Grete Waitz vant alt fra 800-meter til maraton i samme sesong, noe som er unikt. Her vinner hun i 1986 New York maraton for åttende gang. (Foto: NTB Scanpix/Dag Bæverfjord)
Grete Waitz (1953–2011)
Løpslegenden Grete Waitz er en av landets fremste idrettsutøvere gjennom tidene.
Hun har betydd svært mye for den internasjonale utviklingen av langdistanseløping for kvinner.
Mest kjent var hun som maratonløper. Hun tok både VM-gull, OL-sølv og hele ni seire i New York Marathon.
Mandag kveld: Oppvarming 4 km + 10 x 150 m bakkeløp + 5 km løping
Tirsdag kveld: 19 km langkjøring (4 min/km)
Onsdag morgen: 13 km langkjøring (4 min/km)
Onsdag kveld: Oppvarming 4 km + 6 x 320 meter fort, (pauser = 2 min) + 4 km løp.
Torsdag morgen: 13.5 km langkjøring (4 min/km)
Torsdag kveld: 13,5 km rask langkjøring (3:45-3:20 min/km)
Fredag morgen: 13,4 km langkjøring (4 min/km)
Fredag kveld: 5 km + sprint 10 x 60 m (innendørs) + 3 km løp
Lørdag morgen: 10 km moderat langkjøring (3:45 min/km)
Søndag morgen: 14 km langkjøring (4:00 min/km)
Søndag kveld: 14 km rask langkjøring (3:45-3:20 min/km)
Totalt: 11 løpsøkter, totalt løpsvolum = 138 km
Eksperter har trukket fram intervalltrening som selve nøkkelen til god kondis. Denne typen trening kan være et godt middel for å komme opp i høy nok puls.
– Andre typer trening som gir samme puls, vil imidlertid gi like gode resultater, ifølge Leif Inge Tjelta, dosent ved Universitetet i Stavanger.
– Mange idrettsutøvere foretrekker å bruke intervalltrening for å komme opp i 85 til 90 prosent av makspuls.
– Grete Waitz kom opp i denne pulsen uten å løpe intervall. Hun foretrakk å løpe raskt hele tiden og bli ferdig med det, sier Tjelta.
– I tillegg til å ha treninger med høy nok puls er det viktig å trene variert og ha dager med treninger som er roligere, fortsetter han.
Våren 2011 sendte Grete Waitz treningsdagbøkene sine til Tjelta. Sammen med intervjuer av Waitz og ektemann og trener Jack Waitz, har dagbøkene dannet grunnlag for forskerenes studie av treningsopplegget hennes.
Mye terskeltrening
Pulsklokke fantes ikke da Grete Waitz var toppidrettsutøver. Pulsen hennes er beregnet ut ifra tid og løpt distanse.
– Grete var veldig glad i å løpe langt. Det var ikke bevisst at vi trente lite intervall, forteller Jack Waitz.
– Hun drev ganske mye med terskeltrening. Den gangen var det ikke like mye oppmerksomhet rundt det som nå, sier Waitz.
Terskeltrening er trening der pulsen ligger opp mot det intensitetsnivået hvor kroppens melkesyrenivå holder seg konstant.
Den høyeste farten du greier å opprettholde i omtrent en time, tilsvarer terskelfart.
Det beste året
Fra 1978 til 1979 løp Grete Waitz mellom 119 og 132 kilometer i uken. – Med tanke på resultatene hennes er nok det mange færre kilometer enn de fleste ville trodd, sier Leif Inge Tjelta, som har studert Waitz’ treningsdagbøker. (Foto: Asbjørn Jensen, Universitetet i Stavanger) (Foto: Asbjørn Jensen, Universitetet i Stavanger)
I en periode i 1978 og 1979 deltok Grete Waitz i 50 konkurranser og vant 48 av dem.
Tjelta og hans forskerkolleger, Espen Tønnessen ved Olympiatoppen og Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole, har konsentrert seg om treningen hennes gjennom dette året.
Waitz sprang da mellom 119 og 132 kilometer i uken. Treningen bestod av to daglige turer med sammenhengende løping og med relativt høy intensivitet, det vil si sjelden over fire minutter per kilometer.
Waitz hadde få treninger med lange intervaller, men trente intensive korte intervaller og sprinttrening en gang i uken.
Annonse
Hun deltok i konkurranser omtrent en gang per uke. Den beste prestasjonen hennes i sesongen 1978/1979 var 3000 meter på 8.31,75, som fremdeles er nordisk rekord.
Referanse:
Tjelta, Tønnessen og Enoksen: «A Case Study of the Training of Nine Times New York Marathon Winner Grete Waitz,» kommer i International Journal of Sports Science & Coaching i januar 2014.
