Dag Trygve Truslew Haug tilhører gruppen av yngre forskere som tidlig ble synlige. Han ble i 2002 tildelt H.M. Kongens gullmedalje for yngre forskere for doktoravhandlingen. Årets vitenskapelige pris fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab innenfor humaniora er nok en bekreftelse på at vi har å gjøre med et forskertalent.
I doktoravhandlingen argumenterer Dag Trygve Truslew Haug for at årsakene til det spesielle språket i Iliaden og Odysseen må finnes i den muntlige diktertradisjon før Homer.
Avhandlingen er en analyse av noen trekk ved Homers språk, med forsøk på å bestemme dem i tid og rom. Du finner avhandlingen her.
Haug ble i 2002 tildelt et postdoktorstipend ved Universitetet i Oslo, og er i år blitt tilsatt som førsteamanuensis i latin. Mens doktoravhandlingen lå i grenselandet mellom historisk språkvitenskap og gresk filologi, står postdoktor-prosjektet i skjæringspunktet mellom moderne lingvistikk og latinsk språkvitenskap.
Vi treffer Dag Haug nå på hans kontor ved Senter for grunnforskning som holder til på loftet i Vitenskapsakademiet på Drammensveien.
De gode pedagogenes betydning
I ett år av tiden som post.doc.-stipendiat skal Haug ha kontor her blant en internasjonal gruppe lingvister. Under ledelse av professor Jan Terje Faarlund er han med i et prosjekt som har som formål å etablere nye teorier, og finne frem til prinsippene og mekanismene for hvordan språk endrer seg over tid.
- Når ble interessen for språk første gang vekket?
- Jeg bodde noen få år som barn i Frankrike og senere gikk jeg på fransk gymnas. Det var en inspirerende latinlærer på denne skolen som først vakte min interesse for klassiske språk, sier Haug.
Fritidssysler
En av de mindre oppgavene Haug sysler med på fritiden er en oversettelse av filosofen Theophrastus´ (fra øya Lesbos) bok Karakterer.
Dette er en samling av 30 korte karakteristikker av forskjellige mennesketyper, som kanskje var å treffe i Athens gater mot slutten av det fjerde århundre før vår tid. I møte med min nyfikenhet blir Haug noe brydd:
- Det er kanskje heller ikke nødvendig å lage et stort poeng av denne oversettelsen, siden det tross alt bare er en hobby, og dessuten ei svært lita bok, sien han.
Jeg henvises til en eldre oversettelse på nettet, med kapitteloverskriften “Smiger”.
- De fleste filologer gir først ut oversettelser sent i livet. Hvordan er det med deg, kunne du tenkt deg å gå løs på større oppgaver, slik som Iliaden eller Odysseen?
- Hvilken greskfilolog ville ikke drømme om det? Eirik Vandviks og Peter Østbyes oversettelser står seg fremdeles svært godt, men en gang i fremtida må det jo lages nye.
Annonse
Indoeuropeisk språkvitenskap
- Har du også andre interessefelt?
- Jeg er interessert i indoeuropeisk språkvitenskap, det vil si de indoeuropeiske språkenes utvikling fra de var ett felles språk rundt 3000 f.Kr. til i dag. Jeg er særlig opptatt av de klassiske språkene (gresk og latin), men det morsomste med slikt arbeid er at man kan se så mange historiske likheter mellom språk som i dag er, og allerede før Kristus var, svært forskjellige.
- Indoeuropeisk språkvitenskap er for øvrig noe som ser ut til å vekke interesse igjen i dag, etter en liten “downperiode”.
Universitetet i Oslo trenger folk som Haug, som på samme tid er nyskapende forskere og som utad makter å målbære betydningen av de fagfeltene de står ansvarlige for.
Det er viktig å ta vare på den “smale”, men verdifulle, kompetansen som Dag Haug, og andre ved de mindre språkfagene, forvalter. Den kan ikke måles i kroner og øre.
På spørsmål om også hans partner driver med forskning, sprekker ansiktet opp i et stort smil:
- Nei, hun er musiker, men vi snakker mye fag sammen, sier han. Det er kanskje ikke så rart. Musikalitet og språksans står hverandre ikke så fjernt når det kommer til stykket.
