Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Ble løpsdronning med lite intervalltrening

Intervalltrening er ikke den eneste veien til god kondis. Grete Waitz vant 48 av 50 konkurranser på ett år og trente intervall bare én gang i uken.
19.12 2013 16:11


Grete Waitz vant alt fra 800-meter til maraton i samme sesong, noe som er unikt. Her vinner hun i 1986 New York maraton for åttende gang.

Eksperter har trukket fram intervalltrening som selve nøkkelen til god kondis. Denne typen trening kan være et godt middel for å komme opp i høy nok puls.

– Andre typer trening som gir samme puls, vil imidlertid gi like gode resultater, ifølge Leif Inge Tjelta, dosent ved Universitetet i Stavanger.

– Mange idrettsutøvere foretrekker å bruke intervalltrening for å komme opp i 85 til 90 prosent av makspuls.

– Grete Waitz kom opp i denne pulsen uten å løpe intervall. Hun foretrakk å løpe raskt hele tiden og bli ferdig med det, sier Tjelta.

– I tillegg til å ha treninger med høy nok puls er det viktig å trene variert og ha dager med treninger som er roligere, fortsetter han.

Våren 2011 sendte Grete Waitz treningsdagbøkene sine til Tjelta. Sammen med intervjuer av Waitz og ektemann og trener Jack Waitz, har dagbøkene dannet grunnlag for forskerenes studie av treningsopplegget hennes.

Mye terskeltrening

Pulsklokke fantes ikke da Grete Waitz var toppidrettsutøver. Pulsen hennes er beregnet ut ifra tid og løpt distanse.

– Grete var veldig glad i å løpe langt. Det var ikke bevisst at vi trente lite intervall, forteller Jack Waitz.

– Hun drev ganske mye med terskeltrening. Den gangen var det ikke like mye oppmerksomhet rundt det som nå, sier Waitz.

Terskeltrening er trening der pulsen ligger opp mot det intensitetsnivået hvor kroppens melkesyrenivå holder seg konstant.

Den høyeste farten du greier å opprettholde i omtrent en time, tilsvarer terskelfart.

Det beste året


Fra 1978 til 1979 løp Grete Waitz mellom 119 og 132 kilometer i uken. – Med tanke på resultatene hennes er nok det mange færre kilometer enn de fleste ville trodd, sier Leif Inge Tjelta, som har studert Waitz’ treningsdagbøker. (Foto: Asbjørn Jensen, Universitetet i Stavanger)

I en periode i 1978 og 1979 deltok Grete Waitz i 50 konkurranser og vant 48 av dem.

Tjelta og hans forskerkolleger, Espen Tønnessen ved Olympiatoppen og Eystein Enoksen ved Norges idrettshøgskole, har konsentrert seg om treningen hennes gjennom dette året.

Waitz sprang da mellom 119 og 132 kilometer i uken. Treningen bestod av to daglige turer med sammenhengende løping og med relativt høy intensivitet, det vil si sjelden over fire minutter per kilometer.

Waitz hadde få treninger med lange intervaller, men trente intensive korte intervaller og sprinttrening en gang i uken.

Hun deltok i konkurranser omtrent en gang per uke. Den beste prestasjonen hennes i sesongen 1978/1979 var 3000 meter på 8.31,75, som fremdeles er nordisk rekord.

Referanse:

Tjelta, Tønnessen og Enoksen: «A Case Study of the Training of Nine Times New York Marathon Winner Grete Waitz,» kommer i International Journal of Sports Science & Coaching i januar 2014.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Grete Waitz (1953–2011)

Løpslegenden Grete Waitz er en av landets fremste idrettsutøvere gjennom tidene.

Hun har betydd svært mye for den internasjonale utviklingen av langdistanseløping for kvinner.

Mest kjent var hun som maratonløper. Hun tok både VM-gull, OL-sølv og hele ni seire i New York Marathon.

(Kilde: Store norske leksikon)

Fra Grete Waitz' treningsdagbok:

12.–18. mars 1979:

Mandag kveld:
Oppvarming 4 km + 10 x 150 m bakkeløp + 5 km løping

Tirsdag kveld:
19 km langkjøring (4 min/km)

Onsdag morgen:
13 km langkjøring (4 min/km)

Onsdag kveld:
Oppvarming 4 km + 6 x 320 meter fort,  (pauser = 2 min) + 4 km  løp.

Torsdag morgen:
13.5 km langkjøring (4 min/km)

Torsdag kveld:
13,5 km rask langkjøring (3:45-3:20 min/km)

Fredag morgen:
13,4 km langkjøring (4 min/km)

Fredag kveld:
5 km + sprint 10 x 60 m (innendørs) + 3 km løp

Lørdag morgen:
10 km moderat langkjøring (3:45 min/km)

Søndag morgen:
14 km langkjøring (4:00 min/km)

Søndag kveld:
14 km rask langkjøring (3:45-3:20 min/km)

Totalt:
11 løpsøkter, totalt løpsvolum  = 138 km

Emneord

Saker fra våre eiere

Oslo universitetssykehus

Forskere ved Oslo Universitetssykehus vil automatisere jobben som gjøres av legespesialister i dag. – Flere pasienter vil få mer treffsikker behandling, mener prosjektleder Håvard E. Danielsen.

SINTEF

Renere vedfyring kutter helsekostnader og gir miljøgevinst, ifølge ny rapport.

Nordlandsforskning

Unge lovbrytere risikerer å vente i over ett år før oppfølgingen av dem starter.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Frykt for ryktespredning hindrer mange unge i å søke hjelp for mentale problemer.

NIBIO

De er knøttsmå og blir ofte uglesett, men ikke alle er farlige for miljøet.

Havforskningsinstituttet

Det er konklusjonen etter at forskarar har gått gjennom all tilgjengeleg kunnskap om temaet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.