Saken er produsert og finansiert av Veterinærinstituttet - Les mer

Fakta om toksoplasmose og toxoplasma

Bakgrunn:Toksoplasmose (også kalt toxoplasmose) er en sykdom hos dyr og mennesker forårsaket av den encellede parasitten Toxoplasma gondii.
1.8 2008 10:00

Parasitten er utbredt i Norge hos en lang rekke pattedyr, spesielt hos hovedverten katt og mellomverten sau. Katter blir ikke særlig syke, mens hos mellomverter kan sykdommen arte seg som abort.

Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid kan det føre til abort eller alvorlige fosterskader.

Agens og smittemåte

Toksoplasmose forårsakes av den encellede parasitten Toxoplasma gondii som har sitt voksne stadium i tarmen hos kattedyr. Parasittene danner oocyster (mikroskopiske egg) som kommer ut med avføring fra kattene (endevert), og som så kan spises av andre dyr (mellomvert).

I mellomverten utvikles små cyster (blærer – som inneholder mange parasitter) i muskulaturen, og når mellomverten spises av en endevert, utvikles parasittene inne i disse cystene til voksne parasitter igjen.

Mellomverter for T. gondii er mange ulike varmblodige dyr, bl.a. smågnagere, sau og mennesker. Smitte kan også overføres direkte fra endevert til endevert (katt) eller direkte fra mellomvert (for eksempel sau) til mellomvert (for eksempel menneske). Hos mellomverten kan parasitten gi sykdom (toksoplasmose).

Mennesker smittes vanligvis via dårlig varmebehandlet kjøtt fra mellomverter som sau og gris, eller via uvaskede grønnsaker og bær forurenset med toxoplasmaoocyster.

Parasitten dør ved oppvarming (67 ºC) og frysing (-20 ºC).

Forekomst

Toxoplasma gondii er utbredt i Norge hos en lang rekke pattedyr, spesielt hos hovedverten katt og mellomverten sau. Blant hjortedyr er det spesielt rådyr som kan være en viktig mellomvert.

Toksoplasmose hos dyr

De fleste katter smittes i ung alder. De blir ikke særlig syke, og blir raskt immune mot parasitten. Hunder blir ikke syke. Hos andre mellomverter arter sykdommen seg ofte som abort.

Diagnostikk

Prøvemateriale fra dyr undersøkes serologisk eller ved mikroskopi. Det har liten hensikt å teste katter for Toxoplasma da de aller fleste vil være serologisk positive, mens det kun er en liten periode, oftest tidlig i livet, at de er smittefarlige for mennesker (skiller ut oocyster).

Forebygging og kontroll

Det gjennomføres ingen regelmessige systematiske undersøkelser av Toxoplasma hos dyr i Norge. Sykdommen er en gruppe C-sykdom. For å unngå abort hos sau bør katter hindres fra å komme i kontakt med sau.

Det er liten fare for smitte av mennesker ved direkte kontakt med katt, og å kvitte seg med katten under graviditet er unødvendig, men man skal unngå kontakt med katteavføring.

Gravide bør også unngå utilstrekkelig varmebehandlet kjøtt og vaske grønnsaker, bær og frukt godt, samt være nøye med håndvask og kjøkkenhygiene. Videre bør gravide bruke hansker ved hagearbeid. Ved utenlandsreiser bør en være spesielt oppmerksom på disse forebyggende tiltakene.

Toksoplasmose hos mennesker

Symptomer er vanligvis lite spesifikke, men lette forkjølelseslignende symptomer kan forekomme. Hos mennesker med redusert immunforsvar kan det utvikles alvorlig sykdom og død.

Dersom en kvinne smittes for første gang mens hun er gravid kan det føre til abort eller alvorlige fosterskader, men hvis kvinnen har vært smittet tidligere vil hun være immun mot parasitten. Inkubasjonstid er 5 – 21 dager.

Behandling mot toksoplasmose er ikke nødvendig hos friske eller ikke-gravide. Gravide bør oppsøke lege ved mistanke om smitte med Toxoplasma.

Les mer om toksoplasmose hos menneske hos Nasjonalt folkehelseinstitutt www.fhi.no

Hva gjør Veterinærinstituttet

Veterinærinstituttet undersøker prøver fra syke dyr og er nasjonalt referanselaboratorium for Toxoplasma fra dyr. Veterinærinstituttet har også en rådgivende funksjon og foretar faglige vurderinger og risikoanalyser når det er aktuelt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse