Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - Les mer
Intensiv språkstimulering av minoritetsspråklige 5-åringer virker positivt på barnas språkforståelse, ifølge ny studie.

Slik ble minoritetsbarna bedre i norsk

Femåringene ble ikke bare bedre på innøvde ord, men også i språkforståelse, da de fikk ekstra hjelp til å lære seg norsk. 

10.5 2016 09:58

Tidligere forskning har vist at mange minoritetsspråklige som primært snakker et annet språk hjemme enn det som brukes i barnehage eller skole, ofte har svakere begreps- og språkforståelse enn enspråklige barn.

Begreps- og språkforståelse er grunnlaget for kommunikasjon med andre og senere leseforståelse.

Å ha svake språkferdigheter i norsk kan derfor begrense minoritetsspråklige barn både i lek og sosial omgang med andre. Etter hvert kan det også påvirke skoleresultatene. De kan ha et velfungerende dagligspråk, men når man undersøker språket deres grundig, har forskerne oppdaget mangler.

Forskere ved Universitetet i Oslo har nylig publisert en studie som viser at språkforståelsen til disse barna blir bedre når det settes inn spesialdesignede tiltak. 

 – Resultatene kan ha stor betydning for minoritetsspråklige barn. Det er imidlertid viktig å være realistisk når det gjelder størrelsen på effekten. Å få til endring krever innsats over tid, sier Monica Melby-Lervåg, professor ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.

Eske med barnebøker

Hun og stipendiat Kristin Rogde og professor Arne Lervåg har altså undersøkt sammenhengen mellom språkstimulering og språkferdigheter hos femåringer ved norske barnehager. Barnehagekvalitet er i vinden og både de som jobber med barn, og myndighetene etterlyser forskning som viser hva som fungerer best.

Totalt var 115 femåringer som primært snakket et annet språk enn norsk hjemme, med i studien.

Basert på loddtrekning ble barna delt i to grupper. Den ene gruppen fulgte vanlig praksis, mens den andre fikk intensiv språkstimulering. Dette kalles en randomisert kontrollert undersøkelse, som er det som er best egnet til å studere hvorvidt et tiltak virker eller ikke. 

– Vi utviklet et språkstimulerende tiltak, der vi delte ut esker med materiale og instrukser. Esken innholt barnebøker, som «Karsten og Petra»-bøkene, «Gruffalo», «Lille isbjørn» og «Vi drar på bjørnejakt». Barnehagepersonellet fikk veiledning og jobbet med ord, setninger og fortellinger, forteller Melby-Lervåg.

Bedre generell språkforståelse

De som fikk språkstimuleringen, fikk slike tiltak tre ganger i uken i 18 uker. To ganger i uken var barna samlet i mindre grupper på tre til fire barn i 30 til 40 minutter. En gang var hvert av barna i gruppen og en barnehagelærer sammen i 10 minutter.

Barna ble undersøkt med ulike verktøy før tiltaket startet, umiddelbart etter tiltaket og deretter syv måneder etter at tiltaket var avsluttet. Disse verktøyene kartla blant annet språkferdigheter. Kontrollgruppen fulgte vanlig praksis i barnehagen og ble undersøkt på samme tid som tiltaksgruppen.

Det var ifølge forskerne forventet at barna i tiltaksgruppen ble bedre enn kontrollgruppen på de innøvde ordene.

– Men de funnene som vi mener viser effekt av tiltaket, er at barna ble bedre i generell språkforståelse, påpeker Arne Lervåg.

Effekten ga seg utslag i det ekspressive muntlige språket, altså på evnen til å uttrykke seg. Forskjellen mellom tiltaksgruppen og kontrollgruppen vedvarte også over tid, altså syv måneder etter at tiltaket var avsluttet, ifølge Lervåg.

Hun tilføyer at hensikten med tiltaket også var at det skulle være brukervennlig i ettertid. 

–  Tiltaket ble gjennomført uten at noen av barnehagene ble tilført noen ekstra personalressurser. En person hadde hovedansvaret for en gruppe, og en ekstra fikk opplæring og ansvar for å være vikar ved sykdom og lignende. Som oftest var det barnehagelærere som hadde ansvaret for tiltaket. Vi er utrolig takknemlige for innsatsen til barnehagene som var med på dette. De strakk seg langt for å få gjennomført dette opplegget.

Referanse:

Kristin Rogde, mfl. Improving the General Language Skills of Second-Language Learners in Kindergarten: A Randomized Controlled Trial. Journal of Research on Educational Effectiveness, mars 2016. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/19345747.2016.1171935. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse