Saken er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) - Les mer
Det ser ut til at det ikke er graden av skade som avgjør om en person utvikler høy grad av posttraumatisk stress, men det å være fysisk skadd i det hele tatt. (Foto: Paal Sørensen, Wikimedia Commons)

Moderat fysisk skade ga like mye psykiske traumer som hard skade

Ikke alle som rammes av terrorangrep, blir like hardt skadd fysisk. Ny forskning viser at det er grunn til å tro at ofre med moderat skade likevel trenger tidlig oppfølging på lik linje med de hardt skadde.

3.12 2015 05:00

Ingrid Bugge jobbet som barne- og ungdomspsykiater i psykososialt kriseteam ved Ullevål universitetssykehus og var med på å behandle ungdommene som var innlagt etter terroren på Utøya sommeren 2011.

Den gangen undret hun seg over hvordan de ulike gruppene av fysisk skadde ville klare seg over tid etter slik terror. Nå forsker hun på de overlevende etter Utøya hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

Like mye posttraumatiske stressreaksjoner

Bugge og kollegaene hennes har blant annet sammenliknet graden av posttraumatiske stressreaksjoner mellom de som var alvorlig skadet og derfor sykehusinnlagt, de moderat skadde og de som ikke var fysisk skadd.

Et av funnene fra studien er at de moderat skadde og de alvorlig skadde hadde like høy grad av posttraumatisk stress fire måneder etter terrorhandlingen.

I alt var 325 ungdom med i studien. 23 i gruppen for alvorlig skadde, 37 i gruppen for moderat skadde og 265 i gruppen uten fysiske skader.

– Gruppen med moderat skadde hadde betydelig mer posttraumatiske stressreaksjoner enn gruppen der ingen var fysisk skadd. Vi mener dette tyder på at også moderat skadde er en sårbar gruppe med behov for tidlig, intensiv oppfølging på lik linje med hardt skadde, sier Bugge.

Det ser altså ut til at det ikke er graden av skade som avgjør om en person utvikler høy grad av posttraumatisk stress, men det å være fysisk skadd i det hele tatt.

Forskeren vet ikke om de alvorligst skadde, hadde hatt mer posttraumatisk stress etter fire måneder om de ikke hadde fått oppfølging fra kriseteam da de var innlagt. Studien var ikke laget for å måle det.

Selve skaden er bare en indikator

Hvorfor hadde de skadde mer posttraumatisk stress enn de som ikke var skadd, fire måneder etter?

– Funnene kan tyde på at det ikke kan forklares ut fra selve skaden, forteller Bugge.

Men de unges egne beskrivelser av hva de opplevde, tyder på at de skadde var mer eksponert for selve terrorhendelsene enn de som ikke var fysisk skadd.

– Ikke bare ble de beskutt selv, men de så også flere traumatiske hendelser og mistet flere nære enn de som ikke ble skadd. De var rett og slett mer i kjernen for terrorhandlingene, sier Bugge.

Dette er risikofaktorer som i denne studien henger sammen med økt posttraumatisk stress – sammen med andre faktorer som hvor redde de var underveis, kjønn og ikke-norsk etnisk bakgrunn.

Mindre eksponering og mindre skade

Det er eksponeringen for grufulle handlinger, og ikke selve den fysiske skaden, som ser ut til å gi posttraumatisk stress.

– Fysisk skade er derimot en viktig markør for eksponeringsgrad og derved noe helsevesenet kan bruke for å finne en gruppe som er særlig sårbare for å utvikle ekstra høye nivåer av traumatiske stressreaksjoner i etterkant, forklarer Bugge.

Hun mener helsepersonell ved poliklinikker, legevakt og fastleger bør være klar over at også de med moderate skader kan ha forhøyet risiko for posttraumatisk stress.

– De bør spørre pasientene om hvordan det går med dem, være offensive og henvise til psykisk helsevern, på samme måte som de er observante på de alvorligst fysisk skadde.

Referanse:

Ingrid Bugge mfl: Physical injury and posttraumatic stress reactions. A study of the survivors of the 2011 shooting massacre on Utøya Island, Norway. Journal of Psychosomatic Research, september 2015, doi: 10.1016/j.jpsychores.2015.09.005. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse