forsket på hvordan skolegrupper kan lære noe.

Støv fra skredet blåste ut i lysende jetstrøm, viser bilder fra romsonden Rosetta.