Saken er produsert og finansiert av Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse - Les mer
Lupus er en sakålt autoimmun sykdom, som betyr at kroppen angriper seg selv. Sykdommen rammer ni ganger så mange kvinner som menn, og slår typisk ut hos kvinner i 20- og 30-årene.

Lupus rammer flere nordmenn enn antatt

Sykdommen lupus er dobbelt så vanlig i Oslo som i Danmark og England. Hvorfor er et stort mysterium.

20.5 2016 04:00

For de som har sett flere episoder av TV-serien House, er lupus det universale svaret på alle medisinske gåter.

I realiteten er lupus en sjelden sykdom, men lege og forsker Karoline Lerang forteller at det er helt naturlig at den eksentriske TV-doktoren leter etter lupus når pasientene hans er uforklarlig syke.

– Lupus kan ramme hvert organ i kroppen, og derfor har alle pasienter forskjellige symptomer, sier Lerang.

Derfor er det også vanskelig å kartlegge hvor mange som har denne typen lupus, kalt systemisk lupus erytematosus. Pasientene kan havne hos nyrelegen, blodlegen, hudlegen, infeksjonslegen eller revmatologen, alt avhengig av hvor sykdommen slår ut først.

I doktorgradsstudien sin ville Lerang derfor kartlegge alle lupuspasienter i Oslo. Hun ville vite hvem de er, hvor mange de er og hva de dør av. Hun fikk seg en del overraskelser.

Dobbelt så mange i Oslo

Lupus er en såkalt autoimmun sykdom, som betyr at kroppen angriper seg selv. Sykdommen rammer ni ganger så mange kvinner som menn og slår typisk ut hos kvinner i 20- og 30-årene.

For å finne ut hvor vanlig sykdommen er, gikk Lerang gjennom alle legejournaler for lupuspasienter som bodde i Oslo mellom 1999 og 2009.

Denne første systematiske kartleggingen av lupus i Oslo viste at det er i overkant av 50 av 100 000 personer som har diagnosen, og at det er tre av 100 000 personer som får diagnosen hvert år. Dette er dobbelt så mange som er funnet i tilsvarende undersøkelser i Danmark og Storbritannia.

– Jeg hadde ikke forventet dette. Dobbelt så mye er ganske mye, forteller Lerang.

Årsaken til denne forskjellen sier kartleggingen ingenting om. Lerang presiserer likevel at genetikken til nordmenn og dansker er svært lik, og at hun derfor tror forskjellen skyldes miljøfaktorer.

Men videre studier må til for å finne ut hva som gjør at miljøet til Oslo-folk gir mer lupus enn miljøet til danskene og engelskmennene.

Dør av hjertesykdom


Karoline Lerang. (Foto: Privat)

Blant lupuspasientene i denne studien levde fortsatt 90 prosent etter ti år med diagnosen. Dette gir bedre utsikter for lupuspasienter enn tidligere. Likevel er det mange med sykdommen som dør tidlig, forklarer Lerang.

– Selv om de lever i ti år med sykdommen sin, er det fremdeles mange tapte leveår fordi noen får sykdommen så tidlig, sier hun.

Ved å sammenligne lupuspasienter med en kontrollgruppe fant hun ut at lupuspasientene hadde tapt ti ganger så mange potensielle leveår før de fylte 60 år, som den øvrige befolkningen.

Denne måten å regne ut levetid på gir en bedre forståelse av hva pasientene dør av i ung alder.

Den viktigste årsaken til redusert levealder for lupuspasienter var ikke sykdommen i seg selv, men hjerte- og karsykdommer.

– Jeg var overrasket over at lupuspasientene døde altfor tidlig. Det som er spesielt, er at de kunne dø av hjerte- og karsykdom så tidlig, før de har blitt 40 år, sier Lerang.

Samarbeid for bedre behandling

Lerang mener at kunnskapen fra doktorgraden hennes kan bidra til å forebygge for tidlig død hos lupuspasienter.

– Det som er litt matnyttig, er at hjerte- og karsykdommer er noe man skal begynne å forebygge i det man får diagnosen lupus, sier hun.

I tillegg mener hun det er viktig at andre legespesialister samarbeider med revmatologen om lupuspasientene fordi revmatologer er vant til å jobbe med autoimmune sykdommer som rammer hele kroppen.

Kartleggingen av alle lupuspasientene i Oslo viste at én av ti pasienter bare hadde vært hos den første spesialisten de ble henvist til. Disse pasientene hadde ofte ikke fått alle de vanlige testene eller medisinene lupuspasienter skal få.

– Jeg synes alle lupuspasienter burde sendes innom revmatologen slik at vi kan se om de har leddhevelser og ta alle de blodprøvene vi pleier å ta. Vi samarbeider om mange pasienter allerede, og det er nok det beste, fastslår Lerang.

Referanser:

K. Lerang, m. fl: Mortality and Years of Potential Life Loss in Systemic Lupus Erythematosus; A population based cohort study, Lupus. Epub, 2014. Sammendrag.

K. Lerang, m. fl: High incidence and prevalence of Systemic Lupus Erythematous in Norway, Lupus, 2012, 12:1362-9. Sammendrag.

K. Lerang, m. fl: Differences between rheumatologists and other internists regarding diagnosis and treatment of Systemic Lupus Erythematosus, Rheumatology (Oxford), 2012, 51(4):663-9.  Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

NTNU

Millioner av dødsfall i verden kunne ha vært unngått hvert år, hvis folk hadde spist store mengder frukt og grønt, viser en ny, omfattende studie. Og man bør kanskje spise enda mer enn dagens anbefalinger om «fem om dagen» for å få størst effekt.

NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Det blir ikke noe grønt skifte uten at jussen også endrer seg, mener forsker. Her er syv måter den kan bidra til bedre miljø.

Statped

Tegnspråk ligner mer på kinesisk enn på norsk. Det betyr at de som bruker begge, må forholde seg til to svært forskjellige språk. Hvordan påvirker det hjernen?

Saker fra våre eiere

NTNU

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

NTNU

Vi tror kanskje at isbjørnangrep er den største faren på Svalbard. Men snøskred tar flere liv enn det bjørnen gjør. Snøskredforskere og teknologer jobber med å finne løsninger på problemet.

Handelshøyskolen BI

Terror er væpnet propaganda og er sjelden eller aldri er en trussel mot stater, hevder professor.