– Det er litt rart å høre seg selv snakke, men jeg blir vel vant til det, sier universitetslektor Laila Oskarsson.

Hun smiler og snakker samtidig som hennes egen stemme kommer ut fra høyttalerne på datamaskinen som står på bordet foran henne. Det er første gangen hun hører det ferdige produktet – snakkeprogrammet som gjør at all nordsamisk tekst som kan vises på en dataskjerm, også kan leses høyt av maskinen.

«Elektrovnnalaš lohkanveahki almmuhuvvo davvi sámegielas dán gaskavahkku», leser maskinen fra nettavisen avvir.no. Det betyr: «Elektronisk lesehjelp publiseres på nordsamisk kommende onsdag.»

Helt fantastisk

Sammen med UiT-lektoren sitter studentene som tar årsstudium i samisk ved UiT – Norges arktiske universitet. I dataprogrammet heter Lærer-Lailas stemme «Elle».

– Da jeg prøvde en tidlig versjon av programmet hjemme, kjente ungene igjen stemmen min med en gang, sier Oskarsson.

Det samme gjør studentene som hører den kunstige lærerstemmen lese hele avisartikkelen om nyheten.

– Det er jo helt fantastisk. Nå kan vi høre hvordan ordene skal uttales, og vi ser hvordan de skrives, sier Therese Alvestad.

– Dette blir veldig nyttig for oss. Nå kan vi lytte mer til samiske tekster, og det blir ekstra kjekt å ha til neste år, når jeg ikke har deg som lærer mer og blir å savne stemmen din, sier Inga Lillevoll.

• Les også: Samisk tastatur gir håp for truede språk

Undervisning

– Dette blir et verdifullt verktøy i språkundervisningen, sier førsteamanuensis Berit Anne Bals Baal ved Institutt for språkvitenskap ved UiT.

Hun har bidratt med språkkunnskap helt ned på minste språklydnivå og har ikke tall på hvor mange timer hun og Oskarsson har vært i lydstudio for å jobbe med korrekt uttale på enkeltlyder.

– Jeg må innrømme at jeg faktisk ikke trodde dette var mulig da jeg hørte om det første gang, sier Baal.

Hun gleder seg til å ta programmet i bruk allerede til høsten, både på skrivekurs for voksne morsmålsbrukere og på en femårig lærermaster for 5.–10. trinn med nordsamisk som fremmedspråk som en integrert del av utdanningen.

Endelig

– Programmet åpner for mange muligheter når det gjelder undervisning, ikke minst for de generasjonene som aldri fikk lese- og skriveopplæring i sitt eget morsmål. Nå kan de endelig få muligheten til å forstå de vanskelige overgangene mellom tekst og tale, sier prosjektleder Sjur Moshagen.

Før undervisning i samisk ble en lovfestet rett på 1990-tallet, gikk tusenvis av samisktalende ut av skolen uten å kunne lese eller skrive morsmålet sitt. Nå kan de få programmet helt gratis via Sametinget eller UiT.

Ved hjelp av et skjermleserprogram kan datamaskinen lese all nordsamisk tekst som er elektronisk; e-poster, nettaviser, informasjon fra kommunen eller sosiale medier.

Stor dag

Også sametingspresident Aili Keskitalo mener tekst-til-tale-programmet vil bli et fantastisk verktøy. Sametinget har finansiert utviklingen av programmet, som har blitt til i samarbeid mellom Sametinget, UiTs språkteknologiske miljø Divvun og Giellatekno, og svenske Acapela Group. Sistnevnte har programmert og digitalisert alle de forskjellige nordsamiske ord- og språklydene.

– Det er en stor dag for oss i dag, og jeg tror at dette kommer til å bety mye for enkeltpersoner, næringslivet og for institusjoner, sier sametingspresidenten.

• Les også: Bygger samisk som forskningsspråk

Og hun tror at dette vil gjøre at samisk kan bli et enda mer levende språk blant ungdom.

– Vi strever med å få ungdom til å skrive samisk i sosiale medier. Med mobiltastatur på samisk og snakkeprogrammet på plass, tror jeg at det vil bli mye enklere å bygge nye typer nettverk og kommunisere på samisk, sier Keskitalo.

Ikke lett

Veien fra tekst til tale har ikke vært bare enkel for språkteknologimiljøet ved UiT.

– Samisk har mange flere lyder enn det norske språket, og også på samisk kan ord få forskjellig betydning avhengig av hvilken sammenheng vi bruker dem eller måten vi uttaler dem på. Derfor har det vært veldig viktig å få programmet til å forstå også sammenhengen ordene står i, sier Ritva Nystad, stipendiat ved Institutt for språkvitenskap.

Hun har jobbet med å få dataprogrammet til å bruke de samiske enkeltlydene i riktig sammenheng – og hun er fornøyd med resultatet. Det er også stemmens opphav, Laila Oskarsson.

– Men det kan jo hende at jeg blir trøtt av å høre min egen stemme i undervisningen, sier Oskarsson. Heldigvis finnes det en løsning på det også.

– Går jeg lei, kan jeg bytte til den mannlige stemmen «Biera», sier hun.