Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Selv om norske barn begynner tidlig med engelsk, lærer de lite det første skoleåret.

Engelsklærere kan for lite engelsk

Norske barn lærer ikke engelsk i første klasse, selv om de har halvannen time engelskundervisning i uka. - Lærerne må snakke engelsk i stedet for norsk i engelsktimene, mener forskere.

2.3 2015 10:15

– Når vi sender barn på skolen, forventer vi at de skal lære noe. Vi bruker av deres tid, og da må vi gjøre en innsats.

Det sier Mila Dimitrova Vulchanova. Hun er professor i engelsk lingvistikk og leder NTNUs språklaboratorium der hun forsker på hvordan barn tilegner seg og forstår språk.

Hun forteller at det er bred enighet i Europa om at barn bør begynne tidlig å lære fremmedspråk, og i Norge ble engelsk som andrespråk innført i første klasse allerede i 1997. Men selv om norske barn begynner tidlig med engelsk, lærer de lite det første skoleåret.

– En av våre masterstudenter tok opp ordene en førsteklasse lærte på et helt skoleår og fant ut at barna lærte lite engelsk på det året. Faktisk glemte barna ordene fra én uke til neste. Det fikk oss til å stille spørsmål ved innlæringen av engelsk. Hvordan kan den bli bedre?

Ingen framgang

Det var utgangspunktet for doktoravhandlingen til førsteamanuensis Anne Dahl. Hun fant ut at lite engelsklæring det første året av skolen skyldes lite eksponering for språket. Førsteklassingene hører rett og slett for lite engelsk.

– Jeg testet en normal førsteklasse på en god skole, og det var ingen målbar fremgang i løpet av ett år med engelsk. Samtidig fikk jeg en annen klasse på en annen skole til å øke eksponeringen litt, uten å gjøre endringer i læreplanen. Jeg fikk dem til å snakke engelsk i engelsktimene, og det er det faktisk ikke mange som gjør. I tillegg snakket de litt engelsk utenom engelsktimene, forteller Dahl.

Disse enkle grepene hadde stor effekt.

– Barna ble bedre til å lære ord, og de ble spesielt flinke til å oppfatte ord de hadde lært når de hørte noen snakke engelsk og få mening ut av hele setninger.

– Med forholdsvis liten innsats fikk man altså svært gode resultater i klasserommet. Man må jo ha en lærer som er i stand til å gjøre det, men det var ikke store endringer i måten de gjorde ting på, sier Dahl.

Varig effekt

Noen år etter at Dahl testet disse klassene, dro to av Vulchanovas masterstudenter tilbake og testet engelskinnlæringen deres på nytt. Klassene var da kommet til fjerde trinn. Klassen som fikk mer eksponering for engelsk, sluttet med det etter andre klasse fordi de fikk ny engelsklærer. Da fortsatte de heller med vanlig engelskundervisning. Klassen skilte seg likevel fra de andre klassene på ett viktig område.

– Det var ingen vesentlig forskjell på vokabularet sammenlignet med andre klasser, så på det området hadde de mistet forspranget. Men de hadde mye bedre språkforståelse av engelske tekster, forteller Vulchanova.

Det betyr at barna fikk en varig effekt av de to første årene med ekstra eksponering for engelsk.

– Dette understreker at språkkunnskap er mye mer enn å kunne ord i isolasjon. Man må kunne skape mening i setninger og tekster, og det må man eksponeres for. Hvis vi ser på lærebøker og strategier i norsk skole er det veldig ordfokusert. Men språk er så mye, mye mer enn det, og det trenger vi å ha større fokus på, sier Dahl.

Hun mener lærerne trenger større kunnskap om språklæring og større engelskkompetanse.

– Jeg tror egentlig at mange engelsklærere i første klasse er veldig flinke å snakke engelsk, de fleste nordmenn er jo det, men de må tørre. Det er jo ikke farlig om de sier litt feil.

– Det er ikke slik at unger plukker slike feil hos de voksne i særlig grad. Men mange lærere bekymrer seg for å måtte snakke engelsk og snakke det på en måte som gir mening for ungene. De trenger trygghet for å tørre å snakke, sier Dahl.

– Må inn i lærerutdanningen

Derfor mener forskerne at engelsk burde være et obligatorisk fag i utdanningen av grunnskolelærer. Det er det ikke i dag. Hvis lærerstudentene velger engelsk, går det på bekostning av andre fag, og det er grunnen til at få lærere har engelsk tror Dahl. 

– Å gjøre engelsk obligatorisk tror jeg kan være et viktig første steg. I ungdomsskolen må man jo ha minst 60 studiepoeng i det faget man skal undervise i, men det er en eller annen rar idé om at det ikke er så nøye om man kan noe når man underviser seksåringer.

– Studentene trenger også mer kunnskap om språkutvikling generelt i grunnskolelærerutdanningen. Få program inneholder nemlig slike emner. Vi har det i vår femårige lektorutdanning på NTNU, men her utdanner vi jo lærere som stort sett underviser på høyere nivå. Det er synd for de kan jo mye om språkutvikling, sier Vulchanova.

Selv de studentene velger engelsk i grunnskolelærerutdanningen får ikke nok studiepoeng i faget, mener Dahl. De fleste tar bare 30 studiepoeng.

– Du skal lære både engelsk språk, litteratur og kultur på de 30 studiepoengene, og da er det begrenset hvor mye tid du har til å lære om språktilegnelse, sier hun.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse