Hvorfor er noen kreftceller så motstandsdyktige? Forklaringen kan være at de har beholdt eller skaffet seg egenskaper som vanligvis hører til stamcellene.
Krauss og kollegene er spesielt interessert i signaler som styrer stamcellenes aktivitet. (Foto: Shutterstock)
Stamceller
Forskningsrådets program for stamcelleforskning har som mål å utvikle kompetansen innenfor forskning på stamceller med sikte på behandling av alvorlig og kronisk syke pasienter. Da programmet startet for 10 år siden gikk stamcelle-debatten høyt.
Kreftceller med stamcellegenskaper
Hvorfor har enkelte kreftceller mange stamcelleegenskaper?
Forklaringene kan være mange. Kanskje er utgangspunktet stamceller som har utviklet seg til kreftceller i stedet for kroppsceller på grunn av dårlig regulering.
En annen mulighet er at ferdig utviklede kroppsceller har gått tilbake i modningsprosessen, fått flere og flere stamcelleegenskaper og derfra utviklet seg til kreftceller.
– Det ser ut til at enkelte kreftceller har tilegnet seg flere av egenskapene som man vanligvis finner i stamceller, forklarer Stefan Krauss, forsker ved Oslo universitetssykehus.
Stamceller er robuste og har en enestående evne til å beskytte seg selv. Når kreftceller også tilegner seg slike egenskaper, er det ikke rart at de blir vanskelige å få has på.
Signalkontrollen svikter
Krauss og kollegene er spesielt interessert i signaler som styrer stamcellenes aktivitet. Ett av disse signalene kalles på fagspråket Wnt/β–catenin, og finnes i mange typer stamceller.
– Vi, og andre, har funnet ut at dette signalet er overuttrykt i mange kreftceller, og spesielt i kreftceller som har flere stamcellelignende egenskaper sammenlignet med vanlige kreftceller, forklarer Krauss.
Signalveien for Wnt/β-catenin har mange kontrollmekanismer som skal sikre at det alltid er riktig mengde av signalet i cellen. Av og til svikter kontrollen og resultatet kan altså bli spesielt aggressive og motstandsdyktige kreftceller.
I gang med museforsøk
Dette er en stor utfordring, men Krauss og kollegene ser også på det som en mulighet. Hvis man klarer å kontrollere Wnt/β-catenin-signalet i kreftcellene, kan man kanskje greie å endre kreftcellenes egenskaper.
Oslo-forskerne har funnet og videreutviklet et molekyl som klarer å redusere Wnt/β–catenin i en del kreftceller. Molekylet testes nå i mus.
– Vi har sett at molekylet har en betydelig virkning på enkelte krefttyper og fører til at kreftcellene ligner mindre på stamceller og mer på differensierte celler. Dermed ser det ut til at de også blir mer mottakelige for tradisjonell behandling, forklarer Krauss.
Han understreker imidlertid at det er viktig å ha realistiske forventninger.
– Kreftceller er svært heterogene, altså ulike. Det er også stor variasjon både mellom ulike kreftformer og mellom pasienter med samme type kreft, påpeker Krauss.
Stamceller er robuste og har en enestående evne til å beskytte seg selv. (Foto: Shutterstock)
Uheldig for stamcellene?
En tilleggsutfordring er at molekylet også kan påvirke stamceller. Hva det betyr og om det er uheldig, kan ikke forskerne svare på ennå.
– Dette er et nytt behandlingsprinsipp, og vi må ta skritt for skritt for å se hva som skjer både i kreftcellene og i stamcellene. Eventuelle bivirkninger i stamcellene må veies opp mot de positive virkningene på kreftcellene, sier Krauss.
Han forteller at de er i diskusjon med to store internasjonale farmasøytiske firma for å videreutvikle molekyler med hensyn til uttesting på mennesker.
